Småstein på vinduet

"Det der var lenge siden jeg har sett", sa mannen, han stoppet opp da han så gutten kaste småstein på et av vinduene i en leiegård i byen. Et sjeldent syn i våre dager, kaste småstein på vinduet. Gutten hadde glemt mobilen, og ringeklokka i leiligheten der kameraten bor, virket ikke. Ikke hadde kameraten tenkt på å reparere ringeklokka heller, ei heller husverten hadde fått spørsmål om å gjøre det, for hva skulle de egentlig med ringeklokke? Alle har jo mobiltelefon i dag og ringer hverandre når de står utenfor. Derfor brukes ikke ringeklokka lenger. Kommunikasjonen foregår digitalt, også når vi skal banke på døra. Det plinger heller i mobilen, en melding, noen lette tastetrykk; "er utenfor", bare et "hei" eller "er her nå". Korte setningsfragmenter som betyr; "Nå er jeg her, kan du være så snill å åpne døra for meg". Selvsagt blir dette for langt og tungvint å skrive, heller har jeg hørt det avtales i forkant; "Jeg legger inn et anrop når jeg er utenfor".

I gamle dager, da jeg var ung, lenge før mobiltelefonen fikk funksjon som ringeklokke, kastet vi småstein på vinduet til hverandre for å få kontakt. Det var slett ikke alle som hadde ringeklokke da heller, det var nymotens greier, langt mer vanlig var det å banke på døra. Men det var liksom noe de eldre gjorde, vi unge kastet småstein. Jeg kan fortsatt huske den sitrende spenningen jeg følte av det lille smellet mot vinduet mitt. Kikket spent ut for å se hvem som stod der, åpnet vinduet for å svare. Denne spenningen er borte med sms eller anrop på mobilen. Vi ser allerede før vi svarer, eller åpner døra, hvem som venter.

Men like spennende var det selv å være kasteren, høre smellet av steinen mot vinduet, vente på at noen skulle vise seg, fundere en liten stund over om det var noen der, hørte han eller hun meg, og hvem ville vise seg i vinduet først. Alt dette gjorde signalet og ventingen uforutsigbar og pirrende. Var ikke mottakeren hjemme, oppnådde vi ikke kontakt. Slik er det ikke i dag. Vi kan stå utenfor døra og sende sms, legge igjen anrop, og får som oftest svar med en gang, selv om senderen står i Trondheim og mottakeren er i Spania. Det digitale har gjort kontakten enklere, der den fysiske avstanden ikke har noe å si for kjappe svar og oppdateringer. Den nære kontakten som steinen på vinduet signaliserte, er borte. Snart er også mannen i gata som husker dette tegnet borte, han som bærer videre minnet om signalet brukt i en tid vi hadde litt mer tid til hverandre og ventet på lyden av småstein på vinduet.

Utgått på dato?

Jeg fikk en følelse av å ha gått ut på dato. Vår datter, som er i begynnelsen av tjueårene, sa vi hadde blitt så gamle, hun påpekte at vi her i huset bare så på NRK. Det var da så mange andre bra kanaler å se på, hevdet hun. Det neste var da det gikk opp for meg hvor utrolig trette vi var om kveldene, ja - vi sovnet noen ganger før Kveldsnytt, også det på NRK. Det siste, og kanskje det som satte inn støtet, var da jeg skjønte jeg ikke helt var på høyde med den humoren som sendes på de ulike kanalene jeg ikke ser på så ofte, men som jeg altså har sveipet innom, bare for å ha vært der. Dette gjorde noe med meg, jeg liker det ikke ...

