tirsdag 21. desember 2010

Fordjupingsemnet i VG3

Det store norskfaglege arbeidet er til vegs ende, fordjupingsemnet i VG3 er unnagjort, elevane har arbeidd, lese, skrive og framført. Dei starta på våren i VG2 med å planleggje, velje tema og bøker. Etter skulestart i VG3 gjekk dei for alvor i gang, fekk godkjent problemstilling og bøker, vi la saman opp ein plan med timar og skriveøkter. Fordjupingsemnet vart delt i tre fasar, ei stutt sidemålsinnlevering, ei heildagsprøve i hovudmål, og til slutt ei individuell munnleg framføring.

Den fyrste skriveoppgåva skulle vere på sidemålet og omhandle prosessen, kva dei hadde lese og korleis dei skulle arbeide vidare. Dette vart lagt opp som skriving på skulen i september, ei to-timars økt, 60 x 2, til saman 120 minutt. I midten av november hadde elevane heildagsskriving i hovudmål på skulen, der dei fekk velje ei oppgåve som passa til problemstillinga deira og skrive ein tekst i artikkelsjangeren på minimum 1100 ord, med drøfting og refleksjon. Eg som norsklærar hadde laga eit oppgåvesett med 20 til 25 oppgåver som skulle passe til dei ulike problemstillingane. Elevane valde fritt mellom desse oppgåvene, og dei valde sjølvsagt den oppgåva som låg nærast opp til deira eiga problemstilling. Elevane var ikkje kjend med oppgåvene på førehand. Desse oppgåvene fekk elevane attende med karakter og vurdering før dei skulle ha munnleg framføring i fordjupingsemnet. Den munnlege framføringa vart lagt til dei to siste vekene i desember før juleferien, der kvar framføring skulle vere på mellom 7 til 10 minutt med bruk av digitale hjelpemiddel. På denne måten vart fordjupingsemnet ei måloppnåing innan både sidemål, hovudmål og munnleg norsk.

Til slutt hadde vi ei oppsummering av fordjupingsemnet på norskfagsida på Facebook, der elevane evaluerte opplegget dei hadde hatt. Dette var særs viktig for oss norsklærarar, da dette var fyrste gongen vi gjennomførte fordjupingsemnet på denne måten etter innføringa av Kunnskapsløftet 06. Det viste seg at elevane var svært nøgde med gjennomføringa, vi lærarane er nok noko meir skeptiske til den individuelle munnlege framføringa som vi meiner tok for lang tid, samstundes som ho kom svært nær den skriftlge delen i hovudmålet, som skulle vere ferdig evaluert innan den munnlege framføringa. For å lette tidspresset her, vart vi norsklærarane einige om å levere attende hovudmålstekstane etter kvart som elevane skulle ha framføring. Dette letna på presset, da ikkje alle dei skriftlge tekstane måtte vere ferdig evaluerte innan den fyrste munnlege framføringa.

Sjølv om elevane var tilfredse med dette opplegget, vil vi norsklærarane gå gjennom opplegget og vurdere om noko må gjerast annleis innan neste års arbeid med fordjupingsemnet.

mandag 6. desember 2010

Facebook og det digitale

I mi norskundervisning ved St. Hallvard videregående skole i Lier nyttar vi Facebook i undervisninga. Det starta i fjor med det som da var klasse 2STE, ein vellykka nynorsktime på Facebook vart til eiga fagside på Facebook med både nynorsk og anna innhald, avisene og NRK fatta interesse og Facebook i norsktimen vart omtala i Drammens Tidende med påfølgjande sitat i VG-NETT og intervju i NRK-Østafjells. Vi bestemte oss for å halde fram i år, elevane er no VG3-elevar, klassen heiter 3STE, og dei har framleis eiga Facebook-fagside. Min bruk av Facebook i timen har eg skrive om i Aftenposten. Elevane chatta, skreiv meldingar og skreiv på veggen til kvarandre, "nynorsk er gøy, da", kom det frå ei av elevane mine og inspirerte meg til å skrive Nynorsk i digitalismens tid i Dagbladet.

Det er viktig å vareta den femte ferdigheiten, læreplanen i norsk framhevar som eitt av kompetansemåla å kunne bruke digitale verkty til presentasjon og publisering av eigenproduserte tekstar. Facebook er ein av variantane som kan nyttast til skriving av stutte tekstar i kommentarfeltet, eg brukar det som eit tillegg til læringsplattforma It's learning i norskundervisninga, ikkje i staden for. Facebook kan ikkje erstatte It's learning med store oppgåveinnleveringar og attendemeldingar frå lærar til kvar einskild elev med karakterar og vurderingsoppfølgjing, men Facebook har sider som læringsplattforma ikkje har, til dømes moglegheit for tovegskommunikasjon med oppdateringar alle kan sjå, meldingar som går raskt mellom sendar og mottakar med gjensidig respons, og deling av informasjon fleire kan ha nytte av. Elevane kan kommentere og diskutere med kvarandre i kommentarfeltet under statusoppdateringane, og læraren kan leggje ut informasjon det er lett å sjekke om elevane har sett ved at dei skal trykkje på Likar eller Like. Dessutan er dette ein glimrande måte å lære elevane nettkultur på, det skjer jo der elevane er.

Medan Facebook-gruppa i VG3 (og var i VG2) ei open gruppe, der alle som "likar" sida kan leggje seg til og følgje med på kva vi driv med, er fagsida i norsk på VG1 lukka og berre open for dei vi inviterer inn, på grunn av alderen til elevane. Eg trur kanskje også at dei yngre er meir skeptiske til å leggje ut små eigenproduserte tekstar på ei open Facebook-side alle kan sjå. Dette kan de lese meir om i Prosjektbloggen for St. Hallvard videregående skole, Lier, som vart oppretta etter å ha fått prosjektmiddel frå Buskerud Fylkekommune for å sjå på nytten i bruk av Facebook i undervisninga, der eg ser på bruken i norsk, og kollega Anita Storm Olsen ser på bruken i engelsk. Vi har båe same klassen i VG1 og samarbeider difor om opplegg klassen kan gjere på Facebook.

IEtherpad er ein annan måte å samarbeide digitalt på, her kjem oppdateringane i sanntid og er eit lettvint samarbeidsverkty, noko enklare å bruke enn Google Dokument. Dette har eg skrive meir inngåande om i Norsklæreren nummer 3, 2010; Nynorskundervisning med sosiale medium og digitale samarbeidsverkty, der eg også kjem inn på SMS som eit alternativ for å variere undervisninga og stimulere elevane til å skrive.

tirsdag 30. november 2010

Realisme og naturalisme iEtherpad

Ein heilt vanleg norsktime med lesing og gjennomgang av tekstar starta med bruk av samskrivingsverkyet iEtherpad.

Tekstane i dei ulike litterære periodane blir gjennomgått i timane, via diskusjon i grupper med oppgåver å løyse, etter at elevane har lese aktuelle tekstar som heimelekse. For å variere dette kan elevane sjølve prøve å skrive ein tekst som passar inn i den litterære perioden dei arbeider med.

Dette vart prøvd i VG3-klassen min i ein dobbeltime, 2 x 60 minutt, etter gjennomgang av tekstar frå realismen og naturalismen med følgjande oppgåve: I realismen vart mennesket sett på som fritt og handlande og i stand til sjølv å ta tak i sin eigen situasjon. Naturalismen, derimot, meinte arv, miljø og samfunnsforhold var avgjerande for det einskilde mennesket sin situasjon og utvikling. No skal du skrive ein stutt tekst, der du brukar denne forskjellen. Bruk iEtherpad og skriv ein tekst med utgangspunkt i måleriet "Kampen for tilværelsen", måla i 1888-1889 av Christian Krohg. Teksten skal ha to forskjellige utfall, eit realistisk og eit naturalistisk.


Elevane fekk tips om korleis dei kunne starte teksten og presentere personane dei skulle skrive om. Dei arbeidde i grupper på fire og delte seg parvis, slik at dei på førehand var einige om kven som laga realistisk tekst og kven som skreiv naturalistisk. Eit framifrå verkty å bruke til samskriving er iEtherpad med alle oppdateringar i sanntid.


Her er svaret på det realistisk-naturalistiske samarbeidet iEtherpad ut frå måleriet over.










Elevane hadde fyrst arbeidd med novella, "En god samvittighet", av Alexander Kielland og utdraget i tekstantologien frå romanen Albertine av Christian Krohg. Eit av svara iEherpad syner den fyrste oppgåva om å samanlikne og peike på det realistiske og nauralistiske i dei to tekstane av Kielland og Krohg.

Ein heilt vanleg norsktime med løysing av oppgåver og skriving av eigne tekstar vart svært gjevande iEtherpad.

Fred og Facebook

I læreverket Grip teksten, Norsk for VG3, står opninga av romanen Fred frå 1892 av Arne Garborg, som ein av tekstane elevane kan lese. Det er ikkje lange teksten, men nok til å gje lesaren eit hint om folkelynne og landskap i romanen, slik Garborg skildrar havet "ukløyvt og utøymt" med "trelaust og bert" landskap og ein himmel som "det einaste ljoset over tilværet." ... "Her og der oppetter bakkar og rés kryp låge hus i hop i småkrullar som søkjande livd." ... "Det er eit sterkt, tungt folk, som grev seg gjennom livet med gruvling og slit, ..." skriv Garborg i dei fem fyrste avsnitta, og vi anar eit slitande folk i hard kamp for tilværet.

Utdraget er skrive på ei målform som nok ikkje er lettast tigjengeleg for elevane, med ord som til dømes "æveheims", "døyvt dunder" og "søkjande livd", og noko melankolsk i stilen. Eg var spent på kva slags stemning elevane kom i ved å lese denne teksten, og gav dei i oppgåve å skrive om det på fagsida på Facebook etter å ha lese og arbeidd med teksten. Dei skulle grunngje stemninga si ved å vise til døme frå teksten. Slik gjekk det til at Fred kom på Facebook.

Romanlesing

Elevane i VG1 har byrja å lese romanen Mors og fars historie av Edvard Hoem. For det fyrste er historia god, og romanen er godt skrive på eit framifrå nynorsk, men elevane får også eit innblikk i både lokalhistoria frå Møre og Romsdal og Oppland, og frå krigshistoria rundt og etter den andre verdskrigen. Litt kjærleik, mye slit og mange personar, dette er kvardagshistorie på sitt beste. Her får elevane sitje i ro og lese, vi har stillelesing i norsktimane og skriv ei lita oppsummering på Facebook mot slutten av timen, som refleksjon og avrunding av ei god lesestund. Tidleg i romanlesinga skulle dei her oppsummere nokre av dei personane dei hadde lese om så langt, på nynorsk.

Sterke adverbhistorier

Sterke verbhistorier blir det sterke historier av, det blir det også av sterke adverbhistorier som byggjer på sterke verbhistorier. Slik blir elevane medvetne om ordklassa adverb, at ho særleg står til verbet, utfyller verbet og seier noko meir om verbet. For å få fram kva eit adverb er, tok vi i timen utgangspunkt i dei sterke verbhistoriene elevane hadde skrive om på Facebook tidlegare, plukka fram nokre av verba og la til korleis dei vart utført. Vi demonstrerte i klasserommet skilnaden mellom "eg går fort" og "eg går sakte eller langsomt", fekk i praksis fram at det er forskjell på "å skrike høgt" og "å skrike lågt". Etter denne oppvisinga av å gå og å skrike, bad eg elevane gå på Facebook og skrive etter følgjande statusoppdatering: ADVERBHISTORIER! Skriv ei stutt historie med adverb, lag overskrift sjølv og syt for at alle setningane dine inneheld eit adverb.
Dette vart ein time fylt med fysisk framsyning, munnleg aktivitet og skrivande adverbhistorier på Facebook. Dei som ikkje veit kva eit adverb er no, må lære det nokså fort, i alle fall om ikkje altfor lenge.

