tirsdag 30. november 2010

Realisme og naturalisme iEtherpad

Ein heilt vanleg norsktime med lesing og gjennomgang av tekstar starta med bruk av samskrivingsverkyet iEtherpad.

Tekstane i dei ulike litterære periodane blir gjennomgått i timane, via diskusjon i grupper med oppgåver å løyse, etter at elevane har lese aktuelle tekstar som heimelekse. For å variere dette kan elevane sjølve prøve å skrive ein tekst som passar inn i den litterære perioden dei arbeider med.

Dette vart prøvd i VG3-klassen min i ein dobbeltime, 2 x 60 minutt, etter gjennomgang av tekstar frå realismen og naturalismen med følgjande oppgåve: I realismen vart mennesket sett på som fritt og handlande og i stand til sjølv å ta tak i sin eigen situasjon. Naturalismen, derimot, meinte arv, miljø og samfunnsforhold var avgjerande for det einskilde mennesket sin situasjon og utvikling. No skal du skrive ein stutt tekst, der du brukar denne forskjellen. Bruk iEtherpad og skriv ein tekst med utgangspunkt i måleriet "Kampen for tilværelsen", måla i 1888-1889 av Christian Krohg. Teksten skal ha to forskjellige utfall, eit realistisk og eit naturalistisk.


Elevane fekk tips om korleis dei kunne starte teksten og presentere personane dei skulle skrive om. Dei arbeidde i grupper på fire og delte seg parvis, slik at dei på førehand var einige om kven som laga realistisk tekst og kven som skreiv naturalistisk. Eit framifrå verkty å bruke til samskriving er iEtherpad med alle oppdateringar i sanntid.


Her er svaret på det realistisk-naturalistiske samarbeidet iEtherpad ut frå måleriet over.










Elevane hadde fyrst arbeidd med novella, "En god samvittighet", av Alexander Kielland og utdraget i tekstantologien frå romanen Albertine av Christian Krohg. Eit av svara iEherpad syner den fyrste oppgåva om å samanlikne og peike på det realistiske og nauralistiske i dei to tekstane av Kielland og Krohg.

Ein heilt vanleg norsktime med løysing av oppgåver og skriving av eigne tekstar vart svært gjevande iEtherpad.

Fred og Facebook

I læreverket Grip teksten, Norsk for VG3, står opninga av romanen Fred frå 1892 av Arne Garborg, som ein av tekstane elevane kan lese. Det er ikkje lange teksten, men nok til å gje lesaren eit hint om folkelynne og landskap i romanen, slik Garborg skildrar havet "ukløyvt og utøymt" med "trelaust og bert" landskap og ein himmel som "det einaste ljoset over tilværet." ... "Her og der oppetter bakkar og rés kryp låge hus i hop i småkrullar som søkjande livd." ... "Det er eit sterkt, tungt folk, som grev seg gjennom livet med gruvling og slit, ..." skriv Garborg i dei fem fyrste avsnitta, og vi anar eit slitande folk i hard kamp for tilværet.

Utdraget er skrive på ei målform som nok ikkje er lettast tigjengeleg for elevane, med ord som til dømes "æveheims", "døyvt dunder" og "søkjande livd", og noko melankolsk i stilen. Eg var spent på kva slags stemning elevane kom i ved å lese denne teksten, og gav dei i oppgåve å skrive om det på fagsida på Facebook etter å ha lese og arbeidd med teksten. Dei skulle grunngje stemninga si ved å vise til døme frå teksten. Slik gjekk det til at Fred kom på Facebook.

Romanlesing

Elevane i VG1 har byrja å lese romanen Mors og fars historie av Edvard Hoem. For det fyrste er historia god, og romanen er godt skrive på eit framifrå nynorsk, men elevane får også eit innblikk i både lokalhistoria frå Møre og Romsdal og Oppland, og frå krigshistoria rundt og etter den andre verdskrigen. Litt kjærleik, mye slit og mange personar, dette er kvardagshistorie på sitt beste. Her får elevane sitje i ro og lese, vi har stillelesing i norsktimane og skriv ei lita oppsummering på Facebook mot slutten av timen, som refleksjon og avrunding av ei god lesestund. Tidleg i romanlesinga skulle dei her oppsummere nokre av dei personane dei hadde lese om så langt, på nynorsk.

Sterke adverbhistorier

Sterke verbhistorier blir det sterke historier av, det blir det også av sterke adverbhistorier som byggjer på sterke verbhistorier. Slik blir elevane medvetne om ordklassa adverb, at ho særleg står til verbet, utfyller verbet og seier noko meir om verbet. For å få fram kva eit adverb er, tok vi i timen utgangspunkt i dei sterke verbhistoriene elevane hadde skrive om på Facebook tidlegare, plukka fram nokre av verba og la til korleis dei vart utført. Vi demonstrerte i klasserommet skilnaden mellom "eg går fort" og "eg går sakte eller langsomt", fekk i praksis fram at det er forskjell på "å skrike høgt" og "å skrike lågt". Etter denne oppvisinga av å gå og å skrike, bad eg elevane gå på Facebook og skrive etter følgjande statusoppdatering: ADVERBHISTORIER! Skriv ei stutt historie med adverb, lag overskrift sjølv og syt for at alle setningane dine inneheld eit adverb.
Dette vart ein time fylt med fysisk framsyning, munnleg aktivitet og skrivande adverbhistorier på Facebook. Dei som ikkje veit kva eit adverb er no, må lære det nokså fort, i alle fall om ikkje altfor lenge.

