onsdag 27. mai 2009

Bibliotekkatten Dewey

Først kjøpte jeg boka om Dewey Readmore Books på engelsk fra amazon.com, deretter kom boka på norsk, utgitt på CAPPELEN DAMM, og jeg leser, ler og gråter. Men mest av alt fryder jeg meg over historien om både Dewey og Vicki, deres forhold, og om livet i Iowa og menneskene der. Dette er ei bok verd å lese, verd å eie, verd å ta fram igjen, igjen og igjen. Jeg er så takknemlig over å få ta del i historien om Dewey Lesflere Bøker, den elskede bibliotekkatten fra Spencer, Iowa. Ja, hvor stor innflytelse kan egentlig et dyr ha på menneskene rundt seg? Les boka, bruk biblioteket ditt og bedøm selv. God bok.
clipped from www.youtube.com
 blog it

Liv i stuene på Ringsveen

Igjen er det kreativt liv i stuene på Ringsveen, der Jakob Weidemann levde med Anne og alle dyrene. Utsikt mot Lillehammer og Jotunheimen gir inspirasjon til en kunstnersjel.
clipped from www.aftenposten.no

Etter mesterens pipe

I dag åpner Lillehammer Kunstmuseum Mallings utstilling Spirit Caravan. Der kan man se tegninger av ammende hippier og farlige planter, samt en av Weidemanns piper, som Malling fant på låvegulvet og dekorerte med dragemotiv.

–Museet klarte å improvisere plass til meg etter at både kalender og budsjett var fastlagt. Produksjon av katalog og transport av bilder fra ulike eiere har jeg bekostet selv.

 blog it

torsdag 14. mai 2009

NKUL09

NKUL09 Trondheim 13.05.09 - 15.05.09

Konferansen åpner med afrikanske trommer, presis kl 10:00, rett etter at kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har tatt plass på første rad.

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU, holder åpningsforedraget. NKUL arrangert for første gang for 15 år siden. Et felt som har modnet, i dag er IKT et verktøy som skal styrke lærerens rolle. Digital kompetanse er viktig, vi er prisgitt teknologien; bruker det daglig som nettbank, bestilling av reise etc. Statsråden brøt barrierer da han gjernomførte digital spørretime sist uke. Viser at det digitale også har nådd politikken, ikke bare ungdommen som bruker dette. Den økte tilgjengeligheten og det at dagens ungdom bruker dette daglig, gir ulike utfordringer som må takles i et teknologisert samfunn.
NTNU bruker digital kompetanse daglig, som streaming av forelesninger, jobber hardt med å engasjere seg i det digitale, som f. eks. etterutdanning av lærere i tråd med regjeringens program.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell; Digital kompetanse i de grunnleggende ferdigheter.
Starta historisk med å minne oss om at lydfilm fyrste gong vart presentert i 1927, og Einar Førde raljerte med fargefjernsyn i si tid da han svara Kr. F med: "Dei har registrert at synda har kome, men vil ikkje ha ho i fargar". La vekt på ei endring av det sosial mønsteret pga det digitale.
Teknologi og IKT kjem til å handle om menneskeleg kommunikasjon og forholdet mellom dei. Tidleg innsats for digital danning. Sosiale medier og internett der mange kommuniserer med kvarandre og kan nå kvarandre, det såg ein ikkje då det kom. Utvida perspektivet frå å vere eit verkty til også å omfatte digital danning.
Kvifor viktig:
1)
Digitalt verkty i seg sjølv, det vil alltid frå no av vere der.
2) Digitale verkty er med på å gjere skulen meir verkelegheitsnær. Elevane har med seg nettbruk frå før, utanom skulen, for eksempel frå musikk. LP var det formatet vi i vår generasjon var kjent med, i dag forheld dei unge seg til ei stor og utvida tilgjengelegheit for musikk, henta ned frå nettet. Forstår ikkje skulen dette, blir verkelegheita for fjern.
3) Det viktigaste: nettet har med seg ein eigen kultur, som elevane har med seg frå skulen, frå deltaking til læring, potensiale for at vi alle kan bli deltakarar og dele. Vi forbetrar ting ved å delta og vere aktive sjølve. Døme: Del&Bruk, utvider delingskulturen. Dette er digital danning, skal ikkje berre vere å ta i bruk visse ting, det skal også vere samfunnsnyttig, gi ei forståing. Facebook er ein arena for kommunikasjon, den sosiale dimensjonen er det viktige, jfr. Lars Sponheim sine uttalingar. "Eg er ikkje på Facebook, eg er på Storinget, jfr. om han hadde sagt: eg er ikkje på TV, eg er på Stortinget. Det digitale har kome for å bli, vi må forhalde oss til det og sjå nytten av det i eit digitalisert samfunn.
Utstyrsutviklinga har vore formidabel, bruken av det digitale er noko tilfeldig i barnehagane. Viktig å kome inn tidleg for å styrke den digitale kompetansen. Kompetanse og utvikling, det er her det store lyftet må kome. Lærarkompetansen er særs viktig og må styrkast.
Viktig med tidleg innsat for bruk av det digitale. Ein skule for alle talentar.

