tirsdag 13. mai 2008

NKUL 2008


Som deltager på NKUL-konferansen i Trondheim går jeg rett på sak og refererer fra de sesjonene jeg fikk mest utbytte av. Mitt inntrykk fra hele konferansen er svært positivt, hyggelig å møte gode twitrere, myldre i korridorene, snakke med kolleger og utveksle erfaringer. Noen av sesjonene kunne med fordel ha vært klarere i presisering av målgruppe, mye interessant foregår på barne-og ungdomstrinnet, men de sesjonene som kun var rettet mot disse trinnene kunne ha uttrykt dette klarere, da noe av det var lite relevant for videregående. Det er ikke dermed sagt at det er dårligere, men siden vi må prioritere hva vi går på, så hadde det vært til hjelp i valg av sesjoner. Pinlig er det også å reise seg og gå midt i en forelesning.
Mitt førstevalg falt på Sesjon 1A:
"SMS-grammatikk og lyrikk", ved Høgskolelektor Harald Morten Iversen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tekstmeldinger som norskfaglig potensial. Vi er deltakere i mange tekstkulturer. SMS utgjør et voluminøst tekstkorpus. Dette må skolens norskfag forholde seg til. I sesjonen vises det hvordan man kan forstå SMS-tekster ved hjelp av grammatiske og poetiske analyseverktøy. Svært givende og interessant å møte igjen Harald Morten Iversen som har besøkt skolen vår og lært oss opp i både sms i undervisningen og blogging. Fokuset var hvordan tekstmeldinger skrives på ulike grammatikalske nivå, samt i ulike poetiske uttryksmåter. Her viste H. M. Iversen hvordan vi kunne forstå disse tekstemeldingene ut fra disse ulike analysemåtene, og at tekstmeldinger kan brukes konstruktivt i en læringssituasjon i klasserommet. SMS er noe ungdommen forholder seg til daglig, og det må vi lærere forholde oss til på en positiv måte. Lærerne kan ta dette verktøyet i bruk, i stedet for å nekte å forholde seg til det. Det ligger store muligheter i tekstmeldinger, og H. M. Iversen viste til flere eksempler på bruken av dette. Alt fra bruk av dialekt i skrivingen av sms; en syntaktisk reduksjon; Hei! Bra me dæ? E på vei." Setningene på sms-språket kan være både subjektløse og verballøse, men sms-språket fungerer et sted mellom det skriftlige og det muntlige. Vi snakker om adverbialets uunværlighet, der for eksempel På vei - er fullt meningsbærende, men kontekstavhengig. Dette siste eksemplet er et setningsfragment, et setningsemne, som kan bygges ut til hel setning: Jeg er på vei. Et annet eksempel er: Ut i dag? Dette er subjekt og verballøst, men inneholder to adverbialer, der ut er stedsadverbial og i kveld er tidsadverbial. Det er vanlig med multifunksjonelle tekster i sms, som vi for eksempel ser i prikkens uutgrunnelige betydningspotensial...... 1: Du husker å ringe bestemor........ 2: Spørs hvor lenge jeg får beholde fire stoler............ Alle de mulige funksjonene til prikken her er; "Tenk resten selv. Jeg er litt usikker her. Dette er litt pinlig. Fortsettelse følger." Prikkens mulige (og alle) funksjoner, en tekstrefererende funksjon som har flere ord innen det samme semantiske feltet. Altså prikken kan uttrykke mange ting, betydningen avhenger av konteksten, det kreves at sender og mottaker befinner seg innen samme kontekst. Sms kan bestå av 160 tegn, det er en "tett" sjanger, og tett er det samme som dicht som igjen er dikt. Tysk Gedicht = Dikt, noe som sier noe om betydningsinnholdet i og den multifunksjonelle bruken som ligger i sms-språket. Eksempel kan vi nevne: Håvard Rem: Tekstmeldinger (2000) skrevet korte sms-er, jeg-/du- form. Personlig er jeg fasinert av sms-språket og ser alle mulige funksjonene her. Alt fra timebestilling hos lege, frisør, bestilling/avbestilling av aviser/tidsskrifter til bruk av nettbank. Vi har gjort oss avhengig av sms, særlig på den sosiale arena, tenk på alle dem vi holder kontakten med via sms, skolen må forholde seg til dette verktøyet og se på det som en ressurs og ikke som et hinder. Det eneste jeg irriterer meg over er prikkens bruk, det gjør at noen tror de kan skrive nesten hva som helst, fordi betydningen ligger i det usagte og usikre, det vage.
Sesjon 2A er den andre sesjonen jeg ønsker å referere fra, de andre foredragene er omtalt i bloggene til Marita og Ingunn, gode NKUL-deltakere og twitrere.
WIKI - en virtuell tumleplass for språkeleven ved rådgiver Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret. Case: Lag et bidrag til et digitalt ungdomsmagasin "De og oss" i form av en wiki - en sammensatt tekst med hyperlenker, bilder og lydfiler. Tema: Ungdomskultur i målspråklandet. Mål: Bygge opp digital kompetanse, kulturforståelse, skriftlig og muntlig språkkompetanse. Bygger opp wikien med tema og kapitler i venstre side, dette er lett å styre, alle som kan skrive har skrive- og rettemuligheter i wikien, dette kan jo bli kaos, ikke som i en blogg der bare en skriver. Tysk nivå II - 21 elever B-språk, opprettet kontakt med skole i Østerrike, ingen forkunnskaper i wiki, alle elever har bærbar PC pluss høretelefon med mikrofon. Kompetansemål fra alle hovedområder i det utvidede tekstbegrep i lyd og bilde, elevene la ut bilder og presentasjoner av seg selv, laget oppgave i photoStory: kort om Goethes liv, Die fiktive Familie (PhotoStory), Eventyr- hørespill (Mp3MyMp3)+podcast (Audacity)Tematekster om "Jung sein" (Wiki), Essen (Mp3...) Program for lydopptak Mp3MyMp3. Fordelen med dette programmet er at det er enkelt å bruke, filene tar liten plass (som Mp3)Ulemper: Ingen redigeringsmuligheter, kan ikke stoppe, ta pause, men det blir da mer naturlig, elevene kan fortelle om seg selv, et tema, en hendelse, eller ulike begivenheter. Sommer - Høst -Presentasjon - Filmreferat - PhotoStory - Klassen i bilder. Det kan brukes til presentasjon av seg selv, med bilde og lyd, om et dikt eller en storbyerfamilie; Die fiktive Familie, Myvideo eller YouTube; her må filmene de lager produseres, før de legges inn på wikien. Blogg er personlig, en redaktør, helt omvendt i wiki, hva med wikisettregler? Kan bruke lms i stedet? Ønske hadde vært tysk wiki http://jungsein08.wikispaces.com/ også diskusjon, tekstproduksjon. Muligheter med wiki, idémyldiring, lenkesamling, elevprodukter, samarbeid om felles produkt, lage en fiktiv by i cyberspace i forbindelse med en klassetur. Mange idéer som jeg bare tar med her, dette er i alle fall mulighetenes arena. Hva betyr så dette for språkprosesen? Vi får ekte kommunikasjon, et aktivt språk, fordi vi må få innhold i wikien, ikke bare et tomt skall, den skal skapes. Det kreves tid til å lære bruken av et verktøy, lærerstyrt språkglede i læring, undervisning, bruk og endelig produkt.

