Retorikkens historie

I høst har jeg vært så heldig å få plass på Grunnkurset i retorikk med Jonas Bakken på Universitetet i Oslo. Kurset går over fem mandagskvelder, og vi er en samling kveldsstudenter med ulik bakgrunn, alle interessert i retorikk. Første kveld fikk vi en innføring i retorikkens historie, et fag fra 400-tallet f. Kr.
Ordet retorikk betyr så mye:
1. Overtalende språkbruk
2. Et fag som studerer og lærer bort overtalende språkbruk
3. En bok om faget retorikk
4. Nedsettende betegnelse på tomme ord og manipulering.

Retorikkens historie Fra de gamle grekerne som var opptatt av retorikk til Obama som har studert retorikk, ser vi at faget både er gammelt og aktuelt. I 2006 innføres det i norskfaget i skolen.

Retorikken oppstod i Syrakus, gresk koloni på Sicilia, tyrannen i Syrakus var styrtet, det ble innført demokrati, alle skulle få si noe, folket ville styre selv gjennom offentlige forhandlinger. Ble ført rettssaker, vesentlig om jordeiendomsrett.
Corax og Tisias gir opplæring i overbevisende talekunst, Corax med de første oppskrifter for å holde tale. Retorikken oppstår altså i et demokrati for at noen trenger å lære det.

Retorikken utvikles som fag i Athen på 400- og 300-tallet f.Kr. Et demokratisk styre med folkeforsamling og retten.
Pnyx var møtestedet:

Retorikken ble perfeksjonert, måtte beherske de rette talekunstene, hvis ikke kunne du bli drept.

Retorikken i Athen: SOFISTENE, bl.a. Gorgias og Protagoras: Lærere som underviste i ulike fag, inkludert retorikk, mot betaling. Sofistene ble kritisert av filosofene, særlig Sokrates og Platon som mente retorikken kan brukes til å manipulere folk til å tro på det som ikke er sant.

<--Aristoteles (384-322f.Kr.) kom med det teoretiske grunnlaget for retorikken og en lærebok i retorikk: Rhetorica.

Den romerske retorikken: Cicero (106-43 f. Kr.),advokat og politiker som levde i den romerske republikkens siste år og skrev dialoger om og lærebøker i retorikk: De oratore, De inventione, Orator.

146 f. Kr: De greske områdene innlemmes i den romerske republikken, og gresk kultur, inkludert retorikken, importeres til Roma. I den romerske republikken var mange retoriske arenaer:
- Senatet og folkeforsamlingene
- Retten
- Begravelser

Julius Cæsar (fra 46 f.Kr.) og Augustus (fra 27 f.Kr.) gjør repubikken om til et eneveldig keiserdømme, og de retoriske arenaer innskrenkes (senatet, folkeforsamlingene, retten osv.) Retorikkfaget beveger seg vekk fra samfunnslivet og går over til å bli brukt hovedsakelig i høyere utdanning, innen litteraturen og i kirken. Kirken bruker retorikkfaget i utdanning av prester, og slik overlever retorikken i mange år.

Den romerske retorikken: Quintilian (35-96 e.Kr.) advokat og den første statslønnede professor i retorikk. Utgav Institutio oratoria , et 12-binds verk om utdanning av talere.
Retorikkens videre skjebne: I middelalderen med lite demokratisk styring ble det få retoriske arenaer, men retorikken overlever i skolen og kirken. I renessansen gjenoppdages antikkens retorikk med hovedfokus på stilistikken.

Etter renessansen:Den moderne vitenskapen kritiserer retorikken slik Platon gjorde, og retorikkfaget er nesten forsvunnet rundt ca år 1800.

Etterkrigstiden: Framveksten av mediesamfunnet, og et språk-og tekstbasert arbeidsliv, fører til større fokus på språklige ferdigheter og retorikken gjenoppdages.

(Fra forelesning med Jonas Bakken, Universitetet i Oslo.)

Sterke verbhistorier

Av sterke verb blir det sterke historier, det er historiene til norskelevane i VG1 eit sterkt prov på. Sterkare kan det ikkje bli. Å lage tekst med dei sterke verba: fare, bere, bryte, bite og finne, må berre bli sterkt.

Tavla var full med a-verbobøyingar som viste kortform i presens og omlyd i preteritum; å bryte - bryt - braut - har brote/i. Tok også med døme på verb som er sterke i bokmål og svake på nynorsk; å hjelpe og å treffe, og skilnaden på å vere og å verte, der elevane ofte blandar bruken av preteritumsforma var (fortid av å vere) med vart (fortid av å verte). Eit råd er å bruke forma å bli - blir - blei - har blitt, for å unngå forma vart i staden for var.