Tilnærming til novelleanalyse på Facebook

"Abraham hogger ned Isak" er en novelle skrevet av Espen Haavardsholm som elevene leste i lekse og arbeidet med i norsktimen. Siden dette er en VG1-klasse, må tilnærmingen til teksten være forsiktig og nærme seg sjangeren novelleanalyse gradvis. Ofte inviterer skriveoppgavene på videregående til et kort handlingsresymé av den teksten som skal tolkes, derfor fikk elevene i oppdrag å skrive et kort referat på Facebook, der kommentarfeltet er egnet for kortere tekster, noe som er viktig for et referat som del av en større tekst.

Etter at alle var ferdig med handlingsreferatet, gikk vi over til neste oppgave på Facebook: Hva mener du er budskapet i novellen "Abraham hogger ned Isak" av Espen Haavardsholm? Ved å skrive selv og se hva andre skriver, blir elevene nødt til å tenke over spørsmålstillingen i oppgaveteksten og lære seg å ta stilling til en tekst de har lest. De ser og lærer av medelevers vurderinger, noe som bidrar til å utvide perspektivet deres på hva som kan komme fram i lesning av tekster, håpet er at de blir reflekterte og kritiske til egne og andres synspunkter og senere våger å gå inn i en faglig diskusjon.


Dette innlegget er også publisert i skolens prosjektblogg.

Retorikk: Sjanger

SJANGER
Ulike faser i utviklingen av en tekst:
Inventio: velge innholdsmomenter (temaer/emner).
Dispositio: ordne innholdsmomentene i en bestemt rekkefølge.
Eloqutio: velge ord for å beskrive innholdsmomentene.
Memoria: huske teksten.
Actio: velge en måte å framføre teksen på(stemme, kroppsspråk).

Hva er en sjanger? Hvor finner vi sjangrer? Hvordan beskriver vi sjangrer?Vi følger ulike sjangermønster for å nå bestemte mål, for eksempel en invitasjon til et bursdagsselskap følger et mønster med tid, sted, anledning, kleskode, serering osv. Ved å følge sjangrenes normer gjø.r vi det enkelt for oss selv, vi slipper å finne på alt selv hver gang, unngår å skille oss ut eller dumme oss utr. Vi gjør kommunikasjonen forutsigbar; avsender og mottaker vet hva de kan forvente av hverandre. Det er effektivt; sjangernormene er kulturens oppsamlede kunnskap om hvordan det lønner seg å uttrykke seg. Tenk for eksempel på sjangerkonvensjonene mellom en kelner og en gjest, det er gitt hvordan begge skal oppføre seg i situasjonen med disse to bestemte rollene, det skaper en situasjonstype.

Vi kategoriserer situasjoner i ulike situasjonstyper:
- Forelesning
- Møte
- Fødselsdagsselskap
- Restaurantbesøk
- Osv.

Vår kunnskap om en situasjonstype (f.eks. restaurantbesøk) omfatter kunnskap om:
1. Hvilke roller man kan gå inn i (Kelner, hovmester, gjest)
2. Hvilke relasjoner det er mellom rollene (maktbalanse, osv.) (Kelner: underlegen, men har makt til å bortvise. Gjest: økonomisk makt).
3. Hvilken oppførsel som passer for hver rolle (Kelner: stå, være høflig. Gjest: sitte, være høflig, men kan kreve ting).
4. Hvilke språkhandlinger som passer for hver rolle (Kelner: tilby, foreslå, spørre. Gest: bestille).

En sjanger krever språk, det oppstår en språkhandling, som er en handling som utføres gjennom å si eller skrive noe, f.eks.:
- å bestille: "En biff og et glass rødvin, takk."
- å advare: "Pass deg for ulven!"
- å nekte: "Jeg vil ikke."
- å vie: "Jeg erklærer dere herved for rette ektefolk å være."
- å dømme: "Du idømmes herved tre måneders fengsel."

En sjanger oppstår ved at situasjoner gjentar seg, og de samme språkhandlingene blir utført gjentatte ganger. Folk lærer av egne og andres erfaringer - og imiterer det som fungerer best (som i en presentasjonsrunde). Over tid utvikles en felles forståelse av og et sett av normer for hvordan språkhandlinger bør utføres. Et slikt sett av normer er en sjanger.

De viktige sjngrene i antikken var:
Møte i folkeforsamlingen med anbefalingstale og frarådningstale.
Rettssak med anklagingstale og forsvarstale.
Offentlig fest eller arrangement med lovprisingstale og kritikkale.
Dette er sjangerbeskrivelse fra antikkens gamle bøker.

TOPOS:
Topos betyr sted, flere steder: topoi. Topos er et sted vi kan finne innholdsmomenter til en tekst-->Enkelt sagt: temaer som tas opp. En kategori som vi tolker verden gjennom, som forteller oss hvilke aspekter av verden som er interessante. Hver sjanger har sitt utvalg av topoi, som vi bevisst eller ubevisst orienterer oss etter når vi skal finne innhold til en tekst.
Eksempel topoi for en boligannonse: beliggenhet, antall rom, størrelse, etasje, byggeår, tilstand, takst, prisantydning.

Hvordan beskrive en sjanger:
1. I hvilken situasjon skrive/framføres tekster i denne sjangeren?
2. Hvilken språkhandling utfører tekster i denne sjangeren?
3. Hvilket mål har avsenderen med sin tekst?
4. Hvilke roller har avsender og mottaker?
5. Hvilke normer regulerer utformingen av teksten.
a) Hvilke topoi bør man bruke fr å finne innholdsmomenter?
b) Hviken rekkefølge bør innholdsmomentene (temaene, emnene) komme i?
c) Hvilken stil bør man uttrykke seg i?

mandag 29. november 2010

Retorikk: Kairos og aptum

Kairos er den retoriske siuasjon, å gripe anledningen når den byr seg. Den gode taler vet når han skal si noe og når han skal tie stille. Det holder ikke å vite hva man skal si, man må også vite når man skal si det. Både du som taler og skribent må utnytte situasjonen: både situasjonen og taleren har betydning, situasjonen tilbyr visse muligheter, og taleren må utnytte mulighetene. Noen situasjoner har sterke føringer og bestemmer at noe blir sagt, av hvem og langt på vei også hva.
- 11. september: Bush må forsikre USA om at de har kontroll.
- Prinsesse Dianas død: Dronningen må uttrykke sorg (men gjør det ikke).

Elementer i den retoriske situasjon:En retorisk situasjon framstår der det er mulig å frambringe forandring i verden ved hjelp av språklige ytringer. Til grunn for enhver retorisk situasjon må det være et påtrengende problem; når ting skurrer at vi har en retorisk situasjon. Vi må spørre: Hvem er de jeg kan overbevise for å gjøre dette?
Det første er et påtrengende problem; en ufullkommenhet som presser seg på i situasjonen, og som kan løses ved hjelp av språklige ytringer.
Deretter publikum, personer som kan påvirkes av språklige ytringer, og som kan bidra til å forandre verden slik at problemet løses.
De tvingende omstendigheter er personer, gjenstander, hendelser og relasjoner i situasjonen, som regulerer hva som kan gjøres, og hvordan det kan gjøres.
Den retoriske siuasjon som oppstod 11. september 2001, kl. 9.30, da George W. Bush holdt tale (under et besøk på en barneskole), en tale som ble negativt mottatt. Det påtrengende problemet var folkets raseri mot terroristene og frykt for nye angrep, pluss et avbrutt arrangement: Publikum var det amerikanske folk (og deltakerne på arrangementet). Bush forlot folket og deltakerne på arrangementet. De tvingende omstendigheter var lite kunnskap om hva som hadde skjedd, ingen kontroll over situasjonen og Bush var selv langt unna begivenhetene.

Aptum betyr høvelig, passende. Teori om de tilpasningene man må gjøre med en tekst for at den skal fungere overtalende på et bestemt publikum i en betsemt situasjon. Det finnes to former for høvelighet: intern og ekstern.
Det interne går på innhold, komposisjon, stil og framføring.
Det eksterne har med avsender, sak, mottaker og omstendigheter å gjøre.

mandag 15. november 2010

Grunnkurs i retorikk: Veier til overtalelse

Aristoteles utformet tre måter å overbevise noen på:
- ETHOS
- PATHOS
- LOGOS

Viktig å skjule kunsten til å overtale, tenk på hvor skeptiske vi er til folk som åpenlyst prøver å overtale oss (f.eks. telefonselgere som tiltaler oss med fornavn). En altfor tydelig bruk av retorikkens virkemidler og strategier vil sjelden lykkes. Som hovedregel: Det man sier, må framstå som naturlig og "rett fra levra".

ETHOS:
Mottakerne blir overtalt når avsenderen framstår som en troverdig person:
- Vet hva han/hun snakker om
- Til å stole på
- Sympatisk
Troverdighet er sentralt her. Ethos kan komme fra mange kilder, hva slags forhåndskjennskap mottakerne har til avsender, de opplysninger som kommer fram om avsenderens utdanning, yrke, erfaring osv. Utseende kan spille en rolle her, også oppførsel. Mangel på troverdighet kan ødelegge alt, derfor fungerer personangrep uansett hvor lite det har med saken å gjøre.

PATHOS:
Mottakerne blir overtalt når de blir følelsesmessig engasjert. Sterke følelser virker ofte mer overtalende enn mer dempede følelser. Det er enklere å vekke sterke negative følelser (f.eks. frykt, hat) enn sterke positive følelser (f.eks. lykke).

LOGOS:
Mottakerne blir overtalt når de opplever det som sies, som sant eller sannsynlig. Går på måten avsenderen beskriver og argumenterer på. Det som stemmer overens med vår virkelighetsoppfatning (doxa), oppfatter vi som sant.

Faser i en overtalelsesprosess:
1. Innledning
2. Fortelling
3. Fremming av påstand
4. Argumentasjon
5. Avslutning

Innledning: antyd innholdet i det som skal sies (men røp ikke hovedinnholdet). Vekk mottakerens interesse. Overtal gjennom ethos, vis spesielt velvilje overfor mottakeren. Et praktisk tips til muntlige presentasjoner, taler skriv innledningen og improviser de 2-3 første setningene:
Fortelling: Beskriv saksforholdene på en slik måte at det underbygger din senere argumentasjon. Overtal gjennom logos; beskrivelsen må oppleves som sann. Overtal gjennom pathos; gi en så detaljert og levende beskrivelse at mottakerne lever seg inn i historien. Gi selv uttrykk for den følelsen som skal vekkes hos mottakerne.
Fremming av påstand: Presenter den påstanden du vil at mottakerne skal bli overbevist om ("Gå til krig mot Irak", kjøp Blenda vaskemiddel", osv.)
Argumentasjon: Argumenter for påstanden, avvis mulige argumenter mot påstanden. Premissene for argumentasjonen hentes fra fortellingen. Overtal gjennom logos.
Avslutning: Gjenta påstanden og de viktigste argumentene. Overtal gjennom pathos: emosjonell appell til mottakerne. Når mottakerne er blitt overbevist om hva som bør gjøres, må de motiveres til faktisk å gjøre noe.

