mandag 24. november 2008

(di)G(it)AL - jeg?

(di)G(it)al – jeg?
Jeg er blitt (di)g(it)al, så (di)g(it)al at jeg ikke klarer leve uten Facebook, Twitter, MSN, YouTube og sms. Gradvis er jeg blitt et multitaskende individ, totalt avhengig av PC og mobiltelefon.
Som i en Kafka-prosess der jeg selv føler jeg ikke helt har hatt kontroll på min egen utvikling, er Die Verwandlung total, med bruk av Twitter, Netvibes, Diigo, Delicious, Zotero, Scrapbook, Google dokumenter og Google notatbok, der jeg bookmarker, tagger og highlighter artikler og oppdager jeg har fått en egen digital språksjanger. ”Er du på Facebook?” er skeptiske kommentarer jeg får fra folk på min egen alder som lever utmerket uten, og som ser på dette som stammespråk. Noen ganger føler jeg meg som del av en digital menighet, og jeg kan opplyse at den norske skolen har skylden.
Som norsklektor i den videregående skolen har jeg, etter innføringen av Kunnskapsløftet 2006, der elevene har fått hver sin bærbare PC, vært nødt til å lære meg dette nye verktøyet så grundig at jeg er blitt helt avhengig. Å ”bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster” og ”bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster”, er to av kompetansemålene i læreplanen for videregående opplæring i norskfaget (se Utdanningsdirektoratets sider om Kunnskapsløftet - fag og læreplaner). Elevene skriver digitalt, vi lærere retter digitalt, og uten digital kompetanse kan ikke en lærer lære bort det digitale, derfor må dette være internalisert i enhver lærer før det kan videreformidles til elevene. For eksempel å opprette egen blogg (se kompetansemålet for presentasjon og publisering av egne tekster), må læreren først lære å blogge for å kunne vise og anvende det overfor elevene. For å lære elevene å søke kunnskap på nettet, da elevene, ifølge ett av kompetansemålene, skal ”hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid”, må læreren selv kjenne de ulike digitale kilder for å lære elevene kildekritikk.
Den kafkaske prosess viser seg i at jeg MÅ lese blogger, sjekke Facebook og Hotmail hver morgen. Der Gregor Samsa i Die Verwandlung, Franz Kafkas korte fortelling fra 1915, våknet opp en morgen og ikke kom seg ut av sengen fordi han var forvandlet til et uhyre, våkner jeg opp til min (di)g(it)ale hverdag, hiver meg over mobil og PC, sjekker meldinger og mail, i håp om at noen skulle ha sendt meg en sms eller en viktig mail. Hvem har oppdatert sin profil på Facebook, og hvem har skrevet på wallen min?
For en tid tilbake var jeg på en konferanse i digitale læremidler, der ett av høydepunktene var foredrag med forfatteren Eirik Newth. ”Alltid morsomt å snakke til et publikum med påskrudde bærbare - det betyr at jeg kan legge lista høyere”, skrev Newth på Twitter i etterkant. Han kommenterte blant annet SNL (Store norske leksikon) som nå er blitt digitalisert og kommer ut på nettet, åpent for alle og gratis. Hva da med vårt leksikon, 20-binds, som vi kjøpte dyrt som nygifte i 1976? Bokverket var den gang like viktig å ha i huset som strykejern og miksmaster, ifølge Newth. Siden har leksikonet stått i bokhylla, ikke bare som pryd, nei - det har blitt hyppig brukt i vårt hjem, skolefolk som vi er. Barna har skrevet særoppgaver, og leksikonet har vært det vi har henvist til for å søke informasjon. Nå er det utdatert, vi har jo alt på nettet, alt digitalt. Dette er vår verden, vår klode, så da er jeg kanskje ikke (di)g(it)al, bare helt naturlig digital, som resten av samfunnet, og trenger ikke spørre som Sigbjørn Obstfelder gjorde for mer enn hundre år siden; ”Her er så underlig, jeg er visst kommet på feil klode”.
Så multitasker altså vi på femti pluss like mye som de unge, vi trenger slett ikke være flaue for det, vi skriver, chatter, mailer og hører på musikk mens vi reflekterer og diskuterer. Der stillheten tidligere rådet, er det digitale rom arena for ny læring, oppdatering og kontakt med venner. Alt gjøres samtidig, vi sjekker bankkonto og vær, leser de siste nyheter på nettet, ser på musikkvideo på YouTube, hører på foredrag og kommuniserer digitalt. Det digitaliserte har ingen grenser, vi er verken forvandlet eller kommet på feil klode, vi er oppsøkende, lærende og oppegående teknologiserte brukere. Jeg opplever jeg er på riktig klode, forvandlingen er total og vellykket, og jeg er stolt av å være digital lærer. Takk til Kunnskapsløftet, mine oppegående elever og til den norske skolen.

mandag 6. oktober 2008

NDLA-landssamling

Jeg var tilstede på NDLAs landssamling 1. oktober 2008, sammen med min gode kollega Marita, med NDLAs sterke fokus på en ideologi med gratis digitale læremidler. Lag 2(innlogget med eget passord og FEIDE) står sentralt her; i de ikke-proprietære læremidlene, med håp om å produsere læremidler i alle fag, også planer om å invitere med testskoler og lærere for å være med på videre utvikling av Lag 2. Orientering fra NDLA-styret, med Svein-Erik Fjeld fra Hordaland som leder, om visjonene fra 2006 og arbeidet videre. Visjonene til NDLA er fritt tilgjengelige læremidler, gratis læremidler for brukerne i en videregående opplæring som preges av samhandling og deling. Her skal lærere og elever være deltakere i et aktivt og deltakende læringsarbeid. Utfordringen ligger i å hindre en kullturkollisjon mellom de unges verden og skolens pedagogiske verden, viktig å finne balansen mellom det elevene ikke vet, og den verden elevene faktisk oppholder seg i, med tanke på all den nye teknologien. En kultur for deltakelse med fokus på deling i skolen, der elevene får mulighet til å skape og utvikle seg selv.