Deling: Skulen er blant dei institusjonane som er minst flinke til dele innan sin organisasjon.
Deling og tidleg innsats:
Tidleg innsats er viktig; sats på det som er viktig frå byrjinga, i staden for å reparere i ettertid, vi må difor ha med oss den digitale danninga frå barnehagen, tidleg innsats der vi ser det er naudsynt. Å hente inn verda utanfor, barn har digital kompetanse, men det er ikkje sikkert at deira bruk av nettet er hensiktsmessig, barn bruker nettet, men dei bruker det som mottatakarar av underhaldning i ein einvegskommunikasjon, vi må lære dei å dele, mange PCar er ikkje det same som høg kompetanse, mange av dei kan ikkje dele og nyttiggjere seg det dei tek imot.

IKT-kompetansen blant lærarar må opp, satt av 70 millionar på etterutdanning. Korleis kan IKT kome sterkare inn i individvurdering? Få til nasjonal prøve i digitale ferdigheiter, og NDLA er viktig for å drive fram bruken av digitale læremiddel, fokus på nytten av dette, men må konkurrere på kvalitet, noko det har vore mye diskusjon rundt.

NRK SKOLE - tilgjengelegheiten til NRKs program til bruk i skulen, har vore arbeidd med det digitale der. Mye frå NRK som kan brukast i skulen, hente inn verda og gjere ho tilgjengeleg i skulen. Digital danning; gjere dagens elevar førebudd til å forstå dei sosiale media, ta det i bruk og gjere det nyttig for elevane. Fordelane er store, få fram moglegeheitene, slik at nettet ikkje berre er einvegs, men ein delingskultur der vi deler og bruker, elevane må nyttiggjere seg dette, og ikkje bruke nettet berre einvegs som underhaldning.


NDLA Øyvind Høines
Oppstart av NDLA 2007
//ndla.no
//deling.fag.utdanning.no
eigd av det offentlege

Satser på gode, åpne digitale læremidler
Elever og lærere i et aktivt og deltakende læringsarbeid
Unikt i norsk og internasjonal sammenheng
- skolenes eget prosjekt
- åpent og demokratiserende
- direkte innvirkning på læremidler
Tingene henger i hop, lærerkompetanse, pedagogikken viktig, arkitektur, ledelse, organisering, teknologi, økonomi.

NDLA vil støtte og legge tilrette for dem som vil delta,ansvaret over til fylkeskommunen.