For ikke er jeg oppdatert på Paradise Hotel, har lite kunnskap om Top Model og ser ikke på Sex og Singelliv. Jeg fikk sjokk da jeg på besøk hos den yngre garde i familien så på Jackass, at det går an å utsette seg for så mye, var min umiddelbare reaksjon. Selv om jeg så både humoren og galskapen i det, ble jeg overrasket og måtte le. Men har fått med meg America's Funniest Home Videos, The Late Show med David Letterman, Oprah og Er du smartere enn en tiåring? Hvorfor jeg ser på noen av disse programmene og ignorerer andre, har kanskje noe med alderen å gjøre. Jeg er i begynnelsen av femtiårene og identifiserer meg nok sterkere med programmer av typen debatt, diskusjon og kunnskap, enn sex, sjekking og utseende. Så er spørsmålet, er jeg dermed gammel og utgått på dato? Vil det ikke alltid være en avstand mellom generasjonene i valg av interesser, TV-program og debattforum? Hvordan var det med generasjonen før oss? Mine foreldre leste ikke DET NYE, men holdt seg til Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad. I min ungdom var Det Nye, sammen med Romantikk og Love, datidens Paradise Hotel, Top Model og Sex og Singelliv. Der kunne vi drømme oss bort til en innbilt verden med kjendiser, uforpliktende kjærlighetsliv, forsiktig sex(på papiret)og vakre modeller. Vi dyrket Frøken Norge, glemmer aldri de vakre modellene på slutten av sekstitallet, særlig Tone Knaran, hun var ungpikedrømmen og vårt store idol.

Jeg var 10 år da vi fikk TV i 1966, med én kanal og ikke alltid sending, ble vi fort vant til pause, pausemusikk, klokke og fisker i TV-ruten. Dette kunne vi faktisk sitte rolig og se på, så interessant var dette nye sosiale mediet den gangen. I tillegg gikk ofte TV-programmene i svart før neste program, eller før bildet kom på og hallodamen smilende innannonserte neste post, bare for at det skulle være litt "luft" mellom programmene. At TV, eller Fjernsynet som det het, var et sosialt medium, har blitt klart for meg i ettertid, da min bestefar pyntet seg for å se på Dagsrevyen, og smilte pent tilbake til hallodamen. Han var født i 1888 og var overbevist om at hallodamen kunne se ham. Han elsket å se på detektimen, ble brydd og så vekk da de kysset på film, "de eier ikke skam", sa han. Montro hva bestefar hadde sagt om det som foregår i TV-ruten i dag? Han kommuniserte på sin måte med det sosiale TV-mediet.

Mens jeg kan skryte av å være fan av både Sopranos og Seinfeld, liker Jerry, Kramer, George og Elaine, synes Tony Sopranos er både myk og hard, elsker scenene hans i samtale med den kvinnelige psykologen og fasineres av hans dobbeltliv. Jeg mener å gjenkjenne noen Sopranoser i det virkelige liv, det er jo min tids detektime, jeg tror bestefar ville likt Sopranos. Dette er mine serier, så egentlig synes jeg at jeg henger ganske så bra med, selv om jeg ser mest på NRK1 og NRK2. Jeg har da kikket på de andre kanalene og fått med meg hva de handler om, selv om jeg slett ikke visste hvem Petter Pilgaard var før han var gjest i RedaksjonEN hos Viggo Johansen på NRK1. Men er jeg gammel og utgått på dato for det?

Vi har så mye i dag, både Facebook, Twitter, TV, magasiner og musikkanaler. Selv er jeg både på Facebook og Twitter, dette er mine sosiale medier, TV er ikke for meg det sosiale mediet som det var for bestefar. Det Nye har jeg vokst fra, men leser KK, Kamille og har kikket på Cosmopolitan. Jeg blogger, bruker sms, msn og hører på iPod. Og så er jeg venn med både min datter og min sønn på Facebook, hyggelig, selv om vi har best kontakt Face-to-Face, altså. Utgått på dato? Ikke så lenge jeg både blogger, twitrer, er på Facebook og holder meg oppdatert gjennom blant annet NRK. Jeg tror jeg fortsetter som jeg har gjort ... ;-)

Vi har katt

Så har det seg slik at vi har katt, dersom det skulle være noen som ikke har fått med seg det. Vi ble kattefamilie da vår datter ønsket seg så VELDIG katt, fordi bestevenninnen hadde fire yndige små puser å gi bort. Jeg var ikke vanskelig å overtale, jeg har alltid vært hønemor og hadde ikke noe imot å bli kattemor. Slik kom huskatten inn i vårt hus og våre liv, og vi skjønte fort hvem som hadde overtatt sjefsstolen i huset.