Med NDLA som et pionérprosjekt, er likevel NDLA på parti med fremtiden som satser på en kultur med kompetanse, desentralisering, delekultur og åpen kildekode. VI lærere er viktige entreprenører her, vi må prøve, feile og se muligheter, samt stole på oss selv til å prøve noe nytt. Under utvikling er flere skjønnlitterære tekster, nå ligger noen unge debutanter ute med sine tekster, søk under Bibliotek og Tøffe tekster, men det trengs nynorske forfattere her. Videre arbeides det med e-forelesing, et eksempel vi så var formelle brev, med opplegg og stemme til forklaring, absolutt bra for elever som kan ha vanskeligheter med å lese lange tekster. NDLA viser her de tar hensyn til alle, derfor er dette tilpasset opplæring i praksis. Bra er de interaktive oppgavene som er laget, under Språklære, synd bare at ordklassene forsvinner når ordene dras over i sin rett rubrikk. Redaksjonen har også begynt å tenke på VG2, dessuten få med Flickr, YouTube, Wikipedia og søk på Creative Common.

Av praktisk art kom det opp spørsmål angående vanskeligheter med å finne tilbake til sidene ved bruk av de ulike kapitlene i undervisningen, her lærte vi at tradisjonelle sidetall på nettet ikke lar seg gjennomføre, men derimot brukes betegnelsen noder. Derfor viktig å legge ut lenker direkte til de aktuelle nodene (ikke sider) for elevene. Dette er nok noe som må gå seg til både for elever og lærere, og slett ikke umulig å gjøre, det gjelder bare å tenke nytt.

Samlingen ble vellykket avsluttet med foredrag av forfatteren Eirik Newth, som satte fokus på NDLA som en del av en global tendens, i en verden der alle gjør dette; legger ut stoff digitalt, mengden av gratisinnhold bare øker og øker, disse blir bedre og bedre, og de er profesjonelle. Bokklubben selger nå musikk uten kopibeskyttelse; en nyhet er MP3-lasting av musikk. Bokklubben gjør ikke dette med bøkene ennå, de beskytter altså forfatterne, men ikke musikerne. Spennende fokus også på SNL (Store norske leksikon) som nå kommer ut på nettet, gratis. Inspirerende å høre at arbeidsgivere i dag sjekker arbeidssøkeres aktivitet/ikke-aktivitet på nettet ved ansettelser. Lenge leve det digitale.

søndag 21. september 2008

LESESIRKEL

I de to VG1-klassene mine har vi i norsktimene startet en lesesirkel, der elever og lærer har én time fast i uka til stillelesning. Elevene har valgt ut sine egne bøker de leser, basert på hva de selv ønsker å lese. Vi startet med at hver elev kom med forslag til ei bok de selv hadde lest og som de ville anbefale andre å lese. Denne lista la jeg som lærer ut som lenke på fagsida på It's learning, slik at elevene kunne se på denne lista som ei smørbrødliste de kunne velge ei bok fra. Tanken er at elevene skal kunne låne bøker av hverandre, gå på biblioteket eller låne fra familiemedlemmer og kjente, da det ikke er tenkt at noen skal ha økonomiske utgifter på dette. Da læreplanen gir klart uttrykk for at litteraturen både skal være norsk og utenlandsk, la jeg som norsklærer ingen andre restriksjoner på valg av bøker enn at det skulle være i norsk oversettelse. Det har vært en glede å oppleve den leselysten elevene viser i valg av bøker og lesing i timene. De skal senere levere en anmeldelse av boka og ha et muntlig framlegg om det de har lest. GOD LESELYST!

onsdag 10. september 2008

En lektors septemberblues

Starten på skoleåret opplevdes noe roligere i år enn de siste årene, uklart hva det egentlig skyldes. Selv mener jeg å ha like mye å gjøre hvert år ved skolestart; nye klasser, ukjente elever, nye lærebøker og kanskje også nye rutiner. Jeg må lære meg navnene på ca 90 ukjente elever, er jeg heldig så fortsetter jeg med de fleste klassene fra året før, og antall nye elever kan dreie seg om 30 - max. Det er drømmesituasjonen. Men like ofte er det nye klasser som sitter forhåpningsfulle og venter på læreren, en opplevelse av å være ønsket og satt pris på, der usikkerheten og forventningene er gjensidig fra begge parter.

I år var det som sagt mer tid til ettertanke og egen forberedelse, noe jeg kanskje tror henger sammen med innkjøringen av PC-er som var unnagjort i VG1 året før, sammen med Kunnskapsløftet og opplæring i bruk av digitale verktøy de to foregående årene. Kunnskapsløftet kom med nye læreplaner og bøker, og det digitale verktøyet var nytt, voldsomt og, for mange, skremmende. Man kan velge å lene seg tilbake og vente på pensjonisttilværelsen, eller kaste seg ut blant hundene og velge å overleve og bli av de beste og ikke la seg bli spist opp.

Elevene mestrer det digitale, så de har ikke problemer med å henge med, da er det desto verre å være læreren som ikke klarer de nye utfordringene og som må innrømme at "dette kan jeg ikke". Noen ganger er det reelt å si det, vi lærere må også sjekke ting vi ikke er sikre på eller helt oppdaterte innen, men når det gjelder et helt arbeidsverktøy som det digitale er blitt i skolen, blir det for avslørende å ikke mestre.

Det er ikke alltid tilretteleggingens skyld at noen ikke henger med i den digitale verden. Like mye som vi maser på elevene at de skal gjøre sine lekser, må også vi lærerne gjøre våre lekser og arbeide på egen hånd for å tilegne oss det nye og bli vant med nye arbeidsmåter. Først da kan den nye kunnskapen bli internalisert i oss og bli en del av vår tause kunnskap, på linje med å knytte skolisser og sykle. Vi gjør det fordi vi kan det, vi tenker ikke over at vi gjør det, fordi det er naturlig å utføre disse handingene. Men før vi kom så langt, så har vi alle vært nødt til å øve og streve for å lære nettopp det å knytte skolisser, sykle og noe så enkelt som å kle på oss. Det digitale lar seg heller ikke innplantes og brukes før vi har lært oss det og skjønt bruken av det. Nettopp ved selv å øve, terpe, gjøre, streve, gjøre om igjen og repetere lærer vi oss nytt stoff og kan ta det i bruk som vårt eget. Vi lærer fordi vi gjør det, ikke fordi vi kan det, for da har vi allerede lært det. Derfor kjære kolleger, vi kan aldri slutte å streve, øve og slite for å lære. Blir det borte i oss mennesker, da har vi tapt.