Fra forelesning i retorikk med Jonas Bakken ved Universitetet i Oslo.

lørdag 13. november 2010

Retorikkens historie

I høst har jeg vært så heldig å få plass på Grunnkurset i retorikk med Jonas Bakken på Universitetet i Oslo. Kurset går over fem mandagskvelder, og vi er en samling kveldsstudenter med ulik bakgrunn, alle interessert i retorikk. Første kveld fikk vi en innføring i retorikkens historie, et fag fra 400-tallet f. Kr.
Ordet retorikk betyr så mye:
1. Overtalende språkbruk
2. Et fag som studerer og lærer bort overtalende språkbruk
3. En bok om faget retorikk
4. Nedsettende betegnelse på tomme ord og manipulering.

Retorikkens historie Fra de gamle grekerne som var opptatt av retorikk til Obama som har studert retorikk, ser vi at faget både er gammelt og aktuelt. I 2006 innføres det i norskfaget i skolen.

Retorikken oppstod i Syrakus, gresk koloni på Sicilia, tyrannen i Syrakus var styrtet, det ble innført demokrati, alle skulle få si noe, folket ville styre selv gjennom offentlige forhandlinger. Ble ført rettssaker, vesentlig om jordeiendomsrett.
Corax og Tisias gir opplæring i overbevisende talekunst, Corax med de første oppskrifter for å holde tale. Retorikken oppstår altså i et demokrati for at noen trenger å lære det.

Retorikken utvikles som fag i Athen på 400- og 300-tallet f.Kr. Et demokratisk styre med folkeforsamling og retten.
Pnyx var møtestedet:

Retorikken ble perfeksjonert, måtte beherske de rette talekunstene, hvis ikke kunne du bli drept.

Retorikken i Athen: SOFISTENE, bl.a. Gorgias og Protagoras: Lærere som underviste i ulike fag, inkludert retorikk, mot betaling. Sofistene ble kritisert av filosofene, særlig Sokrates og Platon som mente retorikken kan brukes til å manipulere folk til å tro på det som ikke er sant.

<--Aristoteles (384-322f.Kr.) kom med det teoretiske grunnlaget for retorikken og en lærebok i retorikk: Rhetorica.

Den romerske retorikken: Cicero (106-43 f. Kr.),advokat og politiker som levde i den romerske republikkens siste år og skrev dialoger om og lærebøker i retorikk: De oratore, De inventione, Orator.

146 f. Kr: De greske områdene innlemmes i den romerske republikken, og gresk kultur, inkludert retorikken, importeres til Roma. I den romerske republikken var mange retoriske arenaer:
- Senatet og folkeforsamlingene
- Retten
- Begravelser

Julius Cæsar (fra 46 f.Kr.) og Augustus (fra 27 f.Kr.) gjør repubikken om til et eneveldig keiserdømme, og de retoriske arenaer innskrenkes (senatet, folkeforsamlingene, retten osv.) Retorikkfaget beveger seg vekk fra samfunnslivet og går over til å bli brukt hovedsakelig i høyere utdanning, innen litteraturen og i kirken. Kirken bruker retorikkfaget i utdanning av prester, og slik overlever retorikken i mange år.

Den romerske retorikken: Quintilian (35-96 e.Kr.) advokat og den første statslønnede professor i retorikk. Utgav Institutio oratoria , et 12-binds verk om utdanning av talere.
Retorikkens videre skjebne: I middelalderen med lite demokratisk styring ble det få retoriske arenaer, men retorikken overlever i skolen og kirken. I renessansen gjenoppdages antikkens retorikk med hovedfokus på stilistikken.

Etter renessansen:Den moderne vitenskapen kritiserer retorikken slik Platon gjorde, og retorikkfaget er nesten forsvunnet rundt ca år 1800.

Etterkrigstiden: Framveksten av mediesamfunnet, og et språk-og tekstbasert arbeidsliv, fører til større fokus på språklige ferdigheter og retorikken gjenoppdages.

(Fra forelesning med Jonas Bakken, Universitetet i Oslo.)

fredag 5. november 2010

Sterke verbhistorier


Av sterke verb blir det sterke historier, det er historiene til norskelevane i VG1 eit sterkt prov på. Sterkare kan det ikkje bli. Å lage tekst med dei sterke verba: fare, bere, bryte, bite og finne, må berre bli sterkt.

Tavla var full med a-verbobøyingar som viste kortform i presens og omlyd i preteritum; å bryte - bryt - braut - har brote/i. Tok også med døme på verb som er sterke i bokmål og svake på nynorsk; å hjelpe og å treffe, og skilnaden på å vere og å verte, der elevane ofte blandar bruken av preteritumsforma var (fortid av å vere) med vart (fortid av å verte). Eit råd er å bruke forma å bli - blir - blei - har blitt, for å unngå forma vart i staden for var.

For å gjere det sterkt nok, skreiv elevane kvar si historie med bruk av dei sterke verba vi hadde gjennomgått. Dei fekk frie tøylar til å finne på si eiga historie som dei skreiv inn på faggruppa på Facebook, slik delte dei historiene med kvarandre. Ein sterk verbtime i kombinasjon med tavleundervisning og Facebook, det tradisjonelle og det digitale hand i hand.

Sterkare kan det ikkje bli:

Charlotte: Eg sat på kjøkenet og las i boka mi. Plutseleg fór broren min inn. Han var heilt kvit i ansiktet. Eg fann fram noko mat og drikke til han. Eg skulle til å bere det ut i stova der han nettopp hadde vore, men nå var han blitt borte! Han hadde stengt seg inne på rommet sitt, men eg braut meg inn. Han kom springande mot meg og beit med i armen og beinet. Etterpå prøvde han å finne noko å kaste på meg, og han fann eit balltre som trefte meg i magen. Mor kom heim like etterpå og hjelpte meg med å kome meg på beina igjen.

Stian: Eg prøvde å nå bussen, det blir nok på håret. Eg hjelpte ei gammal dame inn på bussen. På bussen sat det ein mann og las, eg spurte om han hadde ei dotter.Han blei sint, og kom mot meg, han beit meg i rumpa, og det gjorde vondt. Etter det sa han at han budde i Hønefoss, og der har eg budd. Eg drog til Hønefoss for å finne dottera hans, eg håpa på å bli ein lykkeleg gut. Eg braut opp døra og for inn. Eg blei slått i svime av noko, det var noko tungt som trefte meg, så døde eg.

Ole Henrik: Truls kastar snøret uti vatnet i håp om at fisken skal bite. Etter å ha fiska ein stund, får han napp. Han dreg inn fisken og hoppar av glede. Kompisen bryt ut i latter. Han las dagen i forvegen at denne fisken er uspiseleg. Dei to kameratane fer heim igjen.

Sigrid: Det var ein gong eit esel. Dette eselet høyrte til ein handelsmann som frakta varer mellom to store byar, så kvar einaste dag fòr det fram og tilbake mens det bar tung last på ryggen, og mannen ved sia av bar ikkje noko i det heile tatt. Ein dag bestemte eselet seg for at "No er det nok!" og beit mannen hardt i armen. Eselet braut så i stykkjar reipet rundt halsen dens med tennene, og mannen fann ikkje anna råd enn å liggje der på bakken og vri seg mens eselet sprang av gårde.

Rudip: Telefonen ringte, eg bar med meg boka eg las. Det var naboen som ringte og spurte om eg ville komme bort til han å hjelpe han med å bere inn nokon varer. Etter vi hadde bore inn varene, henta han noko å bite på, og der blei vi sittande.

Frida: Det var ein gang ei søt lita jente, som likte å leike og lese. Ho las kvar einaste dag og fann ein dag ut, da ho las i en dagbok, at farfaren hennar hadde vore med på å oppdage eit nytt land i nærleiken av Island. Farfaren hennar og brørne ...hans hadde hjelpt nokre menneskja å flytte til Island. Dei trudde at dei hadde komme fram til den vulkanske øya, men så viste det seg å være noko heilt annleis. Då dei gikk ut av båten braut dei seg gjennom eit tøft terreng. På vegen blei dei biti av slangar og dei trefte på mange skumle dyr, før dei tek beina fatt og sprang tilbake til båten.

Camilla: I går fann eg ei spennande bok, som eg tenkte mor mi ville blitt glad for. Ho elskar å lese bøker! Så eg for heim får å gi den til ho. Ho blei kjempe glad for at eg hadde funne ei bok til ho. Mor mi braut ut i tårar får at eg hadde hjelpt ho å finne ei bok som ho kunne lese.

Mats Andre: Det var ein gong ein mann som fann ein heimløs katt. Han hadde lesi i avisa at den var sakna. Snill som han var hjelpte han til og han for hjem til hun som hadde meldt katten sakna. Da han trefte henne, braut hun ut i tårar. Som takk for hjelpen, fekk han ein bok til å lese

onsdag 3. november 2010

Nynorskretting


Nynorsktimane i VG3 er utfordrande å variere, då elevane har hørt dei same reglane gjenteke i time etter time frå VG1. Grammatikken har dei, også ei stuttare utgåve utforma av kreative norsklærarar her på skulen, men eg lurar litt på kor ofte dei ser på reglane og repeterer dei. Dei har installert iFinger på PC-ane sine, men den viser ikkje alle former og synonym, difor kan ho bli noko knapp. No ligg også Samlaget sin versjon av Nynorsk ordliste førebels gratis ute på nettet, ho er utan tvil ein stor ressurs, saman med søk i Norske ordbøker.

Den beste måten å lære skriftspråket på, er sjølv å skrive og bruke språket aktivt. Difor ga eg elevane i oppgåve å skrive i tjuefem minutt etter ei styrt oppgave med tittelen: "Ei overrasking". Valde ei lett oppgåve, innhaldet ikkje så viktig her, det var språktreninga som skulle vere i fokus, noko elevane fekk beskjed om. Sia dei hadde berre stutt tid å skrive på, trur eg ikkje dei rakk bruke ordbøker, iFinger eller grammatikk i særleg grad, dei laut nok konsentrere seg mest om skrivinga.

Etter avsett tid stoppa eg skrivinga og bad dei byte oppgåver, dei skulle rette oppgåvene til kvarandre. Eg foreslo kven dei skulle byte med, slik at dei ikkje retta for den dei sat ved sia av eller kjende best. Dei sende oppgåvene på mail i læringsplattforma og returnerte på same måten, gjekk inn i Word-dokumentet og skreiv rett form, i ei anna farge, der det var feil. Eller dei skreiv i OneNote og kopierte og sende til kvarandre. Eg merka meg at dei var svært aktive brukarar av mini-grammatikken og iFinger, dei ville gjere det riktig, sia dei skulle korrigere kvarandre. I tillegg gjekk eg rundt og såg på, svara, gav råd og rettleia.

Undervegs sa elevane at dei lærte mye av å rette det andre hadde skrive. I tillegg til at dei fekk høve til å skrive sjølve, laut dei skjerpe seg på reglar og rettskriving ved å rette ukjend tekst. Det er nok lettare å sjå seg blind innan sitt eige produkt enn i det andre har produsert. Difor trur eg elevane lærer mye av å sjå med kritisk blikk på tekstar skrivne av andre. Dette å vise kvarandre kva slags kunnskap dei har, triggar nok ambisjonane om å gjere det riktig.