Høykvalitet må tilstrebes.
Boka er vårt læremiddel, og har den statusen.
Spørsmålet er: Læremiddel eller læringsressurs.
Læremiddel er en del av læringsressursen, digitale læringsressurser er på en måte overlappende for begge og det vokser, de digitale læremidlene er en del av dette. For få læringsressurser, vanskelig å finne fram. NDLA mener difor vi må ha to lag, LAG 1 og LAG 2. LAG 1: Fagredaksjonelt. LAG 2: Delingsarena

LAG 2: Delingsarena: som er knyttet opp til fagnettstedet - dynamisk og i stadig utvikling, eleven ser sitt eget innhold samtidig som han ser det kvalitssikrede faglige innholdet

Fagredaksjonen er krumtappen, nøkkelen tiil det heile,
- produsent , pedagoger/informatikere
- innkjøpere
- kvalitessikrer
- hoggestabbe
- misjonær

Fagredaktøren har ansvaret.
Flere veier mot målet, valgfritt hvor ressursene hentes fra, men kvaltetssikring er viktig.
ALLE leverer innhold, forlag og mediehus, tradisjonelle underleverandørar, spesialiserte tilbydere, og "nye" leverandører,
norsk vg2 kommer nå, samt flere fag som engelsk vg1.
Også flere fag (miniredaksjonar) : elektrofag og restaurant- og matfag, har mye tilgjengeleg fra gode leverandørar,
BETAMERKING på NDLAs fagsider av fag som er under utvikling.

Hele landet bruker NDLA, 55000 brukere på en måned.

Ny struktur som alle fag kan benytte seg av, kan laste ned undertema, jfr. faget matematikk
Yrkesrelatering vil bli viktig framover

Deling
deling.fag.utdanning.no for deling

DELING:
Del&Bruk og NDLA, viktig at mange deler, får enormt med verdi.
Viktig innen deling er motivasjon; penger eller ego, ikke ment stygt, to viktige akser for å få folk til å bidra, alt som handler om deling går på ego, sin egen utvikling går på deling. Den største utfordringen er terskler. Terskler for deltagelse. Delingsarena i NDLA er nok en terskel for mange, tenker deling elev.
Kan skrive og legge inn artikler, skal linke det opp til læreplanmål.
Deling, byr på nye problemstillinger:
-mindreåriges personvern
- mindreåriges opphavsrett
- foreldres rett til innsyn
- organisatoriske problemstillinger

Viktig å videreutvikle og oppfordre til delingskultur, der alle kan bidra, men byr på utfordringer innen det juridiske når det gjelder publisering av det mindreårige skriver. Likevel vil NDLA bli en viktig arena framover innen fag og delingskultur.

Vurdering av sammensatte tekster
v/ Ove Eide og Carsten Ohlmann

Carsten Ohlmann:
Startet med å ta utgangspunkt i den digitale fortelling, viste eksempel på elevarbeid som ledd i tekstproduksjon, dets kreativitet med sosial web; web 2

5 grunnleggende ferdigheter som er viktig:
Å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig, og å kunne bruke digitale verktøy.

LITERACY....
som grunnleggende innen den didaktiske modell;
å være "literate" vil si å kunne

søke
kritisk, vurdere
keativt (re)kontekstualisere og
formidle

De semiotiske ressurser er viktige; det å kunne beherske tegn i en kommunikasjonsprosess (brukte eksempler fra Øystein Gilje, Univ. i Oslo).

Eks: Lese en reklame, gå inn og lese, hva er det den formidler? Hva foteller denne reklamen oss? Hva vil den si oss, og hvordan leser vi den? Her er de semiotiske ressurser grunnleggende, og viser tegnenes betydning i en kommunikasjonsprosess.


Ove Eide:
Tok for seg vurdering av samansette tekstar
Vurdering er det mest problematiske omgrepet i skulen, kva er skilnaden på karakterar? Samansette tekstar er heilt nytt, svært få lærarar har erfaring med dette.
I utdanningsdirektoratet blir det no arbeidd med konkretisering av læreplanmåla, forslag til kjenneteikn med måloppnåing innan kvart felt med samansette tekstar.

vg1: elevane skal lage ei utstilling
vg2: lage kortfilm/digital forteljing
vg3: adaptasjon m/artikkel som fagtekst
under kvart felt av dette er det kjenneteikn på måloppnåing.