Superforeldre

Denne oppgaven laget jeg egentlig for min gruppe i kommunikasjon og kultur i VG3. Samtidig ser jeg at den fint kan brukes i norskfaget også, så med litt bearbeiding mot det norskfaglige kan oppgaven egne seg som skriveoppgave i norsk. Fullstendig oppgave her med video, brukt samme som den som ligger under innlegget Jarle blir pappa her på denne bloggen. Kan også se hele KK-bloggen min her: http://kk3sthallv08-09.blogspot.com/


OPPGAVE: Flere og flere unge enn før velger å få barn tidlig, det hevdes det er in å få barn i dag, være unge, spreke foreldre, ung, trendy og travel mor og far. Oftere enn før ser vi foreldre med barn kledd i moteriktige klær i butikker, på kaféer, kunstutstillinger og konserter. Barnevogna er supermoderne med tre hjul, liten og smart, tilpasset det urbane kafélivet. Kjøpestanden merker dette og lager flere og flere produkter med direkte adresse til småbarnsforeldre. Det åpnes små nisjebutikker som selger stæsj og småting til søte smårollinger, likedan små klesbutikker med eksklusive plagg i små størrelse, nesten en kopi av de voksnes merkeklær. Samtidig er det mer stuerent enn før å kle barna opp i secondhand, altså brukt tøy, kjøpt på Finn.no. Hva er det som har bidratt til denne kulturen? Har media noe skyld i dette? Skriv om dette på bloggen deres, ta gjerne utgangspunkt i videoen om superparet og superforeldrene Angelina Jolie og Brad Pitt, selv om de ikke er helt unge, i alle fall ikke Brad Pitt, så er de vel trendy nok? Brittney Spears er også en mamma i skuddet, men kanskje ingen rollemodell som mor. I alle fall, hva slags signaler sender disse moderne foreldrene ut med sin livsførsel og måten de blir presentert på?

Jarle blir pappa

Endelig er oppfølgeren her, Tore Renberg har skrevet tredje boka om Jarle Klepp. Nå blir Jarle pappa og opplever å slite mellom det å være en del av den akademske eliten og den vanlige pappaen med gryende farsfølelse. Hvor mange av oss er det ikke som kjenner igjen følelsen, vi har vel alle opplevd å være en del av en verden der barn ikke eksisterer, så plutselig står de og banker på soveromsdøra, bokstavelig talt. Den måten vi mottar denne sentimentaliteten på er forskjellig fra individ til individ. Men jeg tror denne boka har et budskap til og vil treffe de aller fleste som har opplevd å bli foreldre, det skjer ikke uten dramatikk, indre spenninger og en liten identitetskrise. Hva har jeg gitt meg ut på? Et spørsmål sikkert mange har stilt seg etter å ha fått servert denne lykken i fanget. En lykke som varer livet ut, en evig forelskelse.

Reproduksjonen har alltid eksistert, uten den ville ikke noen av oss ha vært her i dag. Men i dag hevder noen det er mote "det-å-ha-barn". Mye på grunn av alle kjendisene som får barn, noe som påvirker de andre vanlige til å hive seg på bølgen og gjøre det samme som Brad Pitt og Angelina Jolie, mange barn er lykken. I tillegg satser moteindustrien på trendy klær til de små, de skal kles opp og vises fram, som et speilbilde av sine unge, spreke og moteriktige foreldre. Barn er in, så blir boka om Jarle Klepp også in, selv om det kommer noe bardus på Jarle at han er pappa til en jente på sju år, et resultat etter en ungdomsfest på 80-tallet. Gleder meg til å lese om Charlotte Isabel Hansen, en bok Tore Renberg hevder å ha skrevet med et smil om munnen.

Superparet viser glede, lykke og trend som superforeldre.

torsdag 4. september 2008

NDLA og lærebok

Endelig har de fleste i VG1 fått utdelt PC. Skoleåret startet med problemer med det trådløse på skolen, deretter forsinkelse i utlevering av PC-er til elevene. Der stod jeg som norsklærer for to VG1-klasser og skulle bruke NDLA istedenfor lærebok. Når så det trådløse kom på plass, lå NDLA nede noen dager, derfor ble frustrasjonen såpass stor at jeg valgte å bruke lærebok; både PANORAMA og NDLA. Mener dette bør være en god løsning, da NDLA er gratis og således fritt tilgjengelig. Det er ganske krevende å basere seg kun på NDLA når både sidene til NDLA og det trådløse netteverket kan finne på å legge seg i dvale et par dager, sånn helt plutselig. For lærere som baserer seg kun på NDLA blir dette rimelig frustrerende i en hektisk arbeidshverdag. Jeg mener vi kanskje bør vente med å satse kun på NDLA, før alt har gått seg helt til både med sidene til NDLA og det trådløse nettverket på skolene. Dette sier jeg mest for lærernes skyld. Læreboka vil jo alltid da kunne være redningen. Nå med gratis lærebøker etter hvert for alle elever, blir jo heller ikke elevene belastet unødig med å kjøre kombinasjon. Når den digitale kompetansen er et av målene i læreplanen, blir det helt håpløst når ingenting fungerer. I det minste krever jeg at alle elevene skal ha med PC til alle timene, på lik linje med lærebøker. Jeg setter anmerkning på de elevene som ikke har med PC, på samme måte som glemte bøker. Vi jobber nå med PC på lik linje med bøker, og PC er like viktig som læreboka. Med en slik strategi blir det ekstra belastende når leverandørene(trådløse + NDLA) svikter.

Etter å ha kommet i gang med PC, NDLA og PANORAMA, har jeg brukt både læreboka og NDLA aktivt. Vi har arbeidet en del med kommunikasjon og det muntlige, satt det i sammenheng med det skriftlige, elevene har lest, gjort oppgaver og diskutert muntlig. Her har læreboka blitt brukt, så har vi brukt NDLA sine videoer og oppgaver under kommunikasjon. Her har NDLA gode videoer innen kommunikativ kompetanse, også oppgaver som innbyr til god diskusjon i klasserommet. Særlig likte elevene videoen om Piirka i IKEAS kunderadio, det er i alle fall lurt å begynne med noe elevene kjenner og kan si noe om. De aller fleste kjenner jo Piirka fra Borettslaget, og de aller fleste har vært på IKEA.

Lesing er noe jeg kommer til å begynne aktivt med i VG1, og siden NDLA ikke har så mye om det, mener jeg læreboka utfyller dette, nok en god grunn til ikke bare å satse på NDLA. I fjor leste vi roman før jul, tenker å gjøre det samme i år, samt starte en lesesirkel, der elevene legger fram bøker de har lest og som de kan låne av hverandre. Dermed får jeg oppfylt både målet om lesing og muntlig framføring.

søndag 17. august 2008

Nytt skoleår!