Dei siste minutta av timen la elevane ut noko dei hadde retta, og som dei hadde lært noko av, på fagsida på Facebook, som kommentar under stausfeltet: Nynorskretting. Eg ser at noko av det som er retta ikkje er direkte feil, det kan vere ei sideform elevane kan bruke, men som ikkje kjem opp som alternativ i iFinger. Slik språkleg aktivitet er likevel med på å gjere elevane meir medvetne om riktig språkbruk.

tirsdag 19. oktober 2010

Min draum

Etter å ha lese, tolka, skrive og arbeidd med lyriske tekstar fekk elevane i oppdrag å skrive eit stutt dikt med tittelen "Min draum" på Facebook. Overveldande kor kreative og skriveglade elevane er, her kom dikta på rad og rekkje, og det var mange som drøymde ulike draumar. Her kom ønskje om å dra langt vekk, sleppe lekser og ha ein penn som kunne skrive alt.
Elisabeth skreiv:
min draum er å ha ein penn
som kunne skrive alt eg sier

...min draum er å ha ein bil
så trenger eg ikkje å ta buss

min draum er å dra til syden
der er det ikkje så kaldt

min draum er å bli maskin
sa kunne eg banka opp alle som kalte meg taper

Eg har også stor sans for Danial sitt dikt:
Min Draum

Min draum er å vere helt
Min draum er å vere vel-stelt
Min draum er å jobbe ærleg og redelig
...Min draum er å vere eit snilt menneske som er fredeleg
Min draum er å vere flott
Min draum er å vere heilt på topp.

Og Mats opna dikte sitt med desse verselinene:
Min draum er at alle eg er glad i skal ha det bra
for da har eg det bra.

Eg valde å gjere dette for at elevane skulle få høve til å produsere noko sjølve etter å ha arbeidd med tekstar skrive av andre. Dei får innblikk i kor krevjande det er å produsere gode tekstar, og kva dei vil vektleggje når dei veit andre ser det dei skriv. Samstundes er det med på å øve opp kreativiteten deira i å velje ord og uttrykk for bestemte situasjonar. Dei trener på å variere språket sitt, ta i bruk symbol og lydmalande ord, sjå moglegheitene for oppbygginga av dei ulike strofeformen i lyrikken, alt det vi har arbeidd med i gjennomgangen av lyriske tekstar.

Denne bloggposten er også publisert på skolens prosjektblogg.

tirsdag 5. oktober 2010

Det nynorskdiktet eg likar best


Siste timen før haustferien fekk norskelevane i VG1 i lekse å ta med det nynorskdiktet dei likar best. Det var sjølvsagt nynorsk på timpelanen, vi har fast ein time nynorsk i veka, og eg føler elevane likar det. Det blir ro og systematikk over undervisninga, dei veit at i denne timen er det nynorsk. Timane må leggjast opp med variasjon, elles blir det lett å søkje mot andre arena. Elevane må vere aktive sjølve og ikkje berre sitje som passive mottakarar av bøyingsmønster og riktig ortografi, det er ikkje på den måten dei blir gode nynorskbrukarar, dei må også oppdage den rike kulturen vi har av god litteratur på nynorsk.

Dei hadde gjort seg skikkeleg flid med å finne fram desse dikta, og det gjorde noko med meg å høre dei bli framført av elevane, alle lytta til den som las opp og gav kvarandre applaus etter kvart dikt. Mange av dikta hørte dei for fyrste gong, andre kjende dei godt til, kommentarane var mange etter kvart som dikta vart opplesne.

Tenk det, dette opplevde vi midt i den digitale skuletida, at elevane las opp dikta frå PCane sine og såg opp frå tastaturet for kvart dikt dei lytta til. Dette viser at det er mogleg å kombinere det digitale med den levande, kjenslevarme diktopplesinga, på nynorsk!

På slutten av timen skreiv elevane inn dikta sine på Facebook-gruppa i norsk, i kommentarfeltet etter statusoppdateringa: Skriv nynorskdiktet du likar best her: Og elevane skreiv etter å ha funne, lese og hørt:

Oda Nygard «Frå jordi (ei siste helsing)» av Jostein Avdem Fretland

Alt som kan komma
er komme
og det er meir
...der det kjem frå

Eksperimentet
har teke overhand

Kuvøsa eksploderer.

Av Jostein Avdem Fretland

Einar Boman Rinde Heimkomen son- av Øystein s. Ziener

eg veit ikkje
om de har merka..., sa han
jau, vi har jo det..., sa dei
...ja, altså..., sa han
ja? sa dei
forventningsfulle

over salongbordet
med kaffikoppar fyrstekake
fattigmann mor monsen

jau, de skjønar..., sa han
det gjer vi, sa dei

ja men, kven? sa dei
ja, for det er vel nokon?
ja, sa han, jada

er det søstera til han kameraten
din? sa dei
kva er det no han heiter igjen...
nei, sa han
nei, sa han

det er han, sa han
kven? sa dei

det er han, sa han
det er han eg er forelska i

så stilla
så redsla
så togna

den tynne lyden
av ei teskje
mot ein porselensasjett
Av Øystein S. Ziener

Rolf Alexander Hansen Røine :
Eit ord
--ein stein

i ei kald elv.

...Ein stein til --

Eg må ha fleire steinar

skal eg kome over.

Av Olav H. Hauge

Dette innlegget er også publisert på Prosjektbloggen til St. Hallvard vgs: Finn det nynorskdiktet de likar best.

tirsdag 28. september 2010

Metaforer i dikt


Bruk metaforer, var oppgaven i norsktimen, elevene satt i grupper og arbeidet med lyrikk. Etter å ha lest og omtalt Harald Sverdrups dikt "Løvetannens bønn", som står i læreboka Grip Teksten (side 39), ble følgende kjærlighetsdikt brukt som eksempel, der metaforene er hentet fra grønnsakenes verden:

Å, kjære, ditt ansikt er en grønnsakbutikk,
øynene er svarte oliven,
og ørene to grønne kålblad.
På toppen er krøller av kruspersille,
og midt i har du en lekker potet.
Du åpner munnens saftige tomat
og spør meg med rader av gylne maiskorn:
- Når skal vi spise?

Oppgaven til dette diktet var å fullføre på samme vis:

a Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
(...)
b Å kjære, ditt ansikt er et landskap (...)

Elevene satt i grupper og fullførte dikt etter disse innedende linjene, diktene ble lest høyt for alle og deretter skrevet inn på Facebook-gruppa i norsk. Her er et lite utvalg, nyt det:-)

Charlotte Og kjære dit ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris
Og ørene er to grønne seigmenn
På toppen er krøller av sukkerspinn
Og midt i har du en lekker kjærlighet
...Du åpner munnen saftige polkagris
Og spør meg med rader av gylne karameller
• Når skal vi gå å kose oss?

Elisabeth Gruppe: Charlotte, Mustafa, Stian og Elisabeth Å, kjære ditt ansikt er et landskap
Øyne er svarte skjær
Og ørene to grønne trær
Og på toppen krøller av bær
...Og midt i har du en lekker fjær
Du åpner munnen saftige uvær
Og spør meg med rader av gylne solskjær
- Skal vi gå tur?

Ole Henrik Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris,
Og ørene to store kjærligheter.
På toppen er remser med lakrissnører,
Og midt i har du en velformet sjokolade.
...Du åpner munnens store evighetskule,
Og spør meg med rader av små drops:

-Når skal vi spise?

Daniel, Rudip, Maria, Rolfi og Frida
a)Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
øynene dine er runde som tyggiskuler,
og ørene som to rød-svarte peacemerker.
...På toppen er krøller av lakrissnøre,
og midt i det har du en saftig evighetskule.
Du åpner munnens rødlige lepper
og spør meg med godteposer av skogsbærmiks:
- Når skal vi kose oss?

b)Å kjære, ditt ansikt er et landskap av frodighet,
Øynene som to svarte hull,
Og ørene som to små busker.
På toppen er krøller av tang og tare,
Og midt i har et lekkert bjørketre.
Du åpner munnen av snøkrystaller
Og spør meg med elver av fisk
- Når skal vi gå tur?

Bra resultat av produktive elever. Viser at gruppearbeid er givende når elevene får arbeide med oppgaver de liker, flere dikt står på klassens Facebook-gruppe, en lukket gruppe.

Samme innlegg er skrevet på skolens prosjektblogg.

søndag 26. september 2010

Kronprinsen og Global Dignity Day på St. Hallvard vgs.


"Dere kan forandre verden", sa H.K.H. Kronprins Haakon til elevene, da han i forkant av Global Dignity Day, som arrangeres over hele landet 20. oktober, valgte å starte opp på St. Hallvard videregående skole i Lier. Tenk over hvordan du skal bruke din viktigste ressurs, nemlig ditt eget liv, til å gjøre noe positivt, skriver Kongehuset etter H.K.H. Kronprinsens møte med elevene på St. Hallvard, Numedal og Rosthaug videregående skoler.

Kronprinsen møtte elevene med verdighet, tok seg god tid til å prate med Daniel som overrakte H.K.H. Kronprinsen blomster ved ankomst, 70 barn fra Hasselbakken skole, og de som hadde møtt opp for å ta imot det kongelige besøk. Inne i skolens aula satt spente elever sammen med personalet ved St. Hallvard og andre inviterte, alle reiste seg og hilste H.K.H. Kronprinsen varmt velkommen med stående applaus. H.K.H. Kronprinsen smilte, hilste og vinket, tok plass på første benk og småløp opp på scenen etter at rektor Unni Aadalen hadde åpnet og ønsket velkommen.

"Har dere det bra?" spurte H.K.H. Kronprins Haakon elevene og fikk svar tilbake fra et entusiastisk publikum. Etter å ha snakket om Global Dignity Day og sitt eget engasjement, ga H.K.H. Kronprinsen ordet til Frida som fortalte om sitt frivillige arbeid i slummen på Filippinene. "Da må du gå til venstre rundt hjørnet der, og der er det en trapp", sa H.K.H. Kronprins Haakon til Frida, da han bad henne komme opp på scenen. En avslappet Kronprins som gjorde elevene trygge i møte med Hans Kongelige Høyhet.

Elevene gikk så til sine klasserom for å snakke om verdighet og sette ord på begrepet, Kronprinsen fulgte klasse 2STB inn i timen sammen med lektor Nina Eidsten, veiledere fra MOT, skolens rektor, ordfører, fylkesmenn, presse og inviterte rektorer og skolefolk. Etterpå samlet alle seg i skolens aula, hvor H.K.H. Kronprinsen inviterte noen av elevene til å fortelle sine verdighetshistorier fra scenen, les mer om kongelig verdighet på St. Hallvard i Drammens Tidende. Sterke historier fra elever som våget å stå fram, noe H.K.H. Kronprinsen uttrykte sin beundring for. Etter at hver og en hadde fortalt sin historie, tok H.K.H. Kronprins Haakon hver enkelt varmt i hånden.

Fra å ha gjort "framsnakking" kjent, introduserte nå H.K.H. Kronprinsen begrepet "verdighetshistorie", to ord som i handling må være svært nær hverandre. Gjennom framsnakking følger gode gjerninger fram til våre egne verdighetshistorier. La oss følge opp H.K.H. Kronprins Haakons initiativ og engasjement og bidra til et godt fellesskap i et inkluderende samfunn.

torsdag 23. september 2010

Tolke mitt dikt

Etter at elevene hadde skrevet om Mitt dikt på Facebook, var de godt forberedt til skriveøkta i norsk, der de skulle tolke et selvvalgt dikt. De fikk i oppgave å skrive en sammenhengende tekst etter mønsteret for oppsett av dikttolkning i læreboka; Grip teksten.