Fra å ha levd et rolig liv med godt søvnmønster etter at barna forlengst hadde vokst fra bleie- og skrikestadiet, fikk vi nå et nytt liv med kattevåk og åpning av dører til alle døgnets tider. At det går an å skjemme bort en katt er utenfor enhver tvil, katten krevde å bli konstant sett og hørt. Vi gikk inn for oppgaven med største alvor, diskuterte fôr, drikke og vaksiner, kontaktet veterinær og var stolte katteforeldre. Da pusen gikk ut på egen hånd og kom hjem til nesten avtalt tid på kvelden, nikket vi til hverandre med de bekreftende ordene: "Klok pus dette". Jeg gråt da han fanget sin første mus og tok sin første fuglefangst, men var stolt som en hane da han jagde nabokatten dit pepper'n gror. Vurderte søksmål da han ble banket opp av gatas skrekk, storkatten, det kunne jo ikke være vår katt som var årsaken til slåsskampen. "Min pus slåss ikke han", hevdet jeg på Albert Åbergs vis.

Det skulle fort vise seg at vår katt nok er som katter flest, han jakter, slåss, freser, rømmer, kan bli borte i et døgn og komme lykkelig tilbake, nesten som han humrende går gjennom stua på vei til matskåla: "Jeg er jo her, har bare hatt andre og mer interessante oppgaver det siste døgnet". Vi kan ikke si noe, selv om vi har veldig lyst til å hyle: "Du kan ikke bare forsvinne slik, vi blir redde for deg!" En slik frykt eksisterer ikke i kattens tankemønster og vesen.

Dette selvstendige individet lar seg ikke dominere, påvirke eller lede. Vi er der når han trenger oss, ellers gir han blaffen. Det tok meg litt tid å akseptere det, jeg vil jo helst bli elsket over alt, hele tiden, av katten min, og at han skal synes jeg er verdens beste kattemor, den eneste og helt uunnværlig. Men jeg skjønte fort at vi hadde gjort oss mer avhengig av ham enn han av oss. At livet med katten er å akseptere at han har sitt mønster og bruker oss når han selv har behov for det.

Ingen kan gi mer uforbeholden kjærlighet enn en katt, ingen kan være mer hengiven enn en katt, ingen kan elske deg høyere enn en katt, og ingen kan vise deg mer arroganse og likegyldighet enn en katt. En slik personlighet både fasinerer og skremmer meg, men nettopp derfor elsker jeg katten min.

Vi har katt, og det er jeg glad for.

Eg har byrja gå tur att!

Eg har byrja gå tur att, eg har byrja gå lange turar att, eg har byrja gå tur i skogen att. Eg gler meg til å gå turen min, kvar dag går eg han. Eg har funne fram att joggeskoa mine som eg fekk på seinsommaren i fjor, eg har leita fram shorts og trøye som låg inst i skåpet. Det var berre så vidt eg hugsa kor eg hadde alle desse "spreke" kleda mine, men det var godt å sjå dei att, enda betre å få dei på kroppen att, kle meg, kome ut og finne att alle blomane, benken min, steinane langs den smale vegen og høre fuglane syngje. Eg har min faste runde i skogen som eg går, perla mi, som eg kallar turen min.

