fredag 2. mai 2008

Weblogg-ed TV

Undervisning

Det nye digitale verktøyet er å filme sitt eget undervisningsshow, det kan gjøres av både elever og lærere, spennende med tanke på framføring av gruppearbeid, prosjektoppgaver osv. Mange muligheter, også konferanse via webkamera, se mer her på USTREAM TV Shows


Facebook, msn, YouTube

Digital kompetanse er et av målene i skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet 06. Jeg opplever det spennende å tilegne meg denne kunnskapen selv, dele den med kollegene for så å prøve det ut sammen med elevene. Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag, der en av disse er å kunne bruke digitale verktøy. Det er fruktbart med gode kolleger, i norskfaget har samarbeidet med Marita og Lill-Tove vært avgjørende for å henge med i den digitale utviklingen. Jeanette Tranberg, aktiv blogger og venn på Twitter, reflekterer her rundt nøkkelen til integrering av en vellykket digital kompetanse. Det er mange hensyn å ta og mange veier å gå, men aktiv deltakelse og støtte i kollegiet er ett av de mange aspektene som er avgjørende for en positiv utvikling. Vi må oppmuntre hverandre til en aktiv digital hverdag, samtidig som vi er bevisste på hvordan vi bruker det digitale verktøyet, det skal brukes faglig og med kritisk blikk på hva vi legger ut og hvor vi henter opplysninger fra. Jeanette skriver i bloggen sin også om de mange hindere som kan problematisere en praktisk gjennomføring av det digitale; som personvern, bruk av bilder osv, og kommer inn på viktigheten av en bevisstgjøring mot en digital dannelse, noe som krever stimulans, samarbeid, refleksjon og kritisk vurdering. Dette bør oppnås ved bredt samarbeid kollegene mellom.

Fra selv å ha vært skeptisk til både msn og Facebook, er jeg nå, i samarbeid med gode kolleger, en av de ivrigste brukerne av disse pluss andre nettsteder og chatterom. Jeg frekventerer hyppig både Facebook, Twitter, msn og er en kjapp sms'er. Kommunikasjonen mellom meg, mine kolleger og mine elever er blitt mye enklere etter at alle disse mulighetene ble tilgjengelig. Rent faglig letter det hverdagen enormt, i stedet for å ta telefonen og forstyrre et helt arbeidsrom, sender vi kollegene spørsmål, beskjeder og lenker til hverandre på msn. Avtaler gjøres enkelt og greit, å fatte seg i korthet er nødvendig. På Google dokumenter kan vi dele dokument og lage oppgaver som vi får opp på vårt eget dokument umiddelbart uten å måtte sitte i samme rom.

Facebook kjenner elevene godt, derfor er det enkelt å knytte oppgaver (i alle fall innen norskfaget) til dette stedet, her kan elevene skrive til hverandre på wallen, de kan sende message til hverandre, som bare er mellom to, og de kan legge ut lenker de mener er aktuelle og begrunne det. Nå som det er mulig å chatte på Facebook, noe jeg har god erfaring med fra mine norsktimer, kan jeg bare kopiere en lenke eleven trenger inn på chattefeltet til den eleven som skal ha den aktuelle lenken, og på 2 sekunder har han/hun den. Dette forutsetter da selvfølgelig at vi begge er pålogget Facebook. Samme funksjonen har msn. Jeg ser mulighetene disse ulike verktøyene gir, og mener de er med på å bidra til at elevene blir både kreative, produktive og ser det skapende i alt de kan utføre, samtidig som vi hele tiden er bevisste på hva vi skriver, hvordan vi bruker dette og hvor opplysningene hentes fra.