Siden de på forhånd hadde reflektert rundt et dikt på Facebook, skrevet om hvorfor de likte akkurat det diktet, var de allerede inne i tankegangen rundt lyrikk og lyriske virkemidler. På Facebook hadde de skrevet en kort tekst, nå skulle de gå mer i dybden og skrive en lengre tekst.

Dette viser hvor godt egnet Facebook kan være for å sette i gang en tankeprosess hos elevene som de kan arbeide med senere. De trenger ikke skrive så mye, bare noen få linjer, og der er Facebook løsningen i en forberedelsesfase. Det begrenser seg nemlig selv hvor mye som kan skrives i kommentarfeltet på Facebook.

mandag 20. september 2010

"Mitt dikt", fra elevene

"Finn et dikt du liker godt, skriv opp tittel og forfatter her og si noe om hvorfor du liker akkurat dette diktet." Dette var oppgaven jeg la ut til elevene i VG1 på Facebook. Vi holder på med lyrikk i norskundervisningen, og i tillegg til den andre leksa på It's learning, fikk de i oppdrag å skrive om sitt dikt på Facebook. Jeg gledet meg til å lese det elevene la ut, og utover ettermiddagen og kvelden kom det ene bidraget etter det andre inn på Facebook-gruppa i norsk. Da dette er en lukket gruppe, kan jeg ikke legge ut hele siden til innsyn for alle, men en liten smakebit unner jeg leserne av bloggen:

Diktet "Mauren" av Inger Hagrup. Jeg liker dette diktet fordi dette er et enkelt dikt å lese, men det har en mening og en moral.

"God natt!" av Jo Tenfjord. Jeg liker dette diktet godt, siden det sier noe om hvordan alt i naturen gjør seg klar mot kvelden og natta. Det er skrevet på en koselig måte! Og det er et menneske som sier god natt til alt i verden.

Du må ikke sove - Arnulf Øverland. Jeg liker diktet på grunn av den klare rytmen, gode lyriske virkemidler og et fantastisk budskap!

"Høst" av Jens Bjørneboe.Jeg liker dette diktet fordi det minner meg om høsten. Høsten er en fin tid, og det skjer mye forandring. Diktet handler om akkurat dette, det med at løvet forandrer farget og detter ned fra grenen.

"Visdom" av Arne Garborg.Det jeg liker ved dette diktet er at det er en tankevekker med tanke på hvilken verden vi lever i. Penger har så høy status i dag i forhold til det som virkelig betyr noe. Man kan for ekspempel ha 1000 venner på facebook, men hvor mange av de kan du faktisk åpne deg for og dele dine tanker og følelser med? Diktet er også lett og lese og å forstå, selvom det er på nynorsk.


Det er en glede å lese det elevene skriver om sitt dikt på Facebook. Disse diktene skal elevene få lov å arbeide mer med i lyrikktimene, fordi de skal få lov å skrive om de diktene de liker aller best. Elevene fortjener det!

Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.

fredag 10. september 2010

Mjølkerampa og rampetwitter

Eg voks opp på bygda med mjølkerampa tett inntil huset vårt. Der var det liv. Seint og tidleg. Gardbrukarane kom køyrande med mjølkespanna og sette dei opp på rampa, stoppa opp, prata med kvarandre, drog seg i håret, retta på skyggelua og klødde seg på dei små skjeggstubbane på haka. "Jaja, vi sjåast", nikka til kvarandre og fôr heim, vel nøgde med den stutte samtala dei hadde utveksla på rampa, eller ståande ytst ute på traktorhengaren. Det same gjentok seg dagen etter. Dei var ikkje ordrike, ofte var det som ikkje vart sagt, viktigare enn sjølve orda. Var det noko riktig ille, tok dei av seg skyggelua og klødde seg midt oppe på den blanke issen, rista på hovudet og knepte ihop munnen. Hugsar godt det vart djupt kommentert og alvorleg prata om drapet på president John F. Kennedy. Eg var berre sju år den gongen, men minnest det gjorde stort inntrykk.

På rampa sat vi ungane og lytta, observerte og fekk med oss meir enn dei vaksne var klar over, både om bygda og verda ute. Miljøet i den vesle bygda var lite og oversiktleg, som kjøpmannsdotter sat eg mye på mjølkerampa og følgde med, dette var mjølkerampe med overbygg og tak, av det eksklusive slaget. Om kveldane kom dei få ungdommane som budde i bygda, det var ikkje mange, dei heldt til på mjølkerampa, det var møtestaden deira. Da vart eg vinka inn att, og dagen etter var det ekstra spennande for oss småjentene å sjå kva "dei store" hadde krota inn på mjølkerampeveggen. Der kunne vi lesa om lengsel, kjærleikssorg, forelsking, brot, krangel og kven som var saman med kven, i tillegg til at vi lærte alle tabuorda vi ikkje fekk lov å bruke heime. Dei penaste jentene og kjekkaste gutane fekk namna sine krota inn ekstra mange gonger på veggen. Vi små lærte mye om livet og samfunnet, og vi skjønte fort at det var ikkje alt som skulle snakkast om.

Etter at orda og teikningane var krota godt inn i veggen, lot dei seg ikkje fjerne, med mindre ein gjekk på med høvel, og det var det ingen av oss som hadde. Det stod der for evig og alltid, som mjølkerampa, og den dagen ho vart riven, forsvann også det nedskrivne. Dette var den tidas møteplass, sosiale medium, med stutte meldingar og teikningar som passa ordlyden. Eit hjarte tydde kjærleik, berre ord utan teikning kunne vere alt frå privat sorg til offentleg nyhendesak.

Dei som skreiv, visste at det vart lese av fleire, med funksjon å fortelje siste nytt, gi hint om forelsking og tips om faste forhold. Veggen på mjølkerampa hadde sin eigen sjanger, med eigne kodar, teikningar og symbol, eit rampetwitter-system, eller rampekvitter, som J. Hammershaug (@hammershaug) kalla det på Twitter, krota inn på ein offentleg vegg som meldingane på Twitter og Facebook i dag. Medan meldingane på vår tids sosiale medium fort blir overskrivne av nye meldingar, lesarane mistar fort ei melding dersom dei ikkje held seg på nettet heile tida, heldt rableria på mjølkerampeveggen seg stabile og lesbare så lenge veggen stod. Det var ingen hast med å sjå dei siste skribleria, dei forsvann ikkje ut i lufta, sjølv om det vart skrive nytt på veggen. Det var alltid plass på veggen til meir rabling. Kreativiteten var det ingenting å utsette på, anonymt fekk mange mot til å skrive både det eine og det andre.

Rampa stod der i generasjonar, veggen vart fylt med tankar og opplevingar, eit sosialt medium der meldingane vart krota ned og ikkje borttvitra, men heldt seg levande på veggen som rampetwitter. Mjølkerampa er borte i dag, men sjangeren lever vidare på den digitale veggen:

"Heretter skal jeg karve alle mine tweets inn i den lokale mjølkerampa. #evighetskvitter" - sagt av @hammershaug etter mjølkerampetvitring på Twitter.

torsdag 9. september 2010

Kulturmøter, kulturidentitet og musikk

I Kommunikasjon og kultur, KK1, arbeider vi med kulturforståelse, kulturidentitet og kulturmøter. I dette faget bruker vi ikke Facebook, men elevene har egne blogger, i tillegg til at klassen har sin har egen fagblogg administrert av meg, som klassens faglærer. På klassens fagblogg legges lenker, lekser og oppgaver.

Nasim Karim fra Drammen, forfatter av boka; Izzat for ærens skyld, besøkte kultur og kommunikasjonsklassene sist torsdag, der hun snakket om utfordringene ved å være annengenerasjons innvandrer, født i Norge av pakistanske foreldre, vokst opp i en pakistansk kultur med norsk kultur på skolen og ute blant venner. Hun omtaler seg selv som norsk-muslim, og fortalte om episoder sønnen hennes, som altså er tredjegenerasjons innvandrer, hadde opplevd, fordi han er født med noen flere pigmenter i huden enn norske barn av norske foreldre. Shazia Sarwar skrev om liknende episoder i sin kronikk i Aftenposten i mai; Nøkkelen til det norske. Elevene ble bedt om å sammenlikne disse to, oppgaven ble lagt ut på fagbloggen i KK1, og svarene skulle de skrive på bloggene sine.

Med disse to; Nasim Karim og Shazia Sarwar, fikk elevene høre og lese om kulturidentitet, kulturmøter og kulturforståelse, i begge tilfellene ble barn stigmatisert ut fra hudfarge og navn, og ikke sett på som norske, selv om de er født og bor i Norge med norsk tradisjon, norske venner og prater norsk.

Elevene blogget om temaet og leste opp egne innlegg i samlet klasse, deretter la de inn kommentarer på hverandres blogginnlegg, en god øvelse i å observere, lese og lytte, ta stilling til og svare på andres meninger og innspill.

Etter at elevene har lyttet, lest, reflektert og skrevet, er det å ønske at vi med dette temaet og bloggingen, lenket til Facebook og Twitter, vil være med på å bidra til større kulturforståelse i et kulturfellesskap med så mange ulike kulturer.

Katharina i KK1 fant fram til musikk på Spotify som passet temaene, klassen lyttet til STING med Englishman In New York mens de blogget om kulturforståelse, kulturmøter og kulturidentitet. Spotify er et sosialt medium med egen delingskultur av musikk, musikk som kommuniserer innen alle kulturer.

Dette innlegget står også på skolens prosjektblogg.

onsdag 8. september 2010

Ord for dagen

Jeg liker å åpne norsktimene med Ord for dagen, det er en fin måte å markere at timen er i gang på, all oppmerksomhet rettes mot den eleven som har ordet den dagen; eleven som har fått i oppdrag å finne et egnet sitat, et kort dikt eller et ordtak å framføre for hele klassen. Dette går på omgang, vi følger klasselista, slik at alle får muligheten til å komme med sitt ord, og jeg opplever elevene liker denne måten å begynne timene på.

Sist norsktime hadde Silje i 1STA ansvaret for Ord for dagen, hun hadde valgt ett enkelt ord: FRAMSNAKKING. Etterpå forklarte hun hva som lå i dette ordet, og vi fikk alle en god påminnelse om hvor viktig det er å snakke positivt om andre. På Facebook finnes en egen side som heter FRAMSNAKKING, der det i skrivende stund er 113 042 medlemmer. Siden denne klassen har egen norskguppe på Facebook (lukket gruppe), så vi på denne Facebook-siden og brukte litt tid på den, de fleste elevene kjente til siden og mange var allerede medlemmer. Positivt prat, positiv feed-back, viktigheten av ros og det å bli sett, var noe av det elevene nevnte som viktig for alle mennesker.

Deretter la Silje ut følgende kommentar på klassens faggruppeside på Facebook: "Dagens ord er frammsnakking :0)
snakk positivt om andre selv om de ikke er til stede"(sitat fra Silje, 1STA).

NRK-P1 sendte 30.08.2010 i programmet, Norgesglasset, et kåseri om årets framsnakkar, noe som gikk rett inn i Siljes valg av Ord for dagen. Denne lenken la jeg ut på klassens Facebook-side i norsk, slik at elevene selv kan høre på radiokåseriet om framsnakking og eventuelt kommentere.