Eg er ute og går kvar dag, uansett vêr. Det er ikkje sjølvsagt å kome seg ut i skogen, det har eg merka det siste året. Det dei fleste opplever som lettvint, greit og heilt enkelt i kvardagen, kan plutseleg snu og bli tungt, krevjande og nesten umogleg på ein, to, tre. Det fekk eg merke i oktober i fjor, etter ein liten hjartestans. Med eitt vart livet snudd opp ned, og kvar lita rørsle vart som eit krafttak som krevde ro og kvile i fleire timar etterpå. Kreftene var ikkje der lenger, same kor stor lysta var til å kome ut.

Eg går turen min kvar dag. Om lag to timar brukar eg på han, ein tur som eg gjorde unna på i overkant av ein time før. No er det som om eg dreg eit traktorhjul etter meg. Bakkane er verst, eg må ofte stoppe opp og ta pause, kvile og passe på så ikkje pulsen blir for høg. Eg går med pulsklokke, så eg har god kontroll på puls og hjarte.

Eg går turen min åleine, vil helst gå i mi eiga takt, sleppe å forklare at eg ikkje har krefter til å gå like fort som før. Det er best slik, vil helst gjere alt eg har gjort før, det går berre litt seinare og i eit meir sakte tempo, eg gjer det på mitt vis.

Eg vil gå turen min i tida framover på min måte. Eg vil stoppe opp når eg treng det, kvile når eg må, sette ned farten når eg er nøydd til det og leggje i veg att når eg sjølv vil. Slik sett har eg det like bra om før, eg har gira ned og funne ut at det er fullt mogleg å leve godt, sjølv om ikkje alt skjer i høgtempo. Det er underleg korleis mennesket innstiller seg etter dei endringane livet påfører ein.

Eg har mi faste runde, perla mi, som eg kallar ho. Eg har funne att stien min, alt er på same staden som før, steinane ligg der og kvitveisen veks rundt, eg har alltid vore glad i kvitveis, han minner meg om barndommen min. Eg ser kanskje alt dette enda betre no enn før, nesten alt er som det var, det er berre eg som møter det på eit rolegare vis, og det gjer ingenting.

Eg er glad fordi eg har byrja gå tur att, at eg har mi faste runde, at eg har funne att perla mi.

Bibliotekkatten Dewey

Først kjøpte jeg boka om Dewey Readmore Books på engelsk fra amazon.com, deretter kom boka på norsk, utgitt på CAPPELEN DAMM, og jeg leser, ler og gråter. Men mest av alt fryder jeg meg over historien om både Dewey og Vicki, deres forhold, og om livet i Iowa og menneskene der. Dette er ei bok verd å lese, verd å eie, verd å ta fram igjen, igjen og igjen. Jeg er så takknemlig over å få ta del i historien om Dewey Lesflere Bøker, den elskede bibliotekkatten fra Spencer, Iowa. Ja, hvor stor innflytelse kan egentlig et dyr ha på menneskene rundt seg? Les boka, bruk biblioteket ditt og bedøm selv. God bok.

clipped from www.youtube.com

Liv i stuene på Ringsveen

Igjen er det kreativt liv i stuene på Ringsveen, der Jakob Weidemann levde med Anne og alle dyrene. Utsikt mot Lillehammer og Jotunheimen gir inspirasjon til en kunstnersjel.

clipped from www.aftenposten.no Etter mesterens pipe I dag åpner Lillehammer Kunstmuseum Mallings utstilling Spirit Caravan. Der kan man se tegninger av ammende hippier og farlige planter, samt en av Weidemanns piper, som Malling fant på låvegulvet og dekorerte med dragemotiv. –Museet klarte å improvisere plass til meg etter at både kalender og budsjett var fastlagt. Produksjon av katalog og transport av bilder fra ulike eiere har jeg bekostet selv.

NKUL09

NKUL09 Trondheim 13.05.09 - 15.05.09

Konferansen åpner med afrikanske trommer, presis kl 10:00, rett etter at kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har tatt plass på første rad.