Samansette tekstar i læreplanverket inneheld:
- generell del
- ulike tekstsyn
- ulike nivå
- progresjon
- eksamensordningar
- ulike ytradisjonar

Den generelle delen: grad av motkultur mot dei tekstane elevane har som sine eigne og dei lærarane tradisjonelt har med seg, her blir det ein skilnad i kvar sin kultur.
Power point på ulike nivå i ulike fag, korleis vurdere det? Power point blir ofte brukt innan samansette tekstar.

Kvar skal karakteren ligge, under kva for fag?

Tilpassa vurdering ut i frå den samanhengen tekstane står i. Kva slags kriterier skal ligge til grunn ved vurdering?

11 kriterium ved vurdering (Hjørdis Hjukse si masteroppgåve om vurdering av samansette tekstar) http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_4786
1 Utnyte potensialet i semiotisk ressurs
2. Samspelet mellom elementa (lyd, bilde fungerer heilskapen?)
3. Komposisjon
4. Estetisk kvalitet
5. "Det vi ikkje klarer setje ord på" (Vi veit det fungerer, vi ser" det)
6. Kreativitet (Vi må vite noko om den referansen ungdommen forheld seg til)
7. Innhaldet
8. Kjeldebruk/etikk
9. Teknisk kvalitet
10. Engasjement
11. Grundigheit

Frå subjektivitet til tolkingsfellesskap

Utg. pkt for vurdering:
1. Uttrykket
- lyd
- bilde
- levande bilde
- skrift

2. Innhaldet
- fagleg
- kjeldebruk
- disposisjon

3. Samspel, heilskap

4. Kontekst

Uttrykk, innhald, heilskap, kontekst

Eit sentralt spørsmål i vurderinga er: korleis måler vi prosessen? Må avgjere på førehand om prosessen skal med i vurderinga, eller om berre sluttproduktet skal vurderast. For å vurdere prosessen kan ein bruke digitale mapper som blir vektlagt ved vurderinga.
Ofte ser ein berre på sluttproduktet ved vurdering av samansette tekstar. Det var også hovudfokuset på denne føresesinga, noko som vart understreka av foredragshaldaren.

Stort mangfald innan dette området med vurdering av samansette tekstar, vi må invitere til debatt for å eines i eit tolkingsfellesskap, kan vi vente oss det, eller?

Mappevurdering kan hjelpe til med å samle opp refleksjonar frå prosessen, dersom prosessen skal med i vurderinga.
Velje innhald til form er viktig poeng i vurderinga, må ha fokus på dette.
Nokre av punktane kan vere meir viktige enn innhaldet, til dømes bruk av verkemiddel kan kome inn her.

Eit godt døme på ein samansett tekst laga av ein elev: Batman
http://www.youtube.com/results?search_type=&search_query=ozansaklig&aq=f
Viste fleire gode døme på samansette tekstar, Batman(over) er den beste der dei fleste av dei 11 elementa frå Hjørdis Hjukse er med.

Smart-board
Under NKUL-konferansen besøkte vi og prata med utstillarane av Smart-Board - interaktiv tavle, som er verdsleiande når det gjeld interaktive tavler - smart skole og www.smartboard.no er sentrale namn og adresse her. Var også borti dette under konferansen i fjor (NKUL08), men da retta presentasjonen av Smart-board seg særleg mot barneskulen, så difor fann vi frå vår vidaregåande skule det noko uinteressant.