Dermed er vi i gang igjen med et nytt skoleår, kjekt å komme tilbake og møte gamle og nye kolleger på St. Hallvard vdg skole, savner Marita, men via blogg, sms, mail, facebook, msn og telefon holder vi kontakten inntil vi møtes face to face igjen. Livet på St. Hallvard blir ikke det samme uten henne, men vi får prøve å gjøre det beste ut av det:( Etter en sommer der jeg har hatt problemer med å komme meg inn på bloggsidene, både min egen og andres, har frustrasjonen vært der, men ikke tatt overhånd, og ferie skal man jo ha, så..... Lettelsen var imidlertid stor da jeg fikk fikset det, og jeg nå er tilbake i manesjen. Imponerende alt Marita har gjort og lagt ut på sin blogg, her er det bare å henge med. Tja, hva jeg har som planer dette skoleåret, kanskje noe ambisiøst, men skal kjøre uten lærebok i norsk i de to VG1-klassene jeg skal ha. det blir både spennende og noe utrygt, men også en eraring - vil det gå bra? Støtter meg til NDLA og Leif sin årsplan for norskfaget VG1 som jeg kommer til å holde meg ganske stramt til. Noe papir og bøker regner jeg med å ta i bruk, men siden det meste ligger på nettet kommer jeg til å benytte meg av det. Kutter derfor ut lærebok. Blir spennende å se hvor fort elevene får sine PC-er og hvor fort de kommer i gang med den digitale jobbingen i timene. Også en utfordring å se i hvor stor grad jeg klarer å holde elevene unna smugtitting på Facebook, chatting på nettet og meldinger via msn såvel som på mobil. Siden jeg selv bruker dette titt og ofte håper jeg å få til en klar holdning at dette holder vi oss unna i timene, hvis det ikke skal gå inn som del av undervisningen, for det kan det nemlig også gjøres. Jeg gleder meg til å komme i gang med det nye skoleåret, møte de nye elevene som kommer i morgen, og skape et godt og trygt læringsmiljø der det digitale står i fokus.

søndag 25. mai 2008

NDLA


Nasjonal digital læringsarena skal gi fri tilgang til digitale læremiddel til bruk i vidaregåande opplæring, felles fylkeskommunalt initiativ, fagnettarena som skal erstatte lærebøker. Gjeld faga: norsk, helse- og sosialfag og naturfag, førebels vg1. Skal byggast vidare ut, ifølgje Marion Federl, Ragna Marie Tørdal og Arne Olav Nygard frå NDLA-kurset på Clarion Hotel, Gardermoen 22.-23.05.08. Alle kompetansemåla dekka gjennom skoleåret og "ferdigstilt" til skolestart 2008

Eleven skal ha moglegheit til å arbeide på og skrive vidare som på wikipedia.
Kjeldekritikk er viktig. Brukar kan ta med seg teksten, omforme han etter eige behov og publisere han. Arbeider etter følgjande mal: Lag 1 og Lag 2:
Lag 2: FAGWIKI er knytta opp til fagnettstaden, - dynamisk og i stadig utvikling. Her kan lærarar (og elevar) publisere fritt(klar til haust 2008).
Lag 1: Fagredaksjonelt, kvalitetssikra innhald (kjøpt, tilpassa) som kan brukast vidare og andre kan lære av. Etter kvart flytte ting frå Lag 2 til Lag 1.

Visjonen er fritt tilgjengelege læremiddel, sjølvsagt gratis, da vdg opplæring er prega av samhandling og deltakande læringsarbeid(elevar og lærare i aktivt deltakande læringsarbeid) i eit fagmiljø og nettverk som drivkraft for utvikling av digitale læremiddel.
NDLA er ein marknad som leverer innhald til bruk for lærarar og elevar.

Digital tekstkultur og skuletekstane v/Arne Olav Nygard
Det å lage digitalt er ein arenatenking i læremiddel, eit digitalt tekstlandskap. Snunad over i det digitale som også er eit gjennomtrengane fenomen i samfunnet elles, ikkje berre når det gjeld læremiddel. Her kjem blogging og sms-språk inn, eit nytt språk, nye koder, aktivt språk og dialektnært; i tråd med det nynorske skriftspråket.

Den tradisjonelle skrivinga i skulen baserer seg på eit antikt syn på skriving, som til dømes det å skrive artikkel som sjanger til eksamen. Meir og meir blir den flytande tekstkulturen brukt, vi brukar flittig paste og copy, og skriv og delar tekstane våre med andre, brukar tekstar som allereie ligg ute(eks wikipedia om Loke).

DIGITALE TEKSTAR I SKULEN representrer skriving som ein reiskap for tanketeknologien, der skriving blir brukt for å presentere tankane sine for andre. Har vi her dei same skrivesjagrane som før? - Vi møter ein arena som skapar nye medium for å presentere tankane våre, brukt som reiskap for å sette tankane på plass, arena for å vise andre kva ein har skrive. Som til dømes wikipedia - ein open tekst, i endring heile tida.
Blogg-einsam forfattar, men open, der andre kan kommentere, der medkommentatorane på sitt vis også er medforfattarar. Dette er eit tekstfellesskap der ein lærer mye meir av å jobbe i eit tekstkollektiv enn åleine, her er NDLA sentralt.

NDLA tilpassar ulike behov, med fagtekst som passar dei fleste, tilleggsstoff for elevar som treng fleire eller større utfordringar, interaktive oppgåver, visualisering av delar av lærestoffet (brukt i naturfag), animasjonar, syntetisk tale(innprata tekst).

Kjem rett inn på sida her: http://fag.utdanning.no/vg1/norsk
Innlogging ikkje nødvendig med FEIDE.
Frå hausten 2008 NDLA på både bokmål og nynorsk

Der læreboka har ei opning og ein slutt, er det ikkje slik her, inga bok som følgjer frå a til å, her følgjer ein dei fire hovudomrada i læreplanen; munnlege- , skriftlege-, samansette tekstar, språk og kultur. I tillegg har vi basis (brukast på tvers gjennom alle tre åra), bibliotek og verkty (til dømes memoz og fabulaz).