For å gjere det sterkt nok, skreiv elevane kvar si historie med bruk av dei sterke verba vi hadde gjennomgått. Dei fekk frie tøylar til å finne på si eiga historie som dei skreiv inn på faggruppa på Facebook, slik delte dei historiene med kvarandre. Ein sterk verbtime i kombinasjon med tavleundervisning og Facebook, det tradisjonelle og det digitale hand i hand.

Sterkare kan det ikkje bli:

Charlotte: Eg sat på kjøkenet og las i boka mi. Plutseleg fór broren min inn. Han var heilt kvit i ansiktet. Eg fann fram noko mat og drikke til han. Eg skulle til å bere det ut i stova der han nettopp hadde vore, men nå var han blitt borte! Han hadde stengt seg inne på rommet sitt, men eg braut meg inn. Han kom springande mot meg og beit med i armen og beinet. Etterpå prøvde han å finne noko å kaste på meg, og han fann eit balltre som trefte meg i magen. Mor kom heim like etterpå og hjelpte meg med å kome meg på beina igjen.

Stian: Eg prøvde å nå bussen, det blir nok på håret. Eg hjelpte ei gammal dame inn på bussen. På bussen sat det ein mann og las, eg spurte om han hadde ei dotter.Han blei sint, og kom mot meg, han beit meg i rumpa, og det gjorde vondt. Etter det sa han at han budde i Hønefoss, og der har eg budd. Eg drog til Hønefoss for å finne dottera hans, eg håpa på å bli ein lykkeleg gut. Eg braut opp døra og for inn. Eg blei slått i svime av noko, det var noko tungt som trefte meg, så døde eg.

Ole Henrik: Truls kastar snøret uti vatnet i håp om at fisken skal bite. Etter å ha fiska ein stund, får han napp. Han dreg inn fisken og hoppar av glede. Kompisen bryt ut i latter. Han las dagen i forvegen at denne fisken er uspiseleg. Dei to kameratane fer heim igjen.

Sigrid: Det var ein gong eit esel. Dette eselet høyrte til ein handelsmann som frakta varer mellom to store byar, så kvar einaste dag fòr det fram og tilbake mens det bar tung last på ryggen, og mannen ved sia av bar ikkje noko i det heile tatt. Ein dag bestemte eselet seg for at "No er det nok!" og beit mannen hardt i armen. Eselet braut så i stykkjar reipet rundt halsen dens med tennene, og mannen fann ikkje anna råd enn å liggje der på bakken og vri seg mens eselet sprang av gårde.

Rudip: Telefonen ringte, eg bar med meg boka eg las. Det var naboen som ringte og spurte om eg ville komme bort til han å hjelpe han med å bere inn nokon varer. Etter vi hadde bore inn varene, henta han noko å bite på, og der blei vi sittande.

Frida: Det var ein gang ei søt lita jente, som likte å leike og lese. Ho las kvar einaste dag og fann ein dag ut, da ho las i en dagbok, at farfaren hennar hadde vore med på å oppdage eit nytt land i nærleiken av Island. Farfaren hennar og brørne ...hans hadde hjelpt nokre menneskja å flytte til Island. Dei trudde at dei hadde komme fram til den vulkanske øya, men så viste det seg å være noko heilt annleis. Då dei gikk ut av båten braut dei seg gjennom eit tøft terreng. På vegen blei dei biti av slangar og dei trefte på mange skumle dyr, før dei tek beina fatt og sprang tilbake til båten.

Camilla: I går fann eg ei spennande bok, som eg tenkte mor mi ville blitt glad for. Ho elskar å lese bøker! Så eg for heim får å gi den til ho. Ho blei kjempe glad for at eg hadde funne ei bok til ho. Mor mi braut ut i tårar får at eg hadde hjelpt ho å finne ei bok som ho kunne lese.

Mats Andre: Det var ein gong ein mann som fann ein heimløs katt. Han hadde lesi i avisa at den var sakna. Snill som han var hjelpte han til og han for hjem til hun som hadde meldt katten sakna. Da han trefte henne, braut hun ut i tårar. Som takk for hjelpen, fekk han ein bok til å lese

Nynorskretting

Nynorsktimane i VG3 er utfordrande å variere, då elevane har hørt dei same reglane gjenteke i time etter time frå VG1. Grammatikken har dei, også ei stuttare utgåve utforma av kreative norsklærarar her på skulen, men eg lurar litt på kor ofte dei ser på reglane og repeterer dei. Dei har installert iFinger på PC-ane sine, men den viser ikkje alle former og synonym, difor kan ho bli noko knapp. No ligg også Samlaget sin versjon av Nynorsk ordliste førebels gratis ute på nettet, ho er utan tvil ein stor ressurs, saman med søk i Norske ordbøker.

