Retorikk: Kairos og aptum

Kairos er den retoriske siuasjon, å gripe anledningen når den byr seg. Den gode taler vet når han skal si noe og når han skal tie stille. Det holder ikke å vite hva man skal si, man må også vite når man skal si det. Både du som taler og skribent må utnytte situasjonen: både situasjonen og taleren har betydning, situasjonen tilbyr visse muligheter, og taleren må utnytte mulighetene. Noen situasjoner har sterke føringer og bestemmer at noe blir sagt, av hvem og langt på vei også hva.
- 11. september: Bush må forsikre USA om at de har kontroll.
- Prinsesse Dianas død: Dronningen må uttrykke sorg (men gjør det ikke).

Elementer i den retoriske situasjon:En retorisk situasjon framstår der det er mulig å frambringe forandring i verden ved hjelp av språklige ytringer. Til grunn for enhver retorisk situasjon må det være et påtrengende problem; når ting skurrer at vi har en retorisk situasjon. Vi må spørre: Hvem er de jeg kan overbevise for å gjøre dette?
Det første er et påtrengende problem; en ufullkommenhet som presser seg på i situasjonen, og som kan løses ved hjelp av språklige ytringer.
Deretter publikum, personer som kan påvirkes av språklige ytringer, og som kan bidra til å forandre verden slik at problemet løses.
De tvingende omstendigheter er personer, gjenstander, hendelser og relasjoner i situasjonen, som regulerer hva som kan gjøres, og hvordan det kan gjøres.
Den retoriske siuasjon som oppstod 11. september 2001, kl. 9.30, da George W. Bush holdt tale (under et besøk på en barneskole), en tale som ble negativt mottatt. Det påtrengende problemet var folkets raseri mot terroristene og frykt for nye angrep, pluss et avbrutt arrangement: Publikum var det amerikanske folk (og deltakerne på arrangementet). Bush forlot folket og deltakerne på arrangementet. De tvingende omstendigheter var lite kunnskap om hva som hadde skjedd, ingen kontroll over situasjonen og Bush var selv langt unna begivenhetene.

Aptum betyr høvelig, passende. Teori om de tilpasningene man må gjøre med en tekst for at den skal fungere overtalende på et bestemt publikum i en betsemt situasjon. Det finnes to former for høvelighet: intern og ekstern.
Det interne går på innhold, komposisjon, stil og framføring.
Det eksterne har med avsender, sak, mottaker og omstendigheter å gjøre.