Med andre ord: ein levande tekstarena i eit levande miljø, ein dynamisk læringsarena.

onsdag 21. mai 2008

Reklame i moviemaker

Elevaktivitet er viktig, elevene skal skape, være kreative og produsere. Dette inspirerer til læring, men også til løsningsorientert samarbeid. I sammensatte tekster er det mulig å jobbe med både tekst, bilde, lyd og effekter. Derfor fikk elevene i VG1 i oppgave å lage en reklamesnutt på ca 1 minutt i moviemaker. REKLAME var altså stikkordet her, og elevene ble delt inn i grupper med fire deltakere. De fikk selv velge fritt hvilken reklame de skulle lage, hva slags tema og til hvilken målgruppe. De kunne filme selv, bruke private bilder eller bilder lagt ut på http://www.flickr.com/

Elevene fikk høre vurderingskriteriene på forhånd:
  1. At budskapet kommer klart fram.
  2. Samsvar bilder, tekst og musikk.
  3. På hvilken måte effektene er satt sammen, at de står i harmoni med hverandre.
  4. At reklamen samsvarer med den målgruppen den henvender seg til.
  5. At reklamesnutten kommuniserer, den er forståelig både verbalt og visuelt.

Dette er tidkrevende, læreren må sørge for å sette av nok timer til dette arbeidet. I utgangspunktet planla vi å bruke fem timer, men innså etter hvert at arbeidet krevde opp til åtte timer. Arbeidsøkten ble avsluttet med en premiere, der alle viste fram filmene sine og fortalte litt om dem. Elevene fikk i oppdrag å evaluere hverandres filmer, ulike grupper fikk beskjed om å evaluere bestemte filmer, slik at alle fikk prøvd seg på å gi ros og konstruktive tilbakemeldinger(som betyr at de skulle lære seg å kommentere det de mente burde rettes på, men på en slik måte at det virket oppbyggende). Elevene likte å arbeide med moviemaker, de fleste kjente verktøyet på forhånd. Som en samlet evaluering til slutt kom det fram at elevene hadde lært mye om lyd, bilde og tekst, samtidig som de hadde blitt bedre kjent med hverandre. Samlet betyr ikke dette noe annet enn at sammensatte tekster er kommunikative tekster

onsdag 14. mai 2008

Firefly - connecting people

Et nytt superverktøy for å komme i kontakt med og snakke med folk på nettet. Enda en måte å chatte på. Jeg fant ut av dette ved å lese på Ingunns blogg, gå inn der og les mer. Firefly er såpass nytt at det er ikke så mange sider som har lagt inn firefly på sine nettsider ennå, det må eieren av siden gjøre, men etterhvert vil det nok komme, da folk sannsynligvis vil besøke nettsider hvor de kan connecting people. Du kan bare gå på siden og begynne å skrive, så kommer det en opp en snakkeboble som du skriver inni. Du ser det er andre folk på siden på alle de forskjellige pilene som beveger seg over siden, grønne, blå og rosa musetaster. Kom i gang, skriv, du får svar direkte på siden, så er kommunikasjonen i gang. Dette er jo noe som burde passe inn i fremmedspråkundervisningen. Anybody here? Gibt's jemand hier? Il y a quelqu'un? Noen her?

tirsdag 13. mai 2008

NKUL 2008


Som deltager på NKUL-konferansen i Trondheim går jeg rett på sak og refererer fra de sesjonene jeg fikk mest utbytte av. Mitt inntrykk fra hele konferansen er svært positivt, hyggelig å møte gode twitrere, myldre i korridorene, snakke med kolleger og utveksle erfaringer. Noen av sesjonene kunne med fordel ha vært klarere i presisering av målgruppe, mye interessant foregår på barne-og ungdomstrinnet, men de sesjonene som kun var rettet mot disse trinnene kunne ha uttrykt dette klarere, da noe av det var lite relevant for videregående. Det er ikke dermed sagt at det er dårligere, men siden vi må prioritere hva vi går på, så hadde det vært til hjelp i valg av sesjoner. Pinlig er det også å reise seg og gå midt i en forelesning.
Mitt førstevalg falt på Sesjon 1A:
"SMS-grammatikk og lyrikk", ved Høgskolelektor Harald Morten Iversen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tekstmeldinger som norskfaglig potensial. Vi er deltakere i mange tekstkulturer. SMS utgjør et voluminøst tekstkorpus. Dette må skolens norskfag forholde seg til. I sesjonen vises det hvordan man kan forstå SMS-tekster ved hjelp av grammatiske og poetiske analyseverktøy. Svært givende og interessant å møte igjen Harald Morten Iversen som har besøkt skolen vår og lært oss opp i både sms i undervisningen og blogging. Fokuset var hvordan tekstmeldinger skrives på ulike grammatikalske nivå, samt i ulike poetiske uttryksmåter. Her viste H. M. Iversen hvordan vi kunne forstå disse tekstemeldingene ut fra disse ulike analysemåtene, og at tekstmeldinger kan brukes konstruktivt i en læringssituasjon i klasserommet. SMS er noe ungdommen forholder seg til daglig, og det må vi lærere forholde oss til på en positiv måte. Lærerne kan ta dette verktøyet i bruk, i stedet for å nekte å forholde seg til det. Det ligger store muligheter i tekstmeldinger, og H. M. Iversen viste til flere eksempler på bruken av dette. Alt fra bruk av dialekt i skrivingen av sms; en syntaktisk reduksjon; Hei! Bra me dæ? E på vei." Setningene på sms-språket kan være både subjektløse og verballøse, men sms-språket fungerer et sted mellom det skriftlige og det muntlige. Vi snakker om adverbialets uunværlighet, der for eksempel På vei - er fullt meningsbærende, men kontekstavhengig. Dette siste eksemplet er et setningsfragment, et setningsemne, som kan bygges ut til hel setning: Jeg er på vei. Et annet eksempel er: Ut i dag? Dette er subjekt og verballøst, men inneholder to adverbialer, der ut er stedsadverbial og i kveld er tidsadverbial. Det er vanlig med multifunksjonelle tekster i sms, som vi for eksempel ser i prikkens uutgrunnelige betydningspotensial...... 1: Du husker å ringe bestemor........ 2: Spørs hvor lenge jeg får beholde fire stoler............ Alle de mulige funksjonene til prikken her er; "Tenk resten selv. Jeg er litt usikker her. Dette er litt pinlig. Fortsettelse følger." Prikkens mulige (og alle) funksjoner, en tekstrefererende funksjon som har flere ord innen det samme semantiske feltet. Altså prikken kan uttrykke mange ting, betydningen avhenger av konteksten, det kreves at sender og mottaker befinner seg innen samme kontekst. Sms kan bestå av 160 tegn, det er en "tett" sjanger, og tett er det samme som dicht som igjen er dikt. Tysk Gedicht = Dikt, noe som sier noe om betydningsinnholdet i og den multifunksjonelle bruken som ligger i sms-språket. Eksempel kan vi nevne: Håvard Rem: Tekstmeldinger (2000) skrevet korte sms-er, jeg-/du- form. Personlig er jeg fasinert av sms-språket og ser alle mulige funksjonene her. Alt fra timebestilling hos lege, frisør, bestilling/avbestilling av aviser/tidsskrifter til bruk av nettbank. Vi har gjort oss avhengig av sms, særlig på den sosiale arena, tenk på alle dem vi holder kontakten med via sms, skolen må forholde seg til dette verktøyet og se på det som en ressurs og ikke som et hinder. Det eneste jeg irriterer meg over er prikkens bruk, det gjør at noen tror de kan skrive nesten hva som helst, fordi betydningen ligger i det usagte og usikre, det vage.
Sesjon 2A er den andre sesjonen jeg ønsker å referere fra, de andre foredragene er omtalt i bloggene til Marita og Ingunn, gode NKUL-deltakere og twitrere.
WIKI - en virtuell tumleplass for språkeleven ved rådgiver Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret. Case: Lag et bidrag til et digitalt ungdomsmagasin "De og oss" i form av en wiki - en sammensatt tekst med hyperlenker, bilder og lydfiler. Tema: Ungdomskultur i målspråklandet. Mål: Bygge opp digital kompetanse, kulturforståelse, skriftlig og muntlig språkkompetanse. Bygger opp wikien med tema og kapitler i venstre side, dette er lett å styre, alle som kan skrive har skrive- og rettemuligheter i wikien, dette kan jo bli kaos, ikke som i en blogg der bare en skriver. Tysk nivå II - 21 elever B-språk, opprettet kontakt med skole i Østerrike, ingen forkunnskaper i wiki, alle elever har bærbar PC pluss høretelefon med mikrofon. Kompetansemål fra alle hovedområder i det utvidede tekstbegrep i lyd og bilde, elevene la ut bilder og presentasjoner av seg selv, laget oppgave i photoStory: kort om Goethes liv, Die fiktive Familie (PhotoStory), Eventyr- hørespill (Mp3MyMp3)+podcast (Audacity)Tematekster om "Jung sein" (Wiki), Essen (Mp3...) Program for lydopptak Mp3MyMp3. Fordelen med dette programmet er at det er enkelt å bruke, filene tar liten plass (som Mp3)Ulemper: Ingen redigeringsmuligheter, kan ikke stoppe, ta pause, men det blir da mer naturlig, elevene kan fortelle om seg selv, et tema, en hendelse, eller ulike begivenheter. Sommer - Høst -Presentasjon - Filmreferat - PhotoStory - Klassen i bilder. Det kan brukes til presentasjon av seg selv, med bilde og lyd, om et dikt eller en storbyerfamilie; Die fiktive Familie, Myvideo eller YouTube; her må filmene de lager produseres, før de legges inn på wikien. Blogg er personlig, en redaktør, helt omvendt i wiki, hva med wikisettregler? Kan bruke lms i stedet? Ønske hadde vært tysk wiki http://jungsein08.wikispaces.com/ også diskusjon, tekstproduksjon. Muligheter med wiki, idémyldiring, lenkesamling, elevprodukter, samarbeid om felles produkt, lage en fiktiv by i cyberspace i forbindelse med en klassetur. Mange idéer som jeg bare tar med her, dette er i alle fall mulighetenes arena. Hva betyr så dette for språkprosesen? Vi får ekte kommunikasjon, et aktivt språk, fordi vi må få innhold i wikien, ikke bare et tomt skall, den skal skapes. Det kreves tid til å lære bruken av et verktøy, lærerstyrt språkglede i læring, undervisning, bruk og endelig produkt.