Den beste måten å lære skriftspråket på, er sjølv å skrive og bruke språket aktivt. Difor ga eg elevane i oppgåve å skrive i tjuefem minutt etter ei styrt oppgave med tittelen: "Ei overrasking". Valde ei lett oppgåve, innhaldet ikkje så viktig her, det var språktreninga som skulle vere i fokus, noko elevane fekk beskjed om. Sia dei hadde berre stutt tid å skrive på, trur eg ikkje dei rakk bruke ordbøker, iFinger eller grammatikk i særleg grad, dei laut nok konsentrere seg mest om skrivinga.

Etter avsett tid stoppa eg skrivinga og bad dei byte oppgåver, dei skulle rette oppgåvene til kvarandre. Eg foreslo kven dei skulle byte med, slik at dei ikkje retta for den dei sat ved sia av eller kjende best. Dei sende oppgåvene på mail i læringsplattforma og returnerte på same måten, gjekk inn i Word-dokumentet og skreiv rett form, i ei anna farge, der det var feil. Eller dei skreiv i OneNote og kopierte og sende til kvarandre. Eg merka meg at dei var svært aktive brukarar av mini-grammatikken og iFinger, dei ville gjere det riktig, sia dei skulle korrigere kvarandre. I tillegg gjekk eg rundt og såg på, svara, gav råd og rettleia.

Undervegs sa elevane at dei lærte mye av å rette det andre hadde skrive. I tillegg til at dei fekk høve til å skrive sjølve, laut dei skjerpe seg på reglar og rettskriving ved å rette ukjend tekst. Det er nok lettare å sjå seg blind innan sitt eige produkt enn i det andre har produsert. Difor trur eg elevane lærer mye av å sjå med kritisk blikk på tekstar skrivne av andre. Dette å vise kvarandre kva slags kunnskap dei har, triggar nok ambisjonane om å gjere det riktig.

Dei siste minutta av timen la elevane ut noko dei hadde retta, og som dei hadde lært noko av, på fagsida på Facebook, som kommentar under stausfeltet: Nynorskretting. Eg ser at noko av det som er retta ikkje er direkte feil, det kan vere ei sideform elevane kan bruke, men som ikkje kjem opp som alternativ i iFinger. Slik språkleg aktivitet er likevel med på å gjere elevane meir medvetne om riktig språkbruk.

Min draum

Etter å ha lese, tolka, skrive og arbeidd med lyriske tekstar fekk elevane i oppdrag å skrive eit stutt dikt med tittelen "Min draum" på Facebook. Overveldande kor kreative og skriveglade elevane er, her kom dikta på rad og rekkje, og det var mange som drøymde ulike draumar. Her kom ønskje om å dra langt vekk, sleppe lekser og ha ein penn som kunne skrive alt.
Elisabeth skreiv:
min draum er å ha ein penn
som kunne skrive alt eg sier

...min draum er å ha ein bil
så trenger eg ikkje å ta buss

min draum er å dra til syden
der er det ikkje så kaldt

min draum er å bli maskin
sa kunne eg banka opp alle som kalte meg taper

Eg har også stor sans for Danial sitt dikt:
Min Draum

Min draum er å vere helt
Min draum er å vere vel-stelt
Min draum er å jobbe ærleg og redelig
...Min draum er å vere eit snilt menneske som er fredeleg
Min draum er å vere flott
Min draum er å vere heilt på topp.

Og Mats opna dikte sitt med desse verselinene:
Min draum er at alle eg er glad i skal ha det bra
for da har eg det bra.

Eg valde å gjere dette for at elevane skulle få høve til å produsere noko sjølve etter å ha arbeidd med tekstar skrive av andre. Dei får innblikk i kor krevjande det er å produsere gode tekstar, og kva dei vil vektleggje når dei veit andre ser det dei skriv. Samstundes er det med på å øve opp kreativiteten deira i å velje ord og uttrykk for bestemte situasjonar. Dei trener på å variere språket sitt, ta i bruk symbol og lydmalande ord, sjå moglegheitene for oppbygginga av dei ulike strofeformen i lyrikken, alt det vi har arbeidd med i gjennomgangen av lyriske tekstar.

Denne bloggposten er også publisert på skolens prosjektblogg.