Tilbake i Trondheim 07.-09. mai 2008


Endelig tilbake i Trondheim, min kjære studentby, hvor jeg studerte på slutten av 1970-tallet. Tenk så fort tiden har gått, tenker jeg når jeg vandrer over Bakklandet og Møllenberg. Det er nesten som tiden har stått litt stille, men det har den da ikke, det er nok mer selve atmosfæren som aldri forandrer seg... Noen ganger tenker jeg på hvorfor jeg i all verden flyttet fra denne byen med alle disse vennlige menneskene og alle disse koselige husene. For trønderne ER hyggelige, ja over gjennomsnittet trivelige folk. Jeg TRIVES her, det sier jeg hver gang jeg er tilbake, jeg føler jeg kommer hjem. Og tro det eller ei, de siste gangene jeg har vært i denne byen som ingen kan forlate uten at den har satt spor (hvor kom dette fra, montro?), så har sola skint fra dag én. Det er sånn at jeg nesten begynner å tenke på hvem som hjelper meg. For jeg vet at Trondheim er en by med mye regnvær, det husker jeg da fra den gangen jeg bodde i Gyldenløves gate og i Weidemannsvei, paraplyen var mitt faste følge. Jeg tenkte på det sist onsdag da vi dro vi fra Drammen og Oslo i strålende sol, pakket paraplyen i veska, og var glad for det da vi landet på Værness i grått og overskyet vær. Men på bussen innover til Trondheim begynte det å letne, og da vi kjørte inn i byen skinte sola nesten fra skyfri himmel. Det var som jeg ble ønsket velkommen tilbake, som om byen åpnet seg for meg i all sin vennlighet. Vi, gode kolleger fra St. Hallvard videregående skole i Lier, bodde på Britannia hotel, sentralt og med gåavstand til alt, også til Gløshaugen og NTNU. Jeg valgte å gå hver dag til og fra NTNU, veldig mye for å snuse litt på gamle tomter og la tankene og minnene strømme på. Ikke bare var Trondheim mitt første møte med studentlivet, men det var også her jeg og min kjære Knut stiftet vårt første hjem og bodde den første tiden som nygifte. Etter nærmere trettito års ekteskap er minnene om vårt første bosted på Møllenberg i Trondheim blant våre vakreste minner. Ekstra koselig synes vi det er at vår datter Ane har leilighet bare tre hus unna, så lenge hun studerer i byen. Men det er ikke mimretur jeg skulle på, tenker jeg, idet jeg runder hjørnet ved "Den gode nabo" (fint navn, forresten) på Bybroen, og går oppover mot Gløshaugen. Jeg gleder meg til sesjonene, utstillingene og alle NKUL-folka jeg skal møte. På vei inn til den første sesjonen må jeg bare innom Hovedbygget på NTNU, en bitte liten tur, bare for å snuse på luften, atmosfæren og stemningen igjen. Jeg går inn i lesesalen, var det ikke dør her en gang...(?), på alle bord er det PC'er, jeg registrerer at her har det skjedd forandringer siden jeg fikk være med min kjære mann inn i denne sal for å lese til eksamen. Jeg hører ikke til her lenger, jeg er voksen nå og ikke ung student lenger; "Ikke i denne sal, Lavinia!" renner det for meg, fra Nils Kjærs Det lykkelige valg. Det kunne ikke passet bedre, bortsett fra at jeg heter Liv, men min svigerdatter heter Lavinia, så det er som om livet snakker til meg og trekker både tanketråder og livstråder sammen og sender meg direkte ut i nåtiden og dagens digitale virkelighet. Jeg tar min PC-sekk på ryggen, går tilbake mot utgangen, skyver den tunge eikedøra opp, ser utover mot byen i strålende solskinn, snur meg og går mot Realfagbygget og NKUL-2008.