FRAMSNAKKING - et ord til ettertanke, refleksjon og som grunnlag for egne holdninger resten av skoledagen, skoletiden og livet ut.

Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.

tirsdag 7. september 2010

Facebook i VG1

Vi er i gang med egen gruppe på Facebook i norsk VG1, ikke en åpen side der alle kan se hva som skrives, men en lukket gruppe bare for inviterte medlemmer. Det betyr at det som skrives er synlig kun for noen få utvalgte, og ikke noe som vises for andre enn dem som tilhører gruppen. For noen kan det kanskje oppleves utrygt hvis alt som skrives på en fagside er åpent og tilgjengelig for alle, derfor bestemte vi som fikk tildelt IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune for å se på bruken av Facebook i undervisningen, at Facebook-faggruppene i norsk og engelsk skulle være lukket. Formålet med en slike gruppe er å få elevene til å være faglig aktive og vise engasjement, da er det viktig at ingen ytre faktorer skaper hindringer for kreativitet og innsats.

Denne fagsiden skal brukes som et verktøy i undervisningen sammen med andre undervisningsformer, elevene vil kunne bruke den som et diskusjonsforum, lese og kommentere lenker fra aviser, Tv og YouTube, kommentere fagstoff lagt ut som lekse, samt ulik informasjon fra lærer. Elevene har også anledning til å poste egne oppslag på veggen, selvfølgelig faglig relatert. Det er ikke tenkt å bruke Facebook i stedet for den vanlige læringsplattformen, men som et tillegg. Facebook skal altså ikke erstatte læringsplattformen It's learning.

Den første oppgaven elevene fikk, var å skrive hva de ønsket å gjøre i nynorsktimene framover. Dette skulle de skrive på nynorsk, noe som gjorde at de fikk brukt sidemålet sitt, og at norsklærer samtidig kunne få et inntrykk av nivået i nynorsk.

Etter å ha gått gjennom det utvidede tekstbegrepet; sammensatte tekster og nye muligheter på nettet med for eksempel blogg, sms og msn, ble elevene oppfordret til å diskutere i kommentarfeltet positive og negative sider de moderne medier gir for folk flest til å få publisert egne tekster på nettet. Her viste elevene at de har egne meninger om det som skrives offentlig, en konstruktiv debatt som vi fortsatte i timen ved å se på alle kommentarene i samlet klasse. Facebook ga her alle muligheten til å ytre seg, alle kom til orde, ikke bare de som er mest aktive muntlig, men alle fikk fred og ro til å tenke seg om og legge inn egne kommentarer, den ene like raskt som den andre, og kommentarene kom fram på rad og rekke. En skriveaktivitet som bidrog til videre debatt og muntlig aktivitet resten av timen.

Dette innlegget er tidligere publisert av meg på prosjektbloggen vi har opprettet på skolen vår i forbindelse med tildeling av IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune.

onsdag 25. august 2010

Kvifor Facebook?

Eg står i klasserommet, har akkurat lært namna på elevane i den nye VG1-klassa mi, og tek til å orientere om Facebook-prosjektet som vi har fått midlar til frå Buskerud Fylkeskommune, eit av IKT-prosjekta for skuleåret 2010/2011. Forklarer at vi skal bruke Facebook aktivt i timane, og at formålet med prosjektet er å sjå nærare på korleis Facebook kan brukast i læringsarbeidet.

Den store entusiasmen blant elevane let vente på seg, eg merkar ei avventande haldning i klasserommet. Fint, tenkjer eg, bra dei er kritiske og ikkje godtek alt med ein gong. "Kvifor skal vi bruke Facebook, er det ikkje nok med It's learning?", kjem det frå ein av elevane, medan ein annan spør: "Trur du ikkje vi da lettare går inn og sjekkar vår eiga Facebook-side i timane, når vi likevel er på Facebook?".

Eg ser meg rundt, kjenner at eg blir litt overraska over akkurat desse innvendingane frå elevane, hadde kanskje ikkje venta det, trudde dei skulle vise litt meir entusiasme. Dei fleste er jo på Facebook, det er der dei er, det er naivt å tru noko anna. Samstundes er eg glad for å bli møtt med kritiske innvendingar så tidleg i skuleåret, og til og med frå ei fyrsteklasse på vidaregåande som ikkje er varm i trøya på den nye skulen sin enno, dei har knapt vore elevar her ei heil veke. Det er jo dette vi freistar å lære elevane; den kritiske haldninga som gir rom for ulike meiningar og gjensidige utfordringar, det er derifrå dei djupe diskusjonane kjem. Likevel var eg ikkje heilt førebudd på å bli presentert for akkurat desse spørsmåla, ein augneblink nølte eg litt, klart elevane hadde rett i det dei sa, og inst inne hadde eg nok tenkt same tanken sjølv også.

Frå desse gode innspela valde eg å gå vidare på det positive vi kunne oppleve ved å bruke Facebook aktivt i timane, på same måten som eg forklarte at eg brukar tavla, projektor og les opp frå boka, alt etter kva slags emne som blir gjennomgått og arbeidsform som blir valt. Facebook er altså eit verkty på lik line med andre måtar å undervise på, arbeide på og lære seg fagstoffet på. Sjølvsagt er freistnaden stor for å gløtte innom si eiga Facebook-side for å sjekke siste nytt, men så lenge det blir gjort utan å miste fokus, så har eg ingen ting å innvende på det. Eg vel å stole på at dei ikkje let Facebook-oppdateringar og -hendingar forstyrre seg i arbeidet, men brukar sine eigne Facebook-erfaringar positivt på Facebook-fagsida. I dette ligg gjensidig respekt for det arbeidet som blir gjort i timane, ei positiv innstilling til dei gjeldande reglane i skulen og den forma undervisninga blir gjennomført i. Eg stolar på elevane mine, respekt avlar respekt.

Etter at elevane hadde hørt denne forklaringa, fekk eg fleire samtykkande nikk. No var ikkje meininga mi berre å oppnå semje, sjølvsagt kan dette diskuterast og det er ikkje eintydig positivt, men vi må saman sjå utfordringane og takle hindringane, det er einaste måten vi kan oppnå eit godt arbeidsfellesskap på. På same måten som elevane rettar seg etter skulekvardagen, må skulen rette seg etter den kvardagen elevane er ein del av. Her gjeld det å vere vidsynt, for båe partar. For korleis kan skulen oppnå kontakt med dei unge og få dei med på laget sitt, viss han ikkje viser interesse og respekt for den daglege arenaen deira?

Elevane såg etter kvart moglegheitene her og vart positivt innstilt på å prøve ut dette prosjektet. Vi prata litt rundt multitasking, elevane følte seg nok oppstykka og fragmentariske i måten dei arbeidde på, likevel meinte dei at dei greidde å arbeide konsentrert. Eg vedgjekk at eg sjølv har same opplevinga, at eg gjer det same, altså multitaskar, og vi fekk til ein god dialog om ulike sider rundt dette. Nettopp difor har eg tru på den faglege Facebook i timen, med stutte kommentarar, deling av opplysningar, fagstoff, forklaringar, invitasjonar og lenkjer som viser til nyhende og aktuelle saker som kan knytast opp til kompetansemåla i læreplanen. Det faglege blir styrka med ny bruk av Facebook, i ein skulekvardag som tek omsyn til elevane og deira digitale kompetanse.

onsdag 18. august 2010

Nytt Facebook-skuleår!

Attende på jobb, til arbeidspulten min, kollegaene mine, kaffekanna på personalrommet, vaktmeistaren som alltid er like blid, nybona golv og reine klasserom. Eg kjenner det er godt å byrje att, førebu meg og vente på elevane. Likevel er eg spent på å møte nye elevar, alltid er eg det, kvart år den same kjensla, går ikkje over sjølv kor mange år eg har arbeidd i skulen, "glegruar" meg på ein måte. Eg veit det vil bli bra, at alt vil gå seg til, etter nokre dagar. Det er berre litt kaos i starten.

Dette skuleåret blir ekstra spennande. Skulen har fått prosjektmiddel frå Buskerud Fylkeskommune for å sjå nærare på bruken av Facebook i læringsarbeidet, eit prosjekt eg og kollega Anita Storm Olsen skal arbeide med i felles klasse. Eg tek meg av Facebook i norskfaget, Anita vil bruke det i engelsk. Vi er spent, det er i VG1 vi skal bruke Facebook aktivt i faga våre.

Sia vi ikkje kjenner desse elevane enno, må vi bruke litt tid på å sette dei inn i prosjektet. Kva gjer vi dersom nokre nektar eller ikkje er på Facebook? Vi kan ikkje tvinge dei. Eller viss nokre ikkje er komfortable med at andre ser det dei skriv? Dette er problemstillingar vi må ta omsyn til og som kan bli ein realitet, elevane våre kan vere skeptiske til å dele offentleg sine eigne kommentarar. Kva gjer vi da?

Eg har erfaring med bruk av Facebook i VG2, der var alle elevane på Facebook, og det var slik sett ikkje noko problem å opprette eiga fagside dei skulle publisere og kommentere på.

Foreldra må også orienterast, dei skal vere orienterte om det vi driv på med. Det er mange omsyn å ta, difor er eg spent, på mitt nye Facebook-skuleår! Ønsk meg og oss lykke til!

fredag 2. juli 2010

Facebook i undervisningen

Skrev et innlegg om Facebook i undervisningen som ble publisert i Aftenpostens debattsider, tirsdag 22.06.2010, under tittelen Facebook i timen. VG Nett fulgte opp med bruker Facebook i undervisningen samme dag, etter først at Drammens Tidende hadde skrevet om Facebook i norsktimen.

torsdag 3. juni 2010

Fordjupingsemnet i VG3

Skuleåret nærmar seg slutten, planlegginga av norskfaget for neste år er i gang, berre ein sommarferie ligg mellom VG2 og VG3. Elevane blir førebudd for kommande skuleår med lesing av fordjupingsemnet som er eitt av kompetansemåla i norsk VG3:

•gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Her på skulen har norskseksjonen bestemt at fordjupingsoppgåva skal vere individuelt arbeid, likedan å definere omfanget til om lag tre verk innan eit sjølvalt emne. Vurderinga skal baserast på to skriftlege innleveringar og ei munnleg framføring på skulen til hausten. Dermed er vurderingsgrunnlag sikra innan alle tre disiplinane i norsk; hovudmål, sidemål og munnleg. Dette skal gå føre seg i fyrste termin, og vil vere gjeldande for karakterane der. Innan skuleåret er slutt i VG2 skal elevane fylle ut eit skjema der dei svarar på kva slags tankar dei har om fordjupingsoppgåva og kva dei skal lese i sommarferien. Dette er for å sikre at elevane er i gang med fordjupingsarbeidet innan skuleåret tek til i VG3.

Pensumet elevane skal lese, altså leggje opp i fordjupingsemnet, er tre bøker, pluss noko faglitteratur. Det vil bli vist indiduelle omsyn ved omfanget av desse bøkene, er det svært tunge verk, kan det vere nok med to hovudbøker, pluss faglitteratur eller sekundærlitteratur. Er det lettare lesnad, som til dømes stuttare verk (talet på sider) innan til dømes barnelitteratur, må lesne bøker aukast, alt etter omfanget. Det er viktig å vise skjønn her, slik at ikkje nokre elevar kjem ut med tyngre oppgåver enn medelevane sine, eller at det blir ei meir lettvint løysing for andre. Eit par av "verka" kan også vere film, dersom elevane til dømes vel å arbeide med filmadaptasjon som emne. Dessutan må artiklar og lenkjer frå internett også handsamast som såkalla verk, det er viktig å finne ein måte å telje "sider" på.