Tilbake i Trondheim 07.-09. mai 2008


Endelig tilbake i Trondheim, min kjære studentby, hvor jeg studerte på slutten av 1970-tallet. Tenk så fort tiden har gått, tenker jeg når jeg vandrer over Bakklandet og Møllenberg. Det er nesten som tiden har stått litt stille, men det har den da ikke, det er nok mer selve atmosfæren som aldri forandrer seg... Noen ganger tenker jeg på hvorfor jeg i all verden flyttet fra denne byen med alle disse vennlige menneskene og alle disse koselige husene. For trønderne ER hyggelige, ja over gjennomsnittet trivelige folk. Jeg TRIVES her, det sier jeg hver gang jeg er tilbake, jeg føler jeg kommer hjem. Og tro det eller ei, de siste gangene jeg har vært i denne byen som ingen kan forlate uten at den har satt spor (hvor kom dette fra, montro?), så har sola skint fra dag én. Det er sånn at jeg nesten begynner å tenke på hvem som hjelper meg. For jeg vet at Trondheim er en by med mye regnvær, det husker jeg da fra den gangen jeg bodde i Gyldenløves gate og i Weidemannsvei, paraplyen var mitt faste følge. Jeg tenkte på det sist onsdag da vi dro vi fra Drammen og Oslo i strålende sol, pakket paraplyen i veska, og var glad for det da vi landet på Værness i grått og overskyet vær. Men på bussen innover til Trondheim begynte det å letne, og da vi kjørte inn i byen skinte sola nesten fra skyfri himmel. Det var som jeg ble ønsket velkommen tilbake, som om byen åpnet seg for meg i all sin vennlighet. Vi, gode kolleger fra St. Hallvard videregående skole i Lier, bodde på Britannia hotel, sentralt og med gåavstand til alt, også til Gløshaugen og NTNU. Jeg valgte å gå hver dag til og fra NTNU, veldig mye for å snuse litt på gamle tomter og la tankene og minnene strømme på. Ikke bare var Trondheim mitt første møte med studentlivet, men det var også her jeg og min kjære Knut stiftet vårt første hjem og bodde den første tiden som nygifte. Etter nærmere trettito års ekteskap er minnene om vårt første bosted på Møllenberg i Trondheim blant våre vakreste minner. Ekstra koselig synes vi det er at vår datter Ane har leilighet bare tre hus unna, så lenge hun studerer i byen. Men det er ikke mimretur jeg skulle på, tenker jeg, idet jeg runder hjørnet ved "Den gode nabo" (fint navn, forresten) på Bybroen, og går oppover mot Gløshaugen. Jeg gleder meg til sesjonene, utstillingene og alle NKUL-folka jeg skal møte. På vei inn til den første sesjonen må jeg bare innom Hovedbygget på NTNU, en bitte liten tur, bare for å snuse på luften, atmosfæren og stemningen igjen. Jeg går inn i lesesalen, var det ikke dør her en gang...(?), på alle bord er det PC'er, jeg registrerer at her har det skjedd forandringer siden jeg fikk være med min kjære mann inn i denne sal for å lese til eksamen. Jeg hører ikke til her lenger, jeg er voksen nå og ikke ung student lenger; "Ikke i denne sal, Lavinia!" renner det for meg, fra Nils Kjærs Det lykkelige valg. Det kunne ikke passet bedre, bortsett fra at jeg heter Liv, men min svigerdatter heter Lavinia, så det er som om livet snakker til meg og trekker både tanketråder og livstråder sammen og sender meg direkte ut i nåtiden og dagens digitale virkelighet. Jeg tar min PC-sekk på ryggen, går tilbake mot utgangen, skyver den tunge eikedøra opp, ser utover mot byen i strålende solskinn, snur meg og går mot Realfagbygget og NKUL-2008.

