torsdag 14. mai 2009

NKUL09

NKUL09 Trondheim 13.05.09 - 15.05.09

Konferansen åpner med afrikanske trommer, presis kl 10:00, rett etter at kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har tatt plass på første rad.

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU, holder åpningsforedraget. NKUL arrangert for første gang for 15 år siden. Et felt som har modnet, i dag er IKT et verktøy som skal styrke lærerens rolle. Digital kompetanse er viktig, vi er prisgitt teknologien; bruker det daglig som nettbank, bestilling av reise etc. Statsråden brøt barrierer da han gjernomførte digital spørretime sist uke. Viser at det digitale også har nådd politikken, ikke bare ungdommen som bruker dette. Den økte tilgjengeligheten og det at dagens ungdom bruker dette daglig, gir ulike utfordringer som må takles i et teknologisert samfunn.
NTNU bruker digital kompetanse daglig, som streaming av forelesninger, jobber hardt med å engasjere seg i det digitale, som f. eks. etterutdanning av lærere i tråd med regjeringens program.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell; Digital kompetanse i de grunnleggende ferdigheter.
Starta historisk med å minne oss om at lydfilm fyrste gong vart presentert i 1927, og Einar Førde raljerte med fargefjernsyn i si tid da han svara Kr. F med: "Dei har registrert at synda har kome, men vil ikkje ha ho i fargar". La vekt på ei endring av det sosial mønsteret pga det digitale.
Teknologi og IKT kjem til å handle om menneskeleg kommunikasjon og forholdet mellom dei. Tidleg innsats for digital danning. Sosiale medier og internett der mange kommuniserer med kvarandre og kan nå kvarandre, det såg ein ikkje då det kom. Utvida perspektivet frå å vere eit verkty til også å omfatte digital danning.
Kvifor viktig:
1)
Digitalt verkty i seg sjølv, det vil alltid frå no av vere der.
2) Digitale verkty er med på å gjere skulen meir verkelegheitsnær. Elevane har med seg nettbruk frå før, utanom skulen, for eksempel frå musikk. LP var det formatet vi i vår generasjon var kjent med, i dag forheld dei unge seg til ei stor og utvida tilgjengelegheit for musikk, henta ned frå nettet. Forstår ikkje skulen dette, blir verkelegheita for fjern.
3) Det viktigaste: nettet har med seg ein eigen kultur, som elevane har med seg frå skulen, frå deltaking til læring, potensiale for at vi alle kan bli deltakarar og dele. Vi forbetrar ting ved å delta og vere aktive sjølve. Døme: Del&Bruk, utvider delingskulturen. Dette er digital danning, skal ikkje berre vere å ta i bruk visse ting, det skal også vere samfunnsnyttig, gi ei forståing. Facebook er ein arena for kommunikasjon, den sosiale dimensjonen er det viktige, jfr. Lars Sponheim sine uttalingar. "Eg er ikkje på Facebook, eg er på Storinget, jfr. om han hadde sagt: eg er ikkje på TV, eg er på Stortinget. Det digitale har kome for å bli, vi må forhalde oss til det og sjå nytten av det i eit digitalisert samfunn.
Utstyrsutviklinga har vore formidabel, bruken av det digitale er noko tilfeldig i barnehagane. Viktig å kome inn tidleg for å styrke den digitale kompetansen. Kompetanse og utvikling, det er her det store lyftet må kome. Lærarkompetansen er særs viktig og må styrkast.
Viktig med tidleg innsat for bruk av det digitale. Ein skule for alle talentar.

Deling: Skulen er blant dei institusjonane som er minst flinke til dele innan sin organisasjon.
Deling og tidleg innsats:
Tidleg innsats er viktig; sats på det som er viktig frå byrjinga, i staden for å reparere i ettertid, vi må difor ha med oss den digitale danninga frå barnehagen, tidleg innsats der vi ser det er naudsynt. Å hente inn verda utanfor, barn har digital kompetanse, men det er ikkje sikkert at deira bruk av nettet er hensiktsmessig, barn bruker nettet, men dei bruker det som mottatakarar av underhaldning i ein einvegskommunikasjon, vi må lære dei å dele, mange PCar er ikkje det same som høg kompetanse, mange av dei kan ikkje dele og nyttiggjere seg det dei tek imot.