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU, holder åpningsforedraget. NKUL arrangert for første gang for 15 år siden. Et felt som har modnet, i dag er IKT et verktøy som skal styrke lærerens rolle. Digital kompetanse er viktig, vi er prisgitt teknologien; bruker det daglig som nettbank, bestilling av reise etc. Statsråden brøt barrierer da han gjernomførte digital spørretime sist uke. Viser at det digitale også har nådd politikken, ikke bare ungdommen som bruker dette. Den økte tilgjengeligheten og det at dagens ungdom bruker dette daglig, gir ulike utfordringer som må takles i et teknologisert samfunn.

NTNU bruker digital kompetanse daglig, som streaming av forelesninger, jobber hardt med å engasjere seg i det digitale, som f. eks. etterutdanning av lærere i tråd med regjeringens program.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell; Digital kompetanse i de grunnleggende ferdigheter.

Starta historisk med å minne oss om at lydfilm fyrste gong vart presentert i 1927, og Einar Førde raljerte med fargefjernsyn i si tid da han svara Kr. F med: "Dei har registrert at synda har kome, men vil ikkje ha ho i fargar". La vekt på ei endring av det sosial mønsteret pga det digitale.

Teknologi og IKT kjem til å handle om menneskeleg kommunikasjon og forholdet mellom dei. Tidleg innsats for digital danning. Sosiale medier og internett der mange kommuniserer med kvarandre og kan nå kvarandre, det såg ein ikkje då det kom. Utvida perspektivet frå å vere eit verkty til også å omfatte digital danning.
Kvifor viktig:
1) Digitalt verkty i seg sjølv, det vil alltid frå no av vere der.
2) Digitale verkty er med på å gjere skulen meir verkelegheitsnær. Elevane har med seg nettbruk frå før, utanom skulen, for eksempel frå musikk. LP var det formatet vi i vår generasjon var kjent med, i dag forheld dei unge seg til ei stor og utvida tilgjengelegheit for musikk, henta ned frå nettet. Forstår ikkje skulen dette, blir verkelegheita for fjern.
3) Det viktigaste: nettet har med seg ein eigen kultur, som elevane har med seg frå skulen, frå deltaking til læring, potensiale for at vi alle kan bli deltakarar og dele. Vi forbetrar ting ved å delta og vere aktive sjølve. Døme: Del&Bruk, utvider delingskulturen. Dette er digital danning, skal ikkje berre vere å ta i bruk visse ting, det skal også vere samfunnsnyttig, gi ei forståing. Facebook er ein arena for kommunikasjon, den sosiale dimensjonen er det viktige, jfr. Lars Sponheim sine uttalingar. "Eg er ikkje på Facebook, eg er på Storinget, jfr. om han hadde sagt: eg er ikkje på TV, eg er på Stortinget. Det digitale har kome for å bli, vi må forhalde oss til det og sjå nytten av det i eit digitalisert samfunn.

Utstyrsutviklinga har vore formidabel, bruken av det digitale er noko tilfeldig i barnehagane. Viktig å kome inn tidleg for å styrke den digitale kompetansen. Kompetanse og utvikling, det er her det store lyftet må kome. Lærarkompetansen er særs viktig og må styrkast.

Viktig med tidleg innsat for bruk av det digitale. Ein skule for alle talentar.

Deling: Skulen er blant dei institusjonane som er minst flinke til dele innan sin organisasjon.
Deling og tidleg innsats:
Tidleg innsats er viktig; sats på det som er viktig frå byrjinga, i staden for å reparere i ettertid, vi må difor ha med oss den digitale danninga frå barnehagen, tidleg innsats der vi ser det er naudsynt. Å hente inn verda utanfor, barn har digital kompetanse, men det er ikkje sikkert at deira bruk av nettet er hensiktsmessig, barn bruker nettet, men dei bruker det som mottatakarar av underhaldning i ein einvegskommunikasjon, vi må lære dei å dele, mange PCar er ikkje det same som høg kompetanse, mange av dei kan ikkje dele og nyttiggjere seg det dei tek imot.