Fleire av oss syntest dette var spennande, men samla sett er vi nok noko usikre på kor stor nytte vi vil ha av dette i undervisninga, særleg når vi likevel nyttar PC og viser det same på lerretet som vi får opp på eiga Smart-board tavle. Kvar går eigentleg da skilnaden på PC-undervisning på stort lerret, og interaktiv tavle/Smart-board, som også går gjennom same PC-en? Heller ikkje demonstrasjonen frå representanten for Smart-board på eiga førelesing som var retta mot vidaregåande skule ga svar eller overtydde oss. Personleg trur eg at eg kan gjere det meste via min eigen PC, den kontakten eg får med verda via Google og andre søkjemotorar, heilt uavhengig av Smart-board, da det er eit verkty som treng prosjektor og PC, som vi allereie har, og kva nytt får vi da, anna enn ei meir moderne tavle? Den tradisjonelle grøne tavla liker eg å bruke ved sia av PC-en, og det meiner eg er like lettvint som å skrive på Smart-board. Men skal det prøvast ut på skulen min, vil eg gjerne vere med og freiste Smart-board, etter å ha vorte kursa i det, sjølvsagt. For det kan godt hende det ligg noko smart der som eg ikkje har oppdaga.....

Samla sett var det interessant å vere på NKUL att, treffe att andre skulefolk og Twitter-folk, som June Breivik og Kirsti Slettevoll, kjekt å helse på Guttorm Hveem som eg berre hadde møtt på Twitter. Eg meiner å hugse NKUL var meir interessant i fjor med fleire utstillarar og førelesingar. Dessutan må dei skjerpe seg og rette seg meir mot vidaregåande skular og presisere målgruppa for kvart einskild foredrag. Kirsti Slettevoll har skrive om noko av det same frå NKUL på bloggen sin.

Sjølv skreiv eg og fleire på Twitter under heile konferansen, noko ein kan finne ved å søkje på #nkul under Twitter. Det var moro å følgje med alle twitrarane under NKUL og dei parallelle referata frå dei sama førelesingane. Den digitale informasjonsstraumen var i alle fall stor.

onsdag 6. mai 2009

Tilbake til Yorkshire


Film er et fantastisk medium, det har jeg mer og mer blitt klar over i det siste som jeg har tatt meg tid til å gå på kino. Min siste store seeropplevelse; "Tilbake til Yorkshire", eller; "And When Did You Last See Your Father?", som er originaltittelen, er en film du aldri glemmer å ha sett. Den blir noe av deg selv, fordi den allerede er noe av deg, den er der i ditt indre, i alle fall for oss som har opplevd å miste noen som har stått oss nær. En generasjonsfilm som får fram sårheten, bitterheten, kjærligheten, lengselen og savnet mellom far og sønn, og det kunne like gjerne vært mellom mor og datter. En lege på landsbygda i Yorkshire er blitt syk og ligger for døden, sønnen, som er forfatter, kommer hjem fra London for å være tilstede ved farens dødsleie. I en retrospektiv teknikk blir seerne med tilbake til sønnens oppvekst og hans opplevelse av farens egoisme, utroskap og morens lidelse på grunn av farens sjarmerende livsstil utad.

Filmen begynner med opplysningen; "A true story", bygd på Blake Morrisons selvbiografiske roman. En rørende film, særlig mot slutten, der kjærligheten mellom far og sønn sveiper i sirkel over lerretet i tett omfavnelse, samme sted som de omfavnet hverandre før sønnen skulle dra for å studere, da sønnen ønsket stå på egne ben og reise ut alene, selv om faren tilbydde seg å kjøre ham. Her kom sønnens selvstendighet overfor faren fram, at han egentlig har stått alene og ensom innad i familien hele livet. Farens tårer over sønnens reise får fram farens dype følelser for sin familie, på tross av at han viste større engasjement for de mer utenomfamiliære relasjoner, var det sanne midtpunkt i selskapslivet og den mer tunge og utilnærmelige i hjemmet, bortsett fra lek, spillopper og moro, hadde han dype følelser for sønnen, men klarte bare ikke vise det.

