Vi har fagside på Facebook. Norsksida til 2STE- St. Hallvard videregående skole, Lier er navnet på Facebooksida vår. Sida ble opprettet for å holde en tettere kommunikasjon med elevene, for å nå elevene der de er, nettopp på Facebook. Elevene bruker sosiale medier, og i stedet for hele tiden å be elevene gå ut av Facebook i timene, de er jo pålogget konstant, valgte jeg å gripe fatt i dem der de er, på Facebook.
Det startet i en nynorsktime med at elevene skulle skrive nynorsk i egen statusoppdatering, elevene likte det, og konsekvensen av en vellykket nynorsktime ble å lage en egen fagside for norskfaget på Facebook. Det har fungert bra, elevene kjenner jo Facebook fra før, så det var bare å sette i gang.
Førstkommende mandag er det muntlig høring av hele klassen om nasjonsbygging, elevene har i lekse å lese ca 30 sider i læreboka som de vil bli hørt i. NRK1 har sendt tre programmer om Bjørnson - europeeren, lenker til disse programmene er lagt ut på Facebooksida med beskjed om at dette er pensum til prøven sammen med kapitlet i læreboka. Elevene har skrevet faglige kommentarer om forfatteren og samfunnsdebattanten Bjørnson i kommentarfeltet etter å ha sett programmene, hva slags utbytte de får av å se slike programmer og hva de har lært. Jeg har vært inne og svart på elevenes kommentarer med jevne mellomrom, Facebook åpner for en toveiskommunikasjon som ikke er i læringsplattformen, derfor opplever jeg bruk av Facebook som en mer åpen og direkte kommunikasjon med elevene.
Fordelen med å legge ut lenker og be elevene se programmer på nettet, er at det ikke tar tid av skoletimene, men brukes av tiden elevene har til lekselesning. Elevene er på nettet, ser filmer og er digitale i sin hverdag og læringsprosess, derfor kan det å se en film være like opplysende som læreboka. Elevene leser, ser, søker og multitasker til seg læring på en helt annen måte nå enn for noen få år siden, før internett og sosiale medier.
På Facebook kan elevene kommentere direkte en oppdatering med kun kommentar eller lenke til et nettsted eller film, og jeg som lærer kan se at elevene har gjort leksene sine, samtidig som jeg kan kommentere raskt tilbake. Kanskje fanger det litt mer interesse for elevene når det legges ut på Facebook, og læreren kan gjøre leksene noe mer interessante for elevene ved å bruke de mulighetene Facebook har. Fordelen er igjen å nå elevene der de er, ulempen er at læreren gjør seg tilgjengelig hele tiden. Viktig blir det å sette sine egne grenser og passe på å ikke gjøre dette hver dag hele uken. Som et supplement til læringsplattformen opplever jeg Facebook som spennende, men bruker fortsatt It's learning og legger ut lekser og informasjon der i tillegg til Facebook. Noe er lettere på Facebook, som denne diskusjonen med elevene om Bjørnson. Det er enklere å gi kommentarer tilbake til flere på en gang i kommentarfeltet på Facebook enn å sende meldinger til en og en i læringsplattformen. Når elevene ikke har mulighet til å se hverandres kommentarer, vanskeliggjør det en kollektiv tilbakemelding fra læreren.
Jeg har diskutert bruk av Facebook i undervisningen med elevene, vi er enige om å bruke det med vett og ikke overdrive. Jeg, sammen med elevene, ser mulighetene og utfordringene, det er spennende å prøve ut nye metoder i faglig formidling, og Facebook er én metode blant flere. Allikevel har det sine hindringer, som for eksempel muligheten til å gå i dybden og reflektere rundt et emne, og det passer heller ikke til de større tekstene. Men det kan være en trening i å få elevene til å uttrykke seg punktlig og presist, slik at det de formidler kan forstås og inkludere flere. Dette kan elevene ta med seg når de skal skrive lengre tekster.
Kommentarene fra elevene om Bjørnson viser at Facebook kan brukes seriøst i en faglig diskusjon. Den største utfordringen, slik jeg ser det, er å alvorliggjøre et medium elevene har brukt til å leke seg i, at det som skrives på fagsida på Facebook er seriøst og skal besvares og begrunnes. Målet må også være å kunne få tak i dem som sluntrer unna, kanskje er Facebook en arena de lettere viser seg i og mottar informasjon fra. De flinke og mest aktive er raskt på Facebook og gjør det som står der, så utfordringen blir å møte dem på deres nivå. Når elevene skriver og kommenterer til hverandre om hva de har lært og ikke visste fra før om Bjørnson, så viser det at vi har oppnådd å få elevene til å reflektere over og sette ord på egen læring. Brukes det på denne måten, ser jeg Facebook som en aktiv og inkluderende læringsarena som inviterer til samarbeid og deling i undervisningen.