Tilnærming til novelleanalyse på Facebook

"Abraham hogger ned Isak" er en novelle skrevet av Espen Haavardsholm som elevene leste i lekse og arbeidet med i norsktimen. Siden dette er en VG1-klasse, må tilnærmingen til teksten være forsiktig og nærme seg sjangeren novelleanalyse gradvis. Ofte inviterer skriveoppgavene på videregående til et kort handlingsresymé av den teksten som skal tolkes, derfor fikk elevene i oppdrag å skrive et kort referat på Facebook, der kommentarfeltet er egnet for kortere tekster, noe som er viktig for et referat som del av en større tekst.

Etter at alle var ferdig med handlingsreferatet, gikk vi over til neste oppgave på Facebook: Hva mener du er budskapet i novellen "Abraham hogger ned Isak" av Espen Haavardsholm? Ved å skrive selv og se hva andre skriver, blir elevene nødt til å tenke over spørsmålstillingen i oppgaveteksten og lære seg å ta stilling til en tekst de har lest. De ser og lærer av medelevers vurderinger, noe som bidrar til å utvide perspektivet deres på hva som kan komme fram i lesning av tekster, håpet er at de blir reflekterte og kritiske til egne og andres synspunkter og senere våger å gå inn i en faglig diskusjon.


Dette innlegget er også publisert i skolens prosjektblogg.

Retorikk: Sjanger

SJANGER
Ulike faser i utviklingen av en tekst:
Inventio: velge innholdsmomenter (temaer/emner).
Dispositio: ordne innholdsmomentene i en bestemt rekkefølge.
Eloqutio: velge ord for å beskrive innholdsmomentene.
Memoria: huske teksten.
Actio: velge en måte å framføre teksen på(stemme, kroppsspråk).

Hva er en sjanger? Hvor finner vi sjangrer? Hvordan beskriver vi sjangrer?Vi følger ulike sjangermønster for å nå bestemte mål, for eksempel en invitasjon til et bursdagsselskap følger et mønster med tid, sted, anledning, kleskode, serering osv. Ved å følge sjangrenes normer gjø.r vi det enkelt for oss selv, vi slipper å finne på alt selv hver gang, unngår å skille oss ut eller dumme oss utr. Vi gjør kommunikasjonen forutsigbar; avsender og mottaker vet hva de kan forvente av hverandre. Det er effektivt; sjangernormene er kulturens oppsamlede kunnskap om hvordan det lønner seg å uttrykke seg. Tenk for eksempel på sjangerkonvensjonene mellom en kelner og en gjest, det er gitt hvordan begge skal oppføre seg i situasjonen med disse to bestemte rollene, det skaper en situasjonstype.

Vi kategoriserer situasjoner i ulike situasjonstyper:
- Forelesning
- Møte
- Fødselsdagsselskap
- Restaurantbesøk
- Osv.

Vår kunnskap om en situasjonstype (f.eks. restaurantbesøk) omfatter kunnskap om:
1. Hvilke roller man kan gå inn i (Kelner, hovmester, gjest)
2. Hvilke relasjoner det er mellom rollene (maktbalanse, osv.) (Kelner: underlegen, men har makt til å bortvise. Gjest: økonomisk makt).
3. Hvilken oppførsel som passer for hver rolle (Kelner: stå, være høflig. Gjest: sitte, være høflig, men kan kreve ting).
4. Hvilke språkhandlinger som passer for hver rolle (Kelner: tilby, foreslå, spørre. Gest: bestille).

En sjanger krever språk, det oppstår en språkhandling, som er en handling som utføres gjennom å si eller skrive noe, f.eks.:
- å bestille: "En biff og et glass rødvin, takk."
- å advare: "Pass deg for ulven!"
- å nekte: "Jeg vil ikke."
- å vie: "Jeg erklærer dere herved for rette ektefolk å være."
- å dømme: "Du idømmes herved tre måneders fengsel."

En sjanger oppstår ved at situasjoner gjentar seg, og de samme språkhandlingene blir utført gjentatte ganger. Folk lærer av egne og andres erfaringer - og imiterer det som fungerer best (som i en presentasjonsrunde). Over tid utvikles en felles forståelse av og et sett av normer for hvordan språkhandlinger bør utføres. Et slikt sett av normer er en sjanger.

De viktige sjngrene i antikken var:
Møte i folkeforsamlingen med anbefalingstale og frarådningstale.
Rettssak med anklagingstale og forsvarstale.
Offentlig fest eller arrangement med lovprisingstale og kritikkale.
Dette er sjangerbeskrivelse fra antikkens gamle bøker.

TOPOS:
Topos betyr sted, flere steder: topoi. Topos er et sted vi kan finne innholdsmomenter til en tekst-->Enkelt sagt: temaer som tas opp. En kategori som vi tolker verden gjennom, som forteller oss hvilke aspekter av verden som er interessante. Hver sjanger har sitt utvalg av topoi, som vi bevisst eller ubevisst orienterer oss etter når vi skal finne innhold til en tekst.
Eksempel topoi for en boligannonse: beliggenhet, antall rom, størrelse, etasje, byggeår, tilstand, takst, prisantydning.

Hvordan beskrive en sjanger:
1. I hvilken situasjon skrive/framføres tekster i denne sjangeren?
2. Hvilken språkhandling utfører tekster i denne sjangeren?
3. Hvilket mål har avsenderen med sin tekst?
4. Hvilke roller har avsender og mottaker?
5. Hvilke normer regulerer utformingen av teksten.
a) Hvilke topoi bør man bruke fr å finne innholdsmomenter?
b) Hviken rekkefølge bør innholdsmomentene (temaene, emnene) komme i?
c) Hvilken stil bør man uttrykke seg i?