Det nynorskdiktet eg likar best

Siste timen før haustferien fekk norskelevane i VG1 i lekse å ta med det nynorskdiktet dei likar best. Det var sjølvsagt nynorsk på timpelanen, vi har fast ein time nynorsk i veka, og eg føler elevane likar det. Det blir ro og systematikk over undervisninga, dei veit at i denne timen er det nynorsk. Timane må leggjast opp med variasjon, elles blir det lett å søkje mot andre arena. Elevane må vere aktive sjølve og ikkje berre sitje som passive mottakarar av bøyingsmønster og riktig ortografi, det er ikkje på den måten dei blir gode nynorskbrukarar, dei må også oppdage den rike kulturen vi har av god litteratur på nynorsk.

Dei hadde gjort seg skikkeleg flid med å finne fram desse dikta, og det gjorde noko med meg å høre dei bli framført av elevane, alle lytta til den som las opp og gav kvarandre applaus etter kvart dikt. Mange av dikta hørte dei for fyrste gong, andre kjende dei godt til, kommentarane var mange etter kvart som dikta vart opplesne.

Tenk det, dette opplevde vi midt i den digitale skuletida, at elevane las opp dikta frå PCane sine og såg opp frå tastaturet for kvart dikt dei lytta til. Dette viser at det er mogleg å kombinere det digitale med den levande, kjenslevarme diktopplesinga, på nynorsk!

På slutten av timen skreiv elevane inn dikta sine på Facebook-gruppa i norsk, i kommentarfeltet etter statusoppdateringa: Skriv nynorskdiktet du likar best her: Og elevane skreiv etter å ha funne, lese og hørt:

Oda Nygard «Frå jordi (ei siste helsing)» av Jostein Avdem Fretland

Alt som kan komma
er komme
og det er meir
...der det kjem frå

Eksperimentet
har teke overhand

Kuvøsa eksploderer.

Av Jostein Avdem Fretland

Einar Boman Rinde Heimkomen son- av Øystein s. Ziener

eg veit ikkje
om de har merka..., sa han
jau, vi har jo det..., sa dei
...ja, altså..., sa han
ja? sa dei
forventningsfulle

over salongbordet
med kaffikoppar fyrstekake
fattigmann mor monsen

jau, de skjønar..., sa han
det gjer vi, sa dei

ja men, kven? sa dei
ja, for det er vel nokon?
ja, sa han, jada

er det søstera til han kameraten
din? sa dei
kva er det no han heiter igjen...
nei, sa han
nei, sa han

det er han, sa han
kven? sa dei

det er han, sa han
det er han eg er forelska i

så stilla
så redsla
så togna

den tynne lyden
av ei teskje
mot ein porselensasjett
Av Øystein S. Ziener

Rolf Alexander Hansen Røine :
Eit ord
--ein stein

i ei kald elv.

...Ein stein til --

Eg må ha fleire steinar

skal eg kome over.

Av Olav H. Hauge

Dette innlegget er også publisert på Prosjektbloggen til St. Hallvard vgs: Finn det nynorskdiktet de likar best.

Metaforer i dikt

Bruk metaforer, var oppgaven i norsktimen, elevene satt i grupper og arbeidet med lyrikk. Etter å ha lest og omtalt Harald Sverdrups dikt "Løvetannens bønn", som står i læreboka Grip Teksten (side 39), ble følgende kjærlighetsdikt brukt som eksempel, der metaforene er hentet fra grønnsakenes verden:

Å, kjære, ditt ansikt er en grønnsakbutikk,
øynene er svarte oliven,
og ørene to grønne kålblad.
På toppen er krøller av kruspersille,
og midt i har du en lekker potet.
Du åpner munnens saftige tomat
og spør meg med rader av gylne maiskorn:
- Når skal vi spise?

Oppgaven til dette diktet var å fullføre på samme vis:

a Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
(...)
b Å kjære, ditt ansikt er et landskap (...)

Elevene satt i grupper og fullførte dikt etter disse innedende linjene, diktene ble lest høyt for alle og deretter skrevet inn på Facebook-gruppa i norsk. Her er et lite utvalg, nyt det:-)

Charlotte Og kjære dit ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris
Og ørene er to grønne seigmenn
På toppen er krøller av sukkerspinn
Og midt i har du en lekker kjærlighet
...Du åpner munnen saftige polkagris
Og spør meg med rader av gylne karameller
• Når skal vi gå å kose oss?