IKT-kompetansen blant lærarar må opp, satt av 70 millionar på etterutdanning. Korleis kan IKT kome sterkare inn i individvurdering? Få til nasjonal prøve i digitale ferdigheiter, og NDLA er viktig for å drive fram bruken av digitale læremiddel, fokus på nytten av dette, men må konkurrere på kvalitet, noko det har vore mye diskusjon rundt.

NRK SKOLE - tilgjengelegheiten til NRKs program til bruk i skulen, har vore arbeidd med det digitale der. Mye frå NRK som kan brukast i skulen, hente inn verda og gjere ho tilgjengeleg i skulen. Digital danning; gjere dagens elevar førebudd til å forstå dei sosiale media, ta det i bruk og gjere det nyttig for elevane. Fordelane er store, få fram moglegeheitene, slik at nettet ikkje berre er einvegs, men ein delingskultur der vi deler og bruker, elevane må nyttiggjere seg dette, og ikkje bruke nettet berre einvegs som underhaldning.


NDLA Øyvind Høines
Oppstart av NDLA 2007
//ndla.no
//deling.fag.utdanning.no
eigd av det offentlege

Satser på gode, åpne digitale læremidler
Elever og lærere i et aktivt og deltakende læringsarbeid
Unikt i norsk og internasjonal sammenheng
- skolenes eget prosjekt
- åpent og demokratiserende
- direkte innvirkning på læremidler
Tingene henger i hop, lærerkompetanse, pedagogikken viktig, arkitektur, ledelse, organisering, teknologi, økonomi.

NDLA vil støtte og legge tilrette for dem som vil delta,ansvaret over til fylkeskommunen.

Høykvalitet må tilstrebes.
Boka er vårt læremiddel, og har den statusen.
Spørsmålet er: Læremiddel eller læringsressurs.
Læremiddel er en del av læringsressursen, digitale læringsressurser er på en måte overlappende for begge og det vokser, de digitale læremidlene er en del av dette. For få læringsressurser, vanskelig å finne fram. NDLA mener difor vi må ha to lag, LAG 1 og LAG 2. LAG 1: Fagredaksjonelt. LAG 2: Delingsarena

LAG 2: Delingsarena: som er knyttet opp til fagnettstedet - dynamisk og i stadig utvikling, eleven ser sitt eget innhold samtidig som han ser det kvalitssikrede faglige innholdet

Fagredaksjonen er krumtappen, nøkkelen tiil det heile,
- produsent , pedagoger/informatikere
- innkjøpere
- kvalitessikrer
- hoggestabbe
- misjonær

Fagredaktøren har ansvaret.
Flere veier mot målet, valgfritt hvor ressursene hentes fra, men kvaltetssikring er viktig.
ALLE leverer innhold, forlag og mediehus, tradisjonelle underleverandørar, spesialiserte tilbydere, og "nye" leverandører,
norsk vg2 kommer nå, samt flere fag som engelsk vg1.
Også flere fag (miniredaksjonar) : elektrofag og restaurant- og matfag, har mye tilgjengeleg fra gode leverandørar,
BETAMERKING på NDLAs fagsider av fag som er under utvikling.

Hele landet bruker NDLA, 55000 brukere på en måned.