tirsdag 6. mai 2008

Skrivetrening

Eg tenkjer mye på korleis eg skal inspirere elevane til å skrive meir, da eg ser på det som ein viktig del av norskfaget. Elevane kan få skrivetrening på så mange måtar, eg har tidlegare skrive om sms-ordtak, sms-dikt, chatting på Facebook og msn (sjå eldre innlegg). Elevane har også oppretta eigne bloggar, fagbloggar, til bruk i norsken.

No har både elevane og eg oppdaga at blogging er tidkrevjande, og at det er vanskeleg å halde ein blogg oppdatert til kvar tid. Likevel er intensjonen å halde bloggen "varm", slik at elevane føler dei produserer noko og opprettheld skriveaktiviteten. Som eit døme på kva ein kan blogge om, kan eg nemne at eg bad elevane reflektere over korleis dei opplevde det var å skrive ei nynorsk tolkingsoppgåve (i etterkant av nynorsk innlevering av dikttolking). Dette innlegget skulle skrivast på nynorsk, slik at dei her ville få skrivetrening på sidemålet sitt (alle elevane i denne klassa har nynorsk som sidemål, ingen har fritak frå nynorsk eller norsk som andrespråk).

Her fekk elevane nynorsk skrivetrening, samstundes som dei reflekterte over si eiga skriveoppgåve, mest som ei metaskriving, som aktivt deltakande i sin eigen skriveprosess. Etter kvart som elevane vart ferdig med denne oppgåva, gav eg dei ei ny oppgåve; dei fekk i oppdrag å reflektere over ei nyhende som dei hugsa frå sist veke. Fleire skriev om familietragedien i Armstetten i Østerrike, nokre skreiv om høg pris på jagarfly og andre om diskusjonen rundt OL i Tromsø i 2018. Sia dei sjølve kunne velje kva slags nyhendesak dei ville skrive om, lot eg dei berre skrive, men vi avslutta timen med ein rask gjennomgang av kva dei hadde skrive. Her måtte kvar einskild seie kva for ei nyhendesak han/ho hadde skrive om, og slik vart skriveøkta både fagleg (med lyrikk) og aktuelt relatert.

fredag 2. mai 2008

Weblogg-ed TV

Undervisning

Det nye digitale verktøyet er å filme sitt eget undervisningsshow, det kan gjøres av både elever og lærere, spennende med tanke på framføring av gruppearbeid, prosjektoppgaver osv. Mange muligheter, også konferanse via webkamera, se mer her på USTREAM TV Shows


Facebook, msn, YouTube

Digital kompetanse er et av målene i skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet 06. Jeg opplever det spennende å tilegne meg denne kunnskapen selv, dele den med kollegene for så å prøve det ut sammen med elevene. Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag, der en av disse er å kunne bruke digitale verktøy. Det er fruktbart med gode kolleger, i norskfaget har samarbeidet med Marita og Lill-Tove vært avgjørende for å henge med i den digitale utviklingen. Jeanette Tranberg, aktiv blogger og venn på Twitter, reflekterer her rundt nøkkelen til integrering av en vellykket digital kompetanse. Det er mange hensyn å ta og mange veier å gå, men aktiv deltakelse og støtte i kollegiet er ett av de mange aspektene som er avgjørende for en positiv utvikling. Vi må oppmuntre hverandre til en aktiv digital hverdag, samtidig som vi er bevisste på hvordan vi bruker det digitale verktøyet, det skal brukes faglig og med kritisk blikk på hva vi legger ut og hvor vi henter opplysninger fra. Jeanette skriver i bloggen sin også om de mange hindere som kan problematisere en praktisk gjennomføring av det digitale; som personvern, bruk av bilder osv, og kommer inn på viktigheten av en bevisstgjøring mot en digital dannelse, noe som krever stimulans, samarbeid, refleksjon og kritisk vurdering. Dette bør oppnås ved bredt samarbeid kollegene mellom.

Fra selv å ha vært skeptisk til både msn og Facebook, er jeg nå, i samarbeid med gode kolleger, en av de ivrigste brukerne av disse pluss andre nettsteder og chatterom. Jeg frekventerer hyppig både Facebook, Twitter, msn og er en kjapp sms'er. Kommunikasjonen mellom meg, mine kolleger og mine elever er blitt mye enklere etter at alle disse mulighetene ble tilgjengelig. Rent faglig letter det hverdagen enormt, i stedet for å ta telefonen og forstyrre et helt arbeidsrom, sender vi kollegene spørsmål, beskjeder og lenker til hverandre på msn. Avtaler gjøres enkelt og greit, å fatte seg i korthet er nødvendig. På Google dokumenter kan vi dele dokument og lage oppgaver som vi får opp på vårt eget dokument umiddelbart uten å måtte sitte i samme rom.

Facebook kjenner elevene godt, derfor er det enkelt å knytte oppgaver (i alle fall innen norskfaget) til dette stedet, her kan elevene skrive til hverandre på wallen, de kan sende message til hverandre, som bare er mellom to, og de kan legge ut lenker de mener er aktuelle og begrunne det. Nå som det er mulig å chatte på Facebook, noe jeg har god erfaring med fra mine norsktimer, kan jeg bare kopiere en lenke eleven trenger inn på chattefeltet til den eleven som skal ha den aktuelle lenken, og på 2 sekunder har han/hun den. Dette forutsetter da selvfølgelig at vi begge er pålogget Facebook. Samme funksjonen har msn. Jeg ser mulighetene disse ulike verktøyene gir, og mener de er med på å bidra til at elevene blir både kreative, produktive og ser det skapende i alt de kan utføre, samtidig som vi hele tiden er bevisste på hva vi skriver, hvordan vi bruker dette og hvor opplysningene hentes fra.