Den fyrste oppgåva elevane skal gjere til hausten, blir ei totimars innlevering i sidemål på skulen, der dei skal skrive ein førebels presentasjon av korleis oppgåva skal gjennomførast, kva dei skal leggje vekt på, granske nærare og kva slags resultat dei ønskjer å oppnå. Dei skal her presentere dei viktigaste hovudlinene i stoffet dei har lese og arbeidd med fram til denne tida. Denne oppgåva skal få elevane til å reflektere rundt sitt eige val og kor langt dei har kome i prosessen. Sidemålskarakteren let seg også sikre her.

Sjølve hovudoppgåva blir heildagsprøva i hovudmålet noko seinare på hausten, der læraren formulerer ei problemstilling til kvar einskild elev på bakgrunn av det emnet eleven har valt og seier han/ho vil granske. Grunnlaget for dette har læraren frå fagsamtalar, utfylling av skjemaet før sommarferien, og presentasjonen av emnet i sidemålsinnleveringa. Dette tel som ei heildagsprøve i norsk hovudmål.

Nærare jul skal elevane gjennomføre ei munnleg framføring på om lag 10 minutt framfor norsklæraren og heile klassen, dette skal vere ein samansett tekst.

Elevane vil få tolv norsktimar til førebuing og rettleiing i fyrste termin til fordjupingsemnet, men må rekne med å arbeide ein god del utanom desse timane for å kome i hamn med refleksjonane til dei to skriftlege oppgåvene og klargjeringa av den munnlege presentasjonen.

Sia det er mye som skal lesast i fordjupingsemnet, og at vi i norskseksjonen vel å gjennomføre dette kompetansemålet såpass tidleg på hausten, er det naudsynt at elevane har klart tema og bøker på slutten av VG2 og kjem i gang med lesing av verka allereie før skulestart i VG3. Frå tidlegare erfaringar veit vi det tek tid å lese og setje seg inn i fleire verk innan eit gitt emne, skal oppgåva bli bra, krev det innsyn, refleksjon og evne til å trekkje liner til fleire felt som kan brukast til drøfting av ei oppgitt problemstilling. Dette får den eleven som har arbeidd grundig høve til å vise på heildagsprøva og i den munnlege framføringa. Som i alt anna arbeid er det viktig at elevane sjølve vel det dei skal arbeide med, det må fyrst godkjennast av norskæraren som norskfagleg emne (innan sommarferien) for å sikre den faglege kvaliteten.

lørdag 29. mai 2010

Chattespråk

"Det heter chattespråk", kom det høyt og tydelig fra Karoline bakerst i klasserommet, vi snakket om språket vi bruker på Facebook, MSN og SMS i norsktimen. Chattespråk, jeg smakte på ordet, Karoline hadde satt navn på Facebook-, MSN- og SMS-stilen. En uttrykksmåte forstått og brukt av den gruppen som ER på disse fora, der selve språket understreker det inkluderende fellesskapet.

Jeg ble nysgjerrig på språket elevene bruker på SMS og Facebook og bad dem komme med eksempler. Forslagene kom, så mange at jeg mistet oversikten. Igjen kom Karoline til hjelp: "Jeg skal skrive dem ned til deg", sa hun, og rev av en bit fra rutearket hun hadde foran seg. Jeg bad henne også å notere ned forklaringene, hadde mistanke om at noen av forkortelsene ville være ukjente for meg.

Jeg spurte elevene om de konsekvent benyttet disse forkortelsene og sammentrekningene, de kunne fortelle at det ble mest brukt til dem de visste forstod det og selv brukte det. Hvis de meldte eller chattet(for å bruke gruppespråket) med noen utenfor denne kretsen, som foreldrene sine, lot de være å bruke dette språket og heller skrev hele setninger med full tegnsetting. Derfor kan dette chattespråket, ved siden av at vi kan si det er en egen sjanger, også kalles gruppespråk. Interessant, en form for prat, brukt innen bestemte grupper, som en digital dialog.

Selv om jeg følger noenlunde i den digitale verden og kan de enkleste symbolene som for eksempel smilefjes, eller "smileys", som jeg også bruker når jeg chatter og sender SMS, måtte jeg innse at selve chattespråket er en sjanger jeg ikke har nok innsikt i og kunnskaper om. Her er forkortelsene jeg fikk fra Karoline og klassen min, blandet drops, jeg tar med alle her, selv om det sikkert finnes flere:

lol --> Laughing out loud
ins --> ikke noe stress
elns --> eller noe sånt
seff/cf --> selvfølgelig
ddma? --> du driver med da?
dd? --> du da?
btw --> by the way (forresten)
ftw --> for the win
brb --> be right back
tnk --> takk
snx --> snakkes
omg --> oh my God
roflmao --> rolling over floor laughing my ass off
stfu --> shut the fuck up
wtf --> what the fuck
ttt --> ting tar tid
ttyl --> talk to you later
cu --> see you
ioh --> in one hour
fyi --> for your information
asap --> as soon as possible

Jeg er ikke flau for å si at de fleste forkortelsene trengte jeg forklaring på, derfor var jeg stolt da jeg kunne skrive på tavla TGIF, en forkortelse jeg bruker sammen med mine venner og følgere på Facebook og Twitter, og spørre elevene om de visste hva det stod for. Dette var heller ukjent for dem, at Thank God it's Friday ble brukt på Facebook og SMS, selv om de nok hadde hørt om TGIF fra restaurantkjeden.

Igjen kan vi snakke om gruppespråk, vi eldre brukere av samme digitale arena har vel da vår sjanger og våre ord vi bruker, et levende digitalt språk innen vår alders- og interessegruppe, slik som ungdommen har sin sjanger og stil. Nettopp derfor ble kanskje forkortelsen TGIW lansert av en av mine venner på Facebook for en tid tilbake, opprinnelig tenkt som Thank God it's Week-end, men som ble til Thank God it's Work av en annen Facebook-venn som skulle arbeide hele Week-enden. Morsomt og kreativt, det samme med IIRF?, som ble lagt fram på Twitter som svar på TGIF. Tar du den? Det gjorde ikke jeg med en gang heller, men Is it really Friday? er en god forkortelse når week-enden nærmer seg.

ddma? snx. ins. cu. btw jeg heller tror jeg holder meg til hele setninger, store og små bokstaver og full tegnsetting, tatt i betraktning den gruppen jeg tilhører. fyi. Må innse at ttt. ;-)

tirsdag 25. mai 2010

Det norske språket i dag


I mine norsktimer ønsker jeg å lære elevene om det norske språket i dag, jeg ønsker å bevisstgjøre dem i bruken av det norske språket, språkhistorien vår og den makten språket kan ha på oss. Vi har lest om Aasen og Knudsen, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe, Garborg og Vinje, alle var bevisste språkmennesker. Språksituasjonen i dag diskuteres ofte, heftigere foran hver sidemålsinnlevering, også på klassen fagside på Facebook, som da elevene leste og kommenterte Berit Rekves kronikk; Meirspråkleg glede. Her fikk elevene være delaktige i den levende språkhistorien om våre to skriftspråk, om bakgrunnen for at de i dag må skrive på hovedmål og sidemål og konsekvensene av likestillingsvedtaket fra 1885. Ved at de selv kommenterte denne teksten, ble de selv tydelige eksempler på at språkdebatten har holdt seg levende gjennom 125 år.

I vår arrangerte Aftenposten kronikkonkurransen Det norske språket i dag, en kronikkonkurranse åpen bare for kvinnelige skribenter. Vinnerne omtaler ulike sider ved det norske språket, som språkstriden mellom nynorsk og bokmål, diskriminering og helse. Tredjeplassen fikk Marit Lajord (19 år) fra Vang i Valdres, Shazia Sarwar (35 år) fra Oslo mottok andreplassen, og førsteplassen gikk til Mette Grøholt (46 år), også fra Oslo.

Dagens elever er en del av og daglige brukere av det norske språket, derfor valgte jeg å fortsette refleksjonen fra kronikken til Berit Rekve ved å legge ut lenkene til de tre vinnerne i Aftenpostens kronikkonkurranse på Facebooksiden med oppfordring til elevene om å kommentere. Den første de kommenterte, var Nøkkelen til det norske av Shazia Sarwar, om hvordan språket kan brukes til å stemple og ydmyke i stedet for å inkludere. Shazia Sarwar viste til egen opplevelse, da sønnen som førsteklassing måtte fylle ut skjema for minoritetsspråklige, selv om han snakket norsk og hadde vokst opp i et hjem hvor det ble snakket norsk. Elevene leste og skrev, de var fullt konsentrerte, og stillheten i timen fortalte meg mer enn ord at dette var et tema de fant interessant og hadde meninger om. De fleste har venner med innvandrerbakgrunn og erfaring med klasser hvor det går elever med utenlandsk navn og mørkere hudfarge enn dem selv. Mitt håp var at de ved å lese denne kronikken ble bevisste på egne og andres holdninger overfor mennesker med annen bakgrunn. At det slett ikke er noen sammenheng mellom det å ikke se norsk ut og ikke beherske norsk "godt nok". At språk er makt; "Språket er ikke bare en nøkkel til deltagelse i samfunnet. Det brukes også til å kategorisere folk, de fullverdige og de uverdige. Uverdige til å bli ansett som «norsk»", skriver Shazia Sarwar i kronikken. Jeg skulle ønske denne kronikken og elevenes kommentarer på Facebook kunne bidra til mindre stigmatisering, sterkere integrering med likeverd og respekt for våre nye landsmenn og deres etterkommere.

Den andre kronikken, vinneren i årets kronikkonkurranse, er skrevet av Mette Grøholt og handler om De stumme plagede, om plager uten språk, om det å ha vært dødssyk pasient som skal leve videre med sin opplevelse av å ha vært døden nær, om de plagene hun har opplevd og som det ikke finnes språk for. Her ble elevene delaktige i en verden de sier de selv ikke har opplevd, men kommentarene deres viste at det gjorde noe med dem å lese denne opplevelsen av å ha blitt presentert for et landskap uten språk.

Den neste kronikken, Ta Noreg med storm, av Marit Lajord, ligger også ute på fagsiden på Facebook klar for lesning og kommentering. Denne teksten blir som en direkte oppfølger av Berit Rekves kronikk, da den fokuserer på språksituasjonen i dag med to skriftspråk og skrevet av en elev i videregående skole. Det skal bli spennende å se hva elevene skriver i sine kommentarer etter å ha lest Marit Lajords tekst om kjærligheten til språket og om diskusjonen som holder språket levende. At kronikken er skrevet på nynorsk, gjør at elevene må kommentere på nynorsk, som er denne klassens sidemål. Slik er de igjen med på å holde liv i det norske språket og språkdebatten.