Fordi norskfaget ikke lenger er bare å skrive og produsere, må vi tenke nytt, da det skapende også ligger i de sammensatte tekstene. Nettopp det å se lyd, bilde og tekst som en helhet får elevene på YouTube, med både video og musikk som en helhet. Men nå også på Weblogg-ed TV, se innlegget over, med mulighet for å legge inn sine egne show, noe læreren også kan gjøre, sitt eget undervisningsshow eller chatte med elevene via webkamera i såkalte Video Chat Rooms. Dette er ennå noe ukjent for meg, men regner med elevene lærer seg det ganske fort. Eller kanskje de allerede kan det, for mesteparten av sin digitale kompetanse lærer elevene seg utenom klasserommet. Én ting er sikkert, det digitale er kommet for å bli, vi må henge på, ikke reversere nå, men arbeide for å bevisstgjøre og stimulere hverandre til en positiv utvikling.

Punktlistetyranni?

Spennende med oppegående elever som ser hva som kan være av interesse for norsklæreren sin. Denne artikkelen ble jeg gjort oppmerksom på av en av mine elever i VG1, hun la lenken ut på wallen min på Facebook og viser dermed interesse for læring og hva som skjer i klasserommet. Artikkelen er interessant, fordi den tar opp spørsmålet om bruk og nytte av PowerPoint i undervisningen. Jeg videreformidlet lenken på Twitter, slik at mine samarbeidsvenner på nettet også kunne lese og reflektere over innholdet. Punktlistetyranni, stilles det spørsmål om i artikkelen, der det reises mange interessante problemstillinger rundt det å bruke PowerPoint som presentasjonsform. Er formen pasifiserende eller aktiviserende?

Jeg har selv tenkt over hvor mye elevene egentlig lærer av PowerPoint-presentasjoner, og jeg har nok følt undervisningen noen ganger kan bli vel instrumentell med dette verktøyet. Samtidig har jeg kunnet bidra med nytt stoff på kort tid, presentert det konkret og presist med mulighet for fordypning etterpå. Jeg har særlig benyttet dette i norsk VKII, der vi arbeider etter en modell fra Kragerø videregående skole. Vi gir den teoretiske bakgrunnen for et emne ved å forelese, 2 x 45 minutter, for to klasser, deretter arbeides det klassevis i seminargrupper og studietimer med oppgaver og samtaler innen det aktuelle emnet. PowerPoint-presentasjonene har da vært hyppig brukt under forelesningene. Noen ganger har jeg følt disse presentasjonene har vært neddynget med stoff, noe jeg har tatt lærdom av og førsøkt å endre til neste gang. Jeg har alltid lagt ut disse presentasjonene på nettet på forhånd, vi bruker It's learning på skolen vår, slik at elevene har mulighet til å gjøre seg kjent med temaet før selve forelesningen. I tillegg har jeg kopiert opp PowerPoint-presentasjonene i papirformat og delt dem ut, slik at elevene har mulighet til å notere på arkene ved siden av bildene under forelesningen.

Jeg har også tenkt på om dette er pasifiserende, og har derfor variert med å forelese uten PowerPoint, bare fra mitt eget manus, der elevene selv må ta alle notater i sine notatbøker (få bruker PC ennå på dette trinnet). Hva som er best, kan diskuteres, elevene har gitt tilbakemelding på at de liker begge måtene, at det er ok med variasjon, men de liker å få en eller annen form for notater. Dette kan ikke alltid oppfylles, de gangene det skal gjøres, har det i alle fall vært greit å bruke PowerPoint. I tillegg har det vært nyttig å bruke PowerPoint der læreboka er mangelfull med informasjon og bakgrunnsstoff, som for eksempel da jeg foreleste over temaet samtidslitteraturen. Her kunne jeg komme med utfyllende stoff til læreboka, og elevene kunne da ha med denne PowerPoint-presentasjonen på heldags. En annen detalj, PowerPoint gjør det lettvint å knytte ethvert foredrag opp til lenker på YouTube, NRK-radio og -TV, spille det av i øyeblikket og få eksemplifisert det emnet det blir forelest over. Andre ganger er det vel så nyttig med lærerens spontanitet og evne til å visualisere sitt eget stoff.

Jeg kommer til å bruke PowerPoint i fremtiden, men med en bevisst holdning både til stoffmengde og hyppighet. Så nyttig, praktisk og innholdsrikt, men her gjelder det som alltid, forsiktig bruk og for all del; ikke overdriv.