Farens dobbeltrolle har sønnen slitt med og gjennomskuet helt fra han som liten gutt opplevde at faren ønsket ham vekk, da han, faren og morens søster og hennes barn var på utflukt sammen, og den lille gutten oppdaget farens tette bånd til sin tante. Gjennom tilbakeblikk på episoder i oppveksten sammen med en gryende mistanke om kusinens likhet med hans far, skjønner han mer og mer at hun faktisk er hans søster, og ikke bare en kusine, noe han får bekreftet i farens begravelse ved å konfrontere tanten med sin mistanke.

Farens åpne dobbeltliv viser seg i hans "omsorg" for denne tanten, noe vi blir klar over gjennom sønnens bekymring for morens migreneanfall opp gjennom hele oppveksten. Dette gjenopplever den voksne sønnen, der han står igjen, gråtende og alene, etter farens begravelse, på samme sted som han og faren tok avskjed den gang han skulle dra på studier. Like ensom og alene står han der i dag, som han var den gang. Kanskje var ensomheten sterkere da faren var i live, men ikke i stand til å møte sønnen og være nær sin egen familie. Er det dette som også viser seg i morens krampegråt da faren er død? Hun slipper løs sin sorg, en sorg som neppe inneholdt kun tapet av en ektemann, men heller tapet av en mann som egentlig aldri var der. Sorgen over det overflatiske kan være mer opprivende enn over de nære og tette bånd. Det er kanskje tyngre å gråte over det som aldri har vært, enn over det som var felles og godt.

Sønnens gråt setter følelser i sving hos oss som ser filmen. Litt tåredryppende kanskje, men noen ganger er det godt å gråte, så kan vi spørre oss selv hvorfor vi gråter, eller bare la det stå åpent. Vi har alle vår historie med oss, men det som gjør denne filmen så spesiell, er dens visualisering av sønnens erkjennelse av farens dobbeltliv og morens åpenbare lidelse under hans sjarm og uteliv. Dette viser seg under et juleselskap der moren ser det samme som sønnen, men velger å late som ingenting og smile varmt til ham, idet de begge ser farens heftige dans med sin kones søster. Moren forsøker å avvæpne denne episoden ved å smile trygt og godt til sønnen der han kommer inn bak henne, og de ser hele dansen i samme perspektiv. Etterpå har moren migrene og skylder på ventende pasienter(hun er også lege), når sønnen spør hvorfor hun ikke skal være med på farens og tantens utflukt dagen etterpå.

Ved at vi hele tiden ser handlingen gjennom sønnens øyne, en personal synsvinkel, er vi farget av hans syn på virkeligheten. Nettopp dette gjør filmen så nær og reell, vi vet det har skjedd - ja, faktisk med mange - og at det også kunne ha skjedd med oss. Samtidig blir vi klar over at den intuisjonen vi får som barn blir åpenbar gjennom erfaringens og alderens øyne. Bitene faller på plass, en etter en, gjennom tilbakeblikk kombinert med nåtidens opplevelser og erfaringer.

Det er viktig å prate ut før det er for sent, det er denne samtalen sønnen i filmen ønsker å ha med sin far, men som han aldri rekker. Den gode samtalen ble det aldri rom for, det var for sent. Sønnen fikk svar på sitt spørsmål, men det var vel egentlig ikke hovedspørsmålet, det var nok mange andre spørsmål han ønsket å stille sin far. Det tekniske og overflatiske var mer i farens fokus, også på dødsleiet, da han uttrykte mer interesse for papirer, fakturabilag og bilen sin, enn følelser og den dype samtale. Eller var det de andre nære som ikke våget å komme med sine indre følelser? Sønnen fikk det ikke til, eller kom ikke så langt, kanskje var det som hadde skjedd uopprettelig, at det ble for vanskelig? Sønnen innser han må leve videre med ensomheten overfor faren og tenker på når det egentlig var siste gangen han så sin far. Han velger å huske ham slik han var den siste gangen de var sammen før han ble syk, altså da han var slik han alltid hadde vært. Så slik sett endrer kanskje ikke historien seg, selv om døden har tatt de nære fra oss.