Som norsklektor er jeg opptatt av det norske språket i dag. Som pedagog er jeg opptatt av å få mine elever interessert i det norske språket i dag. Som underviser bruker jeg aktuelle tekster fra avisene som elevene skal lese og kommentere for å bli bevisste på det norske språket i dag. Derfor bruker jeg Facebook i norsktimene som eksempel på det levende norske språket i dag.

fredag 14. mai 2010

Elevane skriv

Eg kjem inn i klasserommet, elevane er på Facebook, dette gjer noko med meg, det gjer meg glad. Som norsklektor er eg glad for all skriftleg aktivitet elevane held på med, og Facebook har gjort at alle er delaktige i ein aktiv skrivekultur. Også dei som ikkje er så glad i å skrive, dei skriv på Facebook og brukar språket aktivt.

"Me' feisbukk så skriv jæi iallfall noe, - 'vær dag!" sa ein elev til meg under fagsamtala i norsk. Eleven vreid seg på stolen, var tydeleg utilpass med situasjonen, visste like godt som meg at norsk skriftleg slett ikkje var hans sterkaste side, då eg spurte om han skreiv noko utanom norskfaget. Herleg, tenkte eg, han skriv jo. Eg kunne reist meg opp og ropt høgt, men tenkte meg om, såg på eleven og sa: "Jamen, da skriv du jo, held fram med det, skriv på Facebook!" Etter kvart kom det fram at eleven skriv mye, han sender SMS, brukar MSN og skriv dagleg mailar til norske og utanlandske fotballklubbar og supporterar. Vi kom fram til at han er ein særs aktiv skribent, ein ekte skrivar. Fagsamtala enda med at eleven såg på seg sjølv som ein skrivande person, og at det skriftlege språket er noko han meistrar.

Etter fagsamtala vart eg trygg på at eleven likar å skrive, at Facebook er staden han skriv, der føler han seg heime. Tidlegare hadde eg sett og opplevd, og han hadde sjølv gitt uttrykk for, at han hadde problem med å formulere seg i norsk skriftleg. Med styrt Facebook-aktivitet i norsktimane fekk eg snudd denne eleven til å bli delaktig i ein aktiv skrivekultur, der han er med og skriv, og ikkje den som sit og stirrar ut av vindauget, stønnande, ventande på at timen skal vere over, med berre nokre få liner lagra som svar på ei oppgåve.

Etter at vi oppretta fagsida i norsk på Facebook skal eg seie han har skrive, både på hovudmål og sidemål. Ivrig tastande i timane har eg opplevd å sjå frustrasjonen over å ikkje få til noko glid over i ei slags skrivekløe, der den ekte gleda har lyst ut av ansiktet hans over å produsere noko i norsk skriftleg. Da er det moro vere norsklærar da! Plutseleg er han ein naturleg del av den skrivande gruppa. Jøje meg, tenkte eg i ein av timane, der eg gjekk rundt og såg inn i skjermane, elevane skriv, og dei har ikkje lyst til å slutte. "Dette var gøy!" sa ei av dei flinkaste jentene, snudde seg og såg opp i ansiktet mitt med eit stort smil. "Yess", sa eg til meg sjølv, "dette funkar, elevane skriv!".

Eg har kjørt ulike opplegg og tema i norsktimane på Facebook, der målet for timen har vore skriving, anten på bokmål eller nynorsk. Med fagsida i norsk på Facebook har det vore lett å bruke Facebook som dagleg aktivitet, både i timane og som lekse. Det treng ikkje ta heile timen, berre ein liten del av timen er nok, til små oppdateringar og kommentarar. Med eiga fagside har eg også lettare tilgang til å sjå og kontrollere kva elevane skriv, at det dei gjer faktisk har fagleg relevans. Sia desse elevane har nynorsk som sidemål, har eg også bedd dei om å kommentere på nynorsk, som da dei fekk i oppdrag å gi attendemeldingar på Berit Rekves kronikk i Aftenposten i samband med 125-årsdagen for jamstellingsvedtaket, lagt ut som lenkje på norsksida på Facebook. Stas var det å få kommentarar og attendemeldingar frå forfattaren sjølv, Berit Rekve, i kommentarfeltet på fagsida. Kan lese om dette her på bloggen. Gildt er det også å få kommentar frå Gøril Grov Sørdal i Språkteigen, slikt likar vi.

Det viktigaste er at elevane skriv, brukar språket aktivt og freistar å formulere seg, anten det er på hovudmålet eller sidemålet. Vi har snakka om at Facebook er ein eigen sjanger, stuttare og kjappare i formuleringane enn det vi nyttar i vanlege skulestilar. Men eg har lagt vekt på, og vorte einig med elevane om, at på fagsida vår på Facebook brukar vi eit ordentleg språk, vi uttrykkjer oss pent, og vi skriv utan å støte eller trakassere noko eller nokon. Personvernet må vi alle streve for å ivareta. Språket skal vere sakleg, kommentarane skal vere tydelege og forståelege for alle, grunngitte og velformulerte. Høfleg uttrykksform er sjølvsagt. Dette er vi einige om også må gjelde ved skriving i eigne profilar på Facebook. Slik sett verkar denne aktiviteten oppdragande og dannande for ein samla aktivitet på nettet. Det har også vore lettare å be elevane gå ut av Facebook i dei timane vi ikkje nyttar det, sia det er ein del av undervisningsmetoden i andre timar.

Som lærar er eg ikkje ven med elevane mine på Facebook, altså dei har ikkje tilgang til mi profilside. Fagsida på Facebook er oppretta med meg som administrator, der elevane mine er tilhengjarar. Morosamt er det at denne fagsida på Facebook i dag nærmar seg 70 tilhengjarar, noko som tyder på at fleire enn elevane er interesserte i Facebook i norskundervisninga. Eg nyttar Facebook som supplement til læringsplattforma It's learning, det kan verke tungvint, men aktiviteten på Facebook og den tovegskommunikasjonene Facebook opnar for, gir fleire moglegheiter og raskare attendemeldingar enn det læringsplattforma gir. Hinderet i å bruke Facebook er at det er ope og tilgjengeleg for alle, noko som gjer at det ikkje passar til alle slags kommentarar og faglege attendemeldingar. Dei konstruktive og faglege meldingane må difor skrivast andre stader. Det som er skrive på nettet blir der, og det er ikkje sikkert det er så moro for ein elev tretti år fram i tid å sjå kva slags fagleg melding han eller ho fekk av norsklæraren sin på vidaregåande. Når eg kommenterer på Facebook, har eg som strategi at eg berre kommenterer positivt og oppmuntrande, utan kritikk og korreksjonar, den faglege attendemeldinga til kvar einskild ventar eg med til fagsamtalar og skriftlege vurderingar. Målet er å auke og ivareta skrivegleda hos elevane, verken bryte ho ned eller gjere ho offentleg.

Mi erfaring med Facebook i timane er at elevane skriv og brukar språket aktivt. Når dei kommenterer og legg ut oppdateringar, er dei aktive i ein skriveprosess, der dei må ta stilling til korleis dei uttrykkjer seg, kva slags ord dei vel å bruke, kva slags setningsformuleringar dei tek i bruk, og kva slags signal dei sender ut. Dette gjer at dei må reflektere over og bli medvitne om eigen språkbruk som kjem godt med til seinare bruk, ikkje berre i norskfaget. Det er ikkje naudsynt å skrive så langt for å få skrivetrening, det viktigaste er skriveprosessen i det å vere aktive kommentarbidragsytarar på Facebook.

Eg valde å gå inn der elevane er, på Facebook, og bruke dei moglegheitene Facebook gir i ein aktiv skrivekultur. I staden for gong på gong å mase og be elevane gå ut av Facebook, tok eg tak i dei der dei er og ba dei skrive. Dette har gitt meirsmak, meirskriving og meirspråkleg aktivitet. "Må værra her, kan'ke gå glipp av de kule norsktimene dine, vettu!", sa ein av elevane til meg på veg ut etter ei skriveøkt som opna med idémyldring på Facebook og avslutta med vanleg oppgåveskriving og innlevering. Med eitt kom orda i songen for meg: "da er det morosamt å leva", eg nynna og song for meg sjølv. Og elevane skriv.

onsdag 12. mai 2010

Jamstellingsvedtaket - 125 år


Det var ikkje noka småskore forsamling som vedtok jamstellingsforslaget, skriv leiar for Mediemållaget og Dei nynorske mediedagane, Berit Rekve, i Aftenposten i sin kronikk i samband med at det, den 12. mai i år, er 125 år sia Stortinget gjorde jamstellingsvedtaket som sidestilte landsmålet med "det almindelige Skrift- og Bogsprog", berre 12 år etter at Ivar Aasen gav ut Norsk Ordbog. Det "nye" norske skriftspråket var ikkje tatt i bruk av mange, skriv Berit Rekve, Noreg var heller ikkje noko rikt land, "likevel gjorde Stortinget med stort fleirtal det demokratiske prinsipvedtaket om å gjera den norske språkarven, slik han hadde nedfelt seg i målføra, til offisielt skriftspråk i landet".

I norskklassa for VG2 arbeider vi no med nasjonsbygging og identitetskjensle, det er heller ikkje noka småskore forsamling, ein gjeng livate ungdommar i vidaregåande som traust testar ut bruk av Facebook i norsktimane. Har skrive om det, mellom anna i det førre innlegget mitt her på bloggen. Vi har ikkje vore inne på jamstellingsvedtaket i språkhistoria enno, da kompetansemåla i læreplanen set streken ved 1870.

Med Berit Rekves kronikk fekk vi eit framifrå høve til å ta opp språkdebatten nett no, fordi ho i kronikken trekkjer opp historia rundt jamstellingsvedtaket og striden vi har i dag, som følgje av vedtaket. Fyrst las vi heile kronikken høgt i samla klasse, deretter fekk elevane beskjed om å kommentere i kommentarfeltet på Facebook, direkte under lenkja til kronikken. Dette tvinga elevane til å reflektere over kva dei har lese, kva som stod i kronikken, og kva det vart fokusert på. Facebook opnar for dialog, der ein kan både kommentere og gi direkte attendemeldingar til kvarandre.

Eg la ut lenkja på Facebooksida i norsk, slik at elevane kunne kommentere direkte på innhaldet i kronikken der. Dermed fekk dei høve til å vere med og debattere ei aktuell sak med bakgrunn i språkhistoria. Slik sett blir datida gjort aktuell i notida gjennom Facebook, der elevane får kunnskapar om språkstriden på slutten av 1800-talet via dagsaktuell tekst publisert i Aftenposten. Ved at elevane kommenterer den aktuelle saka og uttrykkjer usemje i vedtaket om to skriftspråk, er dei med på å halde liv i språkdebatten og vise at han framleis er aktuell. Elevane blir her eit døme på det dei les om. Særs aktuelt når Berit Rekve sjølv kjem inn på Facbooksida og gir attendemelding på meiningsutvekslingane til elevane. Dette viser at bruk av aviser og dei sosiale media i undervisninga gjer det mogleg å henge med i den aktuelle nyhendeformidlinga.

Når elevane må setje seg inn i ukjent stoff for å kommentere, blir dei pressa til å ta stilling til innhaldet i teksten. Dette gir djupare refleksjon med innlæring av nytt stoff gjennom eige arbeid og tankeverksemd. Difor skulle elevane no ha skaffa seg solid grunnlag for å lære meir om bakgrunnen for at vi i dag har to skriftspråk i Noreg. Med håp om at dei kan sjå bruken av nynorsk i eit historisk perspektiv, som del av vår nasjonale kulturarv, der språkstriden følgjer den nasjonale historia. Det er ikkje noka småskore forsamling elevar som kommenterer fagleg og reflekterer over si eiga historie på Facebook.