IKT-kompetansen blant lærarar må opp, satt av 70 millionar på etterutdanning. Korleis kan IKT kome sterkare inn i individvurdering? Få til nasjonal prøve i digitale ferdigheiter, og NDLA er viktig for å drive fram bruken av digitale læremiddel, fokus på nytten av dette, men må konkurrere på kvalitet, noko det har vore mye diskusjon rundt.

NRK SKOLE - tilgjengelegheiten til NRKs program til bruk i skulen, har vore arbeidd med det digitale der. Mye frå NRK som kan brukast i skulen, hente inn verda og gjere ho tilgjengeleg i skulen. Digital danning; gjere dagens elevar førebudd til å forstå dei sosiale media, ta det i bruk og gjere det nyttig for elevane. Fordelane er store, få fram moglegeheitene, slik at nettet ikkje berre er einvegs, men ein delingskultur der vi deler og bruker, elevane må nyttiggjere seg dette, og ikkje bruke nettet berre einvegs som underhaldning.

NDLA Øyvind Høines

Oppstart av NDLA 2007

//ndla.no

//deling.fag.utdanning.no

eigd av det offentlege

Satser på gode, åpne digitale læremidler

Elever og lærere i et aktivt og deltakende læringsarbeid

Unikt i norsk og internasjonal sammenheng

- skolenes eget prosjekt

- åpent og demokratiserende

- direkte innvirkning på læremidler

Tingene henger i hop, lærerkompetanse, pedagogikken viktig, arkitektur, ledelse, organisering, teknologi, økonomi.

NDLA vil støtte og legge tilrette for dem som vil delta,ansvaret over til fylkeskommunen.

Høykvalitet må tilstrebes.

Boka er vårt læremiddel, og har den statusen.

Spørsmålet er: Læremiddel eller læringsressurs.

Læremiddel er en del av læringsressursen, digitale læringsressurser er på en måte overlappende for begge og det vokser, de digitale læremidlene er en del av dette. For få læringsressurser, vanskelig å finne fram. NDLA mener difor vi må ha to lag, LAG 1 og LAG 2. LAG 1: Fagredaksjonelt. LAG 2: Delingsarena

LAG 2: Delingsarena: som er knyttet opp til fagnettstedet - dynamisk og i stadig utvikling, eleven ser sitt eget innhold samtidig som han ser det kvalitssikrede faglige innholdet

Fagredaksjonen er krumtappen, nøkkelen tiil det heile,

- produsent , pedagoger/informatikere

- innkjøpere

- kvalitessikrer

- hoggestabbe

- misjonær

Fagredaktøren har ansvaret.

Flere veier mot målet, valgfritt hvor ressursene hentes fra, men kvaltetssikring er viktig.

ALLE leverer innhold, forlag og mediehus, tradisjonelle underleverandørar, spesialiserte tilbydere, og "nye" leverandører,

norsk vg2 kommer nå, samt flere fag som engelsk vg1.

Også flere fag (miniredaksjonar) : elektrofag og restaurant- og matfag, har mye tilgjengeleg fra gode leverandørar,

BETAMERKING på NDLAs fagsider av fag som er under utvikling.

Hele landet bruker NDLA, 55000 brukere på en måned.

Ny struktur som alle fag kan benytte seg av, kan laste ned undertema, jfr. faget matematikk

Yrkesrelatering vil bli viktig framover

Deling

deling.fag.utdanning.no for deling

DELING:

Del&Bruk og NDLA, viktig at mange deler, får enormt med verdi.

Viktig innen deling er motivasjon; penger eller ego, ikke ment stygt, to viktige akser for å få folk til å bidra, alt som handler om deling går på ego, sin egen utvikling går på deling. Den største utfordringen er terskler. Terskler for deltagelse. Delingsarena i NDLA er nok en terskel for mange, tenker deling elev.