mandag 4. mai 2009

Fag, hus og katt

Sist jeg skrev på bloggen handlet det om katt og kattepine etter å ha lest om katten Whiskey i Drammens Tidende. At jeg skriver om katt er ikke så uvanlig, da jeg for tiden tilbringer mye tid sammen med min pus, og alle som kjenner meg vet at jeg er en katteelsker. Noen ganger tenker jeg på hva jeg skal blogge om, jeg har jo så lyst til å skrive, og så er det pus og jeg som er her, derfor har det blitt en del katt, selv om fagblogg var hovedtanken da jeg startet å blogge. Men plutselig snur livet opp ned, og det faglige er for en tid ikke i fokus. Livet mitt ble plutselig interessant for andre, noe som kun har ført til støtte og omsorg fra alle rundt meg. Selv om jeg lever litt på sparebluss nå, opplever jeg å ha mye å formidle, slik har det blitt en del blogging om katt, hus, språk og hverdagen min :-)

Fra å ha levd på høygir har livet blitt utrolig mye roligere. Hva skal man egentlig fylle dagene med når man ikke skal på jobb og ikke er ventet noe sted? Da må man selv gjøre seg viktig og ventet, og da er bloggsfæren rett sted, sammen med Twitter, Facebook, sms og e-mail. Her føler jeg at jeg henger med, har (inniblant) noe å bidra med, og høflige og velmente sjeler kommenterer og svarer på mine bloggposter og tweets. Jeg trenger denne sosiale veven, det er mitt kolleganettverk.

Her på nettet føler jeg at jeg er en del av et samfunn som vet jeg er her, og som forhåpentligvis merker hvis jeg skulle bli borte noen dager, jeg velger i alle fall å tro det selv, at jeg vil bli savnet. Jeg er glad jeg har alle dere der ute, dere bloggere, twitrere, vennene på Facebook, og dere som mailer. Dagene kan bli utrolig lange når ektemannen har dratt på morgenen, det samme har naboene, og ja - tro meg, det er ingenting så stilt som et aktivt nabolag på jobb.

Jeg må jo være i aktivitet, bruke hodet, trene og trene, det har jeg skrevet om før, jeg er redd for å reversere, så jeg setter meg mål for hver dag, der det mest trivielle kan bli svært så viktig. Jeg sier til meg selv hvor heldig jeg er, jeg som kan gjøre hva jeg vil, i alle fall for en stund, og prøver å ikke tenke på selve årsaken til at jeg nå lever som jeg gjør. Jeg vet at det destruktive kan snus til det konstruktive gjennom aktiv og positiv tankevirksomhet. Jeg som tidligere kunne være lykkelig over å ha en hel dag for meg selv uten å bli forstyrret, opplever nå å bli overlykkelig når (fast)telefonen ringer. ENDELIG, noen som trenger meg, i alle fall noen som tenker på meg, noen som forstyrrer meg - åååhhh herlighet - fortsett med det, vær så snill, ring, ring, ring. Ennå er jeg så gammeldags at ringelyden av fasttelefonen oppleves nærere og mer direkte enn lyden av mobiltelefonen, selv om sistnevnte bare er min. Slik sett er min verden en god blanding av det tradisjonelle analoge kombinert med en bevisst væren i det digitale, og jeg trenger dem begge to.

Jeg glemmer aldri da jeg bakte min første kringle etter sykdommen. Det å kunne skape noe, klare å produsere et bakverk som hevet, lot seg steke og så nyte det sammen med familien til kveldskaffen, ga meg tilbake troen på framgang. Derfor blir jeg rørt og takknemlig over igjen å kunne kna gjærdeigen mellom hendene mine, stryke katten over pelsen og glede meg når han kommer løpende mot meg. Det er dette som er hverdagen min akkurat nå, og det er jeg stolt og glad over. Så er jeg nok tilbake bak kateteret til høsten, det liker jeg å tenke på. Og fagbloggen? Jo, den kommer nok tilbake den også.....:-)