Elisabeth Gruppe: Charlotte, Mustafa, Stian og Elisabeth Å, kjære ditt ansikt er et landskap
Øyne er svarte skjær
Og ørene to grønne trær
Og på toppen krøller av bær
...Og midt i har du en lekker fjær
Du åpner munnen saftige uvær
Og spør meg med rader av gylne solskjær
- Skal vi gå tur?

Ole Henrik Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris,
Og ørene to store kjærligheter.
På toppen er remser med lakrissnører,
Og midt i har du en velformet sjokolade.
...Du åpner munnens store evighetskule,
Og spør meg med rader av små drops:

-Når skal vi spise?

Daniel, Rudip, Maria, Rolfi og Frida
a)Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
øynene dine er runde som tyggiskuler,
og ørene som to rød-svarte peacemerker.
...På toppen er krøller av lakrissnøre,
og midt i det har du en saftig evighetskule.
Du åpner munnens rødlige lepper
og spør meg med godteposer av skogsbærmiks:
- Når skal vi kose oss?

b)Å kjære, ditt ansikt er et landskap av frodighet,
Øynene som to svarte hull,
Og ørene som to små busker.
På toppen er krøller av tang og tare,
Og midt i har et lekkert bjørketre.
Du åpner munnen av snøkrystaller
Og spør meg med elver av fisk
- Når skal vi gå tur?

Bra resultat av produktive elever. Viser at gruppearbeid er givende når elevene får arbeide med oppgaver de liker, flere dikt står på klassens Facebook-gruppe, en lukket gruppe.

Samme innlegg er skrevet på skolens prosjektblogg.

Kronprinsen og Global Dignity Day på St. Hallvard vgs.

"Dere kan forandre verden", sa H.K.H. Kronprins Haakon til elevene, da han i forkant av Global Dignity Day, som arrangeres over hele landet 20. oktober, valgte å starte opp på St. Hallvard videregående skole i Lier. Tenk over hvordan du skal bruke din viktigste ressurs, nemlig ditt eget liv, til å gjøre noe positivt, skriver Kongehuset etter H.K.H. Kronprinsens møte med elevene på St. Hallvard, Numedal og Rosthaug videregående skoler.

Kronprinsen møtte elevene med verdighet, tok seg god tid til å prate med Daniel som overrakte H.K.H. Kronprinsen blomster ved ankomst, 70 barn fra Hasselbakken skole, og de som hadde møtt opp for å ta imot det kongelige besøk. Inne i skolens aula satt spente elever sammen med personalet ved St. Hallvard og andre inviterte, alle reiste seg og hilste H.K.H. Kronprinsen varmt velkommen med stående applaus. H.K.H. Kronprinsen smilte, hilste og vinket, tok plass på første benk og småløp opp på scenen etter at rektor Unni Aadalen hadde åpnet og ønsket velkommen.

"Har dere det bra?" spurte H.K.H. Kronprins Haakon elevene og fikk svar tilbake fra et entusiastisk publikum. Etter å ha snakket om Global Dignity Day og sitt eget engasjement, ga H.K.H. Kronprinsen ordet til Frida som fortalte om sitt frivillige arbeid i slummen på Filippinene. "Da må du gå til venstre rundt hjørnet der, og der er det en trapp", sa H.K.H. Kronprins Haakon til Frida, da han bad henne komme opp på scenen. En avslappet Kronprins som gjorde elevene trygge i møte med Hans Kongelige Høyhet.

Elevene gikk så til sine klasserom for å snakke om verdighet og sette ord på begrepet, Kronprinsen fulgte klasse 2STB inn i timen sammen med lektor Nina Eidsten, veiledere fra MOT, skolens rektor, ordfører, fylkesmenn, presse og inviterte rektorer og skolefolk. Etterpå samlet alle seg i skolens aula, hvor H.K.H. Kronprinsen inviterte noen av elevene til å fortelle sine verdighetshistorier fra scenen, les mer om kongelig verdighet på St. Hallvard i Drammens Tidende. Sterke historier fra elever som våget å stå fram, noe H.K.H. Kronprinsen uttrykte sin beundring for. Etter at hver og en hadde fortalt sin historie, tok H.K.H. Kronprins Haakon hver enkelt varmt i hånden.

Fra å ha gjort "framsnakking" kjent, introduserte nå H.K.H. Kronprinsen begrepet "verdighetshistorie", to ord som i handling må være svært nær hverandre. Gjennom framsnakking følger gode gjerninger fram til våre egne verdighetshistorier. La oss følge opp H.K.H. Kronprins Haakons initiativ og engasjement og bidra til et godt fellesskap i et inkluderende samfunn.