Kan skrive og legge inn artikler, skal linke det opp til læreplanmål.

Deling, byr på nye problemstillinger:

-mindreåriges personvern

- mindreåriges opphavsrett

- foreldres rett til innsyn

- organisatoriske problemstillinger

Viktig å videreutvikle og oppfordre til delingskultur, der alle kan bidra, men byr på utfordringer innen det juridiske når det gjelder publisering av det mindreårige skriver. Likevel vil NDLA bli en viktig arena framover innen fag og delingskultur.

Vurdering av sammensatte tekster

v/ Ove Eide og Carsten Ohlmann

Carsten Ohlmann:
Startet med å ta utgangspunkt i den digitale fortelling, viste eksempel på elevarbeid som ledd i tekstproduksjon, dets kreativitet med sosial web; web 2

5 grunnleggende ferdigheter som er viktig:

Å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig, og å kunne bruke digitale verktøy.

LITERACY....

som grunnleggende innen den didaktiske modell;

å være "literate" vil si å kunne

søke

kritisk, vurdere

keativt (re)kontekstualisere og

formidle

De semiotiske ressurser er viktige; det å kunne beherske tegn i en kommunikasjonsprosess (brukte eksempler fra Øystein Gilje, Univ. i Oslo).

Eks: Lese en reklame, gå inn og lese, hva er det den formidler? Hva foteller denne reklamen oss? Hva vil den si oss, og hvordan leser vi den? Her er de semiotiske ressurser grunnleggende, og viser tegnenes betydning i en kommunikasjonsprosess.

Ove Eide:
Tok for seg vurdering av samansette tekstar

Vurdering er det mest problematiske omgrepet i skulen, kva er skilnaden på karakterar? Samansette tekstar er heilt nytt, svært få lærarar har erfaring med dette.

I utdanningsdirektoratet blir det no arbeidd med konkretisering av læreplanmåla, forslag til kjenneteikn med måloppnåing innan kvart felt med samansette tekstar.

vg1: elevane skal lage ei utstilling

vg2: lage kortfilm/digital forteljing

vg3: adaptasjon m/artikkel som fagtekst

under kvart felt av dette er det kjenneteikn på måloppnåing.

Samansette tekstar i læreplanverket inneheld:

- generell del

- ulike tekstsyn

- ulike nivå

- progresjon

- eksamensordningar

- ulike ytradisjonar

Den generelle delen: grad av motkultur mot dei tekstane elevane har som sine eigne og dei lærarane tradisjonelt har med seg, her blir det ein skilnad i kvar sin kultur.

Power point på ulike nivå i ulike fag, korleis vurdere det? Power point blir ofte brukt innan samansette tekstar.

Kvar skal karakteren ligge, under kva for fag?

Tilpassa vurdering ut i frå den samanhengen tekstane står i. Kva slags kriterier skal ligge til grunn ved vurdering?

11 kriterium ved vurdering (Hjørdis Hjukse si masteroppgåve om vurdering av samansette tekstar) http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_4786

1 Utnyte potensialet i semiotisk ressurs

2. Samspelet mellom elementa (lyd, bilde fungerer heilskapen?)

3. Komposisjon

4. Estetisk kvalitet

5. "Det vi ikkje klarer setje ord på" (Vi veit det fungerer, vi ser" det)

6. Kreativitet (Vi må vite noko om den referansen ungdommen forheld seg til)

7. Innhaldet

8. Kjeldebruk/etikk

9. Teknisk kvalitet

10. Engasjement

11. Grundigheit

Frå subjektivitet til tolkingsfellesskap

Utg. pkt for vurdering:

1. Uttrykket

- lyd

- bilde

- levande bilde

- skrift

2. Innhaldet

- fagleg

- kjeldebruk

- disposisjon

3. Samspel, heilskap

4. Kontekst

Uttrykk, innhald, heilskap, kontekst

Eit sentralt spørsmål i vurderinga er: korleis måler vi prosessen? Må avgjere på førehand om prosessen skal med i vurderinga, eller om berre sluttproduktet skal vurderast. For å vurdere prosessen kan ein bruke digitale mapper som blir vektlagt ved vurderinga.