Ny struktur som alle fag kan benytte seg av, kan laste ned undertema, jfr. faget matematikk
Yrkesrelatering vil bli viktig framover

Deling
deling.fag.utdanning.no for deling

DELING:
Del&Bruk og NDLA, viktig at mange deler, får enormt med verdi.
Viktig innen deling er motivasjon; penger eller ego, ikke ment stygt, to viktige akser for å få folk til å bidra, alt som handler om deling går på ego, sin egen utvikling går på deling. Den største utfordringen er terskler. Terskler for deltagelse. Delingsarena i NDLA er nok en terskel for mange, tenker deling elev.
Kan skrive og legge inn artikler, skal linke det opp til læreplanmål.
Deling, byr på nye problemstillinger:
-mindreåriges personvern
- mindreåriges opphavsrett
- foreldres rett til innsyn
- organisatoriske problemstillinger

Viktig å videreutvikle og oppfordre til delingskultur, der alle kan bidra, men byr på utfordringer innen det juridiske når det gjelder publisering av det mindreårige skriver. Likevel vil NDLA bli en viktig arena framover innen fag og delingskultur.

Vurdering av sammensatte tekster
v/ Ove Eide og Carsten Ohlmann

Carsten Ohlmann:
Startet med å ta utgangspunkt i den digitale fortelling, viste eksempel på elevarbeid som ledd i tekstproduksjon, dets kreativitet med sosial web; web 2

5 grunnleggende ferdigheter som er viktig:
Å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig, og å kunne bruke digitale verktøy.

LITERACY....
som grunnleggende innen den didaktiske modell;
å være "literate" vil si å kunne

søke
kritisk, vurdere
keativt (re)kontekstualisere og
formidle

De semiotiske ressurser er viktige; det å kunne beherske tegn i en kommunikasjonsprosess (brukte eksempler fra Øystein Gilje, Univ. i Oslo).

Eks: Lese en reklame, gå inn og lese, hva er det den formidler? Hva foteller denne reklamen oss? Hva vil den si oss, og hvordan leser vi den? Her er de semiotiske ressurser grunnleggende, og viser tegnenes betydning i en kommunikasjonsprosess.


Ove Eide:
Tok for seg vurdering av samansette tekstar
Vurdering er det mest problematiske omgrepet i skulen, kva er skilnaden på karakterar? Samansette tekstar er heilt nytt, svært få lærarar har erfaring med dette.
I utdanningsdirektoratet blir det no arbeidd med konkretisering av læreplanmåla, forslag til kjenneteikn med måloppnåing innan kvart felt med samansette tekstar.

vg1: elevane skal lage ei utstilling
vg2: lage kortfilm/digital forteljing
vg3: adaptasjon m/artikkel som fagtekst
under kvart felt av dette er det kjenneteikn på måloppnåing.

Samansette tekstar i læreplanverket inneheld:
- generell del
- ulike tekstsyn
- ulike nivå
- progresjon
- eksamensordningar
- ulike ytradisjonar

Den generelle delen: grad av motkultur mot dei tekstane elevane har som sine eigne og dei lærarane tradisjonelt har med seg, her blir det ein skilnad i kvar sin kultur.
Power point på ulike nivå i ulike fag, korleis vurdere det? Power point blir ofte brukt innan samansette tekstar.

Kvar skal karakteren ligge, under kva for fag?

Tilpassa vurdering ut i frå den samanhengen tekstane står i. Kva slags kriterier skal ligge til grunn ved vurdering?

11 kriterium ved vurdering (Hjørdis Hjukse si masteroppgåve om vurdering av samansette tekstar) http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_4786
1 Utnyte potensialet i semiotisk ressurs
2. Samspelet mellom elementa (lyd, bilde fungerer heilskapen?)
3. Komposisjon
4. Estetisk kvalitet
5. "Det vi ikkje klarer setje ord på" (Vi veit det fungerer, vi ser" det)
6. Kreativitet (Vi må vite noko om den referansen ungdommen forheld seg til)
7. Innhaldet
8. Kjeldebruk/etikk
9. Teknisk kvalitet
10. Engasjement
11. Grundigheit

Frå subjektivitet til tolkingsfellesskap

Utg. pkt for vurdering:
1. Uttrykket
- lyd
- bilde
- levande bilde
- skrift

2. Innhaldet
- fagleg
- kjeldebruk
- disposisjon

3. Samspel, heilskap

4. Kontekst

Uttrykk, innhald, heilskap, kontekst

Eit sentralt spørsmål i vurderinga er: korleis måler vi prosessen? Må avgjere på førehand om prosessen skal med i vurderinga, eller om berre sluttproduktet skal vurderast. For å vurdere prosessen kan ein bruke digitale mapper som blir vektlagt ved vurderinga.
Ofte ser ein berre på sluttproduktet ved vurdering av samansette tekstar. Det var også hovudfokuset på denne føresesinga, noko som vart understreka av foredragshaldaren.