Ofte ser ein berre på sluttproduktet ved vurdering av samansette tekstar. Det var også hovudfokuset på denne føresesinga, noko som vart understreka av foredragshaldaren.

Stort mangfald innan dette området med vurdering av samansette tekstar, vi må invitere til debatt for å eines i eit tolkingsfellesskap, kan vi vente oss det, eller?

Mappevurdering kan hjelpe til med å samle opp refleksjonar frå prosessen, dersom prosessen skal med i vurderinga.

Velje innhald til form er viktig poeng i vurderinga, må ha fokus på dette.

Nokre av punktane kan vere meir viktige enn innhaldet, til dømes bruk av verkemiddel kan kome inn her.

Eit godt døme på ein samansett tekst laga av ein elev: Batman
http://www.youtube.com/results?search_type=&search_query=ozansaklig&aq=f

Viste fleire gode døme på samansette tekstar, Batman(over) er den beste der dei fleste av dei 11 elementa frå Hjørdis Hjukse er med.

Smart-board
Under NKUL-konferansen besøkte vi og prata med utstillarane av Smart-Board - interaktiv tavle, som er verdsleiande når det gjeld interaktive tavler - smart skole og www.smartboard.no er sentrale namn og adresse her. Var også borti dette under konferansen i fjor (NKUL08), men da retta presentasjonen av Smart-board seg særleg mot barneskulen, så difor fann vi frå vår vidaregåande skule det noko uinteressant.

Fleire av oss syntest dette var spennande, men samla sett er vi nok noko usikre på kor stor nytte vi vil ha av dette i undervisninga, særleg når vi likevel nyttar PC og viser det same på lerretet som vi får opp på eiga Smart-board tavle. Kvar går eigentleg da skilnaden på PC-undervisning på stort lerret, og interaktiv tavle/Smart-board, som også går gjennom same PC-en? Heller ikkje demonstrasjonen frå representanten for Smart-board på eiga førelesing som var retta mot vidaregåande skule ga svar eller overtydde oss. Personleg trur eg at eg kan gjere det meste via min eigen PC, den kontakten eg får med verda via Google og andre søkjemotorar, heilt uavhengig av Smart-board, da det er eit verkty som treng prosjektor og PC, som vi allereie har, og kva nytt får vi da, anna enn ei meir moderne tavle? Den tradisjonelle grøne tavla liker eg å bruke ved sia av PC-en, og det meiner eg er like lettvint som å skrive på Smart-board. Men skal det prøvast ut på skulen min, vil eg gjerne vere med og freiste Smart-board, etter å ha vorte kursa i det, sjølvsagt. For det kan godt hende det ligg noko smart der som eg ikkje har oppdaga.....

Samla sett var det interessant å vere på NKUL att, treffe att andre skulefolk og Twitter-folk, som June Breivik og Kirsti Slettevoll, kjekt å helse på Guttorm Hveem som eg berre hadde møtt på Twitter. Eg meiner å hugse NKUL var meir interessant i fjor med fleire utstillarar og førelesingar. Dessutan må dei skjerpe seg og rette seg meir mot vidaregåande skular og presisere målgruppa for kvart einskild foredrag. Kirsti Slettevoll har skrive om noko av det same frå NKUL på bloggen sin.

Sjølv skreiv eg og fleire på Twitter under heile konferansen, noko ein kan finne ved å søkje på #nkul under Twitter. Det var moro å følgje med alle twitrarane under NKUL og dei parallelle referata frå dei sama førelesingane. Den digitale informasjonsstraumen var i alle fall stor.