Stort mangfald innan dette området med vurdering av samansette tekstar, vi må invitere til debatt for å eines i eit tolkingsfellesskap, kan vi vente oss det, eller?

Mappevurdering kan hjelpe til med å samle opp refleksjonar frå prosessen, dersom prosessen skal med i vurderinga.
Velje innhald til form er viktig poeng i vurderinga, må ha fokus på dette.
Nokre av punktane kan vere meir viktige enn innhaldet, til dømes bruk av verkemiddel kan kome inn her.

Eit godt døme på ein samansett tekst laga av ein elev: Batman
http://www.youtube.com/results?search_type=&search_query=ozansaklig&aq=f
Viste fleire gode døme på samansette tekstar, Batman(over) er den beste der dei fleste av dei 11 elementa frå Hjørdis Hjukse er med.

Smart-board
Under NKUL-konferansen besøkte vi og prata med utstillarane av Smart-Board - interaktiv tavle, som er verdsleiande når det gjeld interaktive tavler - smart skole og www.smartboard.no er sentrale namn og adresse her. Var også borti dette under konferansen i fjor (NKUL08), men da retta presentasjonen av Smart-board seg særleg mot barneskulen, så difor fann vi frå vår vidaregåande skule det noko uinteressant.

Fleire av oss syntest dette var spennande, men samla sett er vi nok noko usikre på kor stor nytte vi vil ha av dette i undervisninga, særleg når vi likevel nyttar PC og viser det same på lerretet som vi får opp på eiga Smart-board tavle. Kvar går eigentleg da skilnaden på PC-undervisning på stort lerret, og interaktiv tavle/Smart-board, som også går gjennom same PC-en? Heller ikkje demonstrasjonen frå representanten for Smart-board på eiga førelesing som var retta mot vidaregåande skule ga svar eller overtydde oss. Personleg trur eg at eg kan gjere det meste via min eigen PC, den kontakten eg får med verda via Google og andre søkjemotorar, heilt uavhengig av Smart-board, da det er eit verkty som treng prosjektor og PC, som vi allereie har, og kva nytt får vi da, anna enn ei meir moderne tavle? Den tradisjonelle grøne tavla liker eg å bruke ved sia av PC-en, og det meiner eg er like lettvint som å skrive på Smart-board. Men skal det prøvast ut på skulen min, vil eg gjerne vere med og freiste Smart-board, etter å ha vorte kursa i det, sjølvsagt. For det kan godt hende det ligg noko smart der som eg ikkje har oppdaga.....

Samla sett var det interessant å vere på NKUL att, treffe att andre skulefolk og Twitter-folk, som June Breivik og Kirsti Slettevoll, kjekt å helse på Guttorm Hveem som eg berre hadde møtt på Twitter. Eg meiner å hugse NKUL var meir interessant i fjor med fleire utstillarar og førelesingar. Dessutan må dei skjerpe seg og rette seg meir mot vidaregåande skular og presisere målgruppa for kvart einskild foredrag. Kirsti Slettevoll har skrive om noko av det same frå NKUL på bloggen sin.

Sjølv skreiv eg og fleire på Twitter under heile konferansen, noko ein kan finne ved å søkje på #nkul under Twitter. Det var moro å følgje med alle twitrarane under NKUL og dei parallelle referata frå dei sama førelesingane. Den digitale informasjonsstraumen var i alle fall stor.