Fordi norskfaget ikke lenger er bare å skrive og produsere, må vi tenke nytt, da det skapende også ligger i de sammensatte tekstene. Nettopp det å se lyd, bilde og tekst som en helhet får elevene på YouTube, med både video og musikk som en helhet. Men nå også på Weblogg-ed TV, se innlegget over, med mulighet for å legge inn sine egne show, noe læreren også kan gjøre, sitt eget undervisningsshow eller chatte med elevene via webkamera i såkalte Video Chat Rooms. Dette er ennå noe ukjent for meg, men regner med elevene lærer seg det ganske fort. Eller kanskje de allerede kan det, for mesteparten av sin digitale kompetanse lærer elevene seg utenom klasserommet. Én ting er sikkert, det digitale er kommet for å bli, vi må henge på, ikke reversere nå, men arbeide for å bevisstgjøre og stimulere hverandre til en positiv utvikling.

Punktlistetyranni?

Spennende med oppegående elever som ser hva som kan være av interesse for norsklæreren sin. Denne artikkelen ble jeg gjort oppmerksom på av en av mine elever i VG1, hun la lenken ut på wallen min på Facebook og viser dermed interesse for læring og hva som skjer i klasserommet. Artikkelen er interessant, fordi den tar opp spørsmålet om bruk og nytte av PowerPoint i undervisningen. Jeg videreformidlet lenken på Twitter, slik at mine samarbeidsvenner på nettet også kunne lese og reflektere over innholdet. Punktlistetyranni, stilles det spørsmål om i artikkelen, der det reises mange interessante problemstillinger rundt det å bruke PowerPoint som presentasjonsform. Er formen pasifiserende eller aktiviserende?

Jeg har selv tenkt over hvor mye elevene egentlig lærer av PowerPoint-presentasjoner, og jeg har nok følt undervisningen noen ganger kan bli vel instrumentell med dette verktøyet. Samtidig har jeg kunnet bidra med nytt stoff på kort tid, presentert det konkret og presist med mulighet for fordypning etterpå. Jeg har særlig benyttet dette i norsk VKII, der vi arbeider etter en modell fra Kragerø videregående skole. Vi gir den teoretiske bakgrunnen for et emne ved å forelese, 2 x 45 minutter, for to klasser, deretter arbeides det klassevis i seminargrupper og studietimer med oppgaver og samtaler innen det aktuelle emnet. PowerPoint-presentasjonene har da vært hyppig brukt under forelesningene. Noen ganger har jeg følt disse presentasjonene har vært neddynget med stoff, noe jeg har tatt lærdom av og førsøkt å endre til neste gang. Jeg har alltid lagt ut disse presentasjonene på nettet på forhånd, vi bruker It's learning på skolen vår, slik at elevene har mulighet til å gjøre seg kjent med temaet før selve forelesningen. I tillegg har jeg kopiert opp PowerPoint-presentasjonene i papirformat og delt dem ut, slik at elevene har mulighet til å notere på arkene ved siden av bildene under forelesningen.

Jeg har også tenkt på om dette er pasifiserende, og har derfor variert med å forelese uten PowerPoint, bare fra mitt eget manus, der elevene selv må ta alle notater i sine notatbøker (få bruker PC ennå på dette trinnet). Hva som er best, kan diskuteres, elevene har gitt tilbakemelding på at de liker begge måtene, at det er ok med variasjon, men de liker å få en eller annen form for notater. Dette kan ikke alltid oppfylles, de gangene det skal gjøres, har det i alle fall vært greit å bruke PowerPoint. I tillegg har det vært nyttig å bruke PowerPoint der læreboka er mangelfull med informasjon og bakgrunnsstoff, som for eksempel da jeg foreleste over temaet samtidslitteraturen. Her kunne jeg komme med utfyllende stoff til læreboka, og elevene kunne da ha med denne PowerPoint-presentasjonen på heldags. En annen detalj, PowerPoint gjør det lettvint å knytte ethvert foredrag opp til lenker på YouTube, NRK-radio og -TV, spille det av i øyeblikket og få eksemplifisert det emnet det blir forelest over. Andre ganger er det vel så nyttig med lærerens spontanitet og evne til å visualisere sitt eget stoff.

Jeg kommer til å bruke PowerPoint i fremtiden, men med en bevisst holdning både til stoffmengde og hyppighet. Så nyttig, praktisk og innholdsrikt, men her gjelder det som alltid, forsiktig bruk og for all del; ikke overdriv.

torsdag 17. april 2008

Bloggar og forfattar

Så viser det seg at Eskil Aasmul, som vart årets bloggar i 2006, ga seg ut for å vere åtte ulike personar. Han blir kreativ av å blogge anonymt, å utvikle desse ulike personlegheitene blir som å skape ein karakter i ei bok, hevdar Aasmul. Her er vi vel inne på at fantasien får herje fritt når opphavsmannen gir seg ut for å vere ein annan enn den han eigentleg er. Kva er så gale med det? Kva med forfattarar som skriv under psevdonym? Gir ikkje dei seg også ut for å vere ein annan enn den dei eigentleg er. Kvifor kan ikkje ein bloggar skrive under fiktivt namn når ein forfattar gjer det? Og kva er skilnaden på ein bloggar og ein forfattar? Båe skriv, båe produserer, Aasmul gjer det båe, forfattar og bloggar eller bloggar og forfattar - kvar er skilnaden? Les sjølv om bloggaren her.

søndag 13. april 2008

"smsordtak"

I dei to fyrsteklassane mine byrjar vi norsktimane med "Ord for dagen". Dette går på rundgang mellom elevane, og vi følgjer klasselista nedover og byrjar på nytt att, øvst med den fyrste i alfabetet, når vi har kome til det siste namnet på lista. Eleven som har denne oppgåva kjem då fram og står framfor kateteret når han/ho les opp sitt sitat. Kven som har skrive sitatet er ikkje alltid oppgitt, det kan vere eit ordtak, ei regle eller eit utanlandsk ordtak som har vandra på folkemunne. Elevane hentar ofte sitt sitat frå nettet, eller frå det dei kan og har hørt før, andre spør foreldra sine og nokre har besteforeldre dei kan spørje og som ofte har store kunnskapar å ause av i så måte. Her kombinerer vi norsk munnleg- og forteljartradisjon med det digitale, i og med siterte sitater er tilgjengeleg på nettet. Som ein variasjon fekk elevane ein dag i oppdrag å sende sitt sitat på sms til meg. Her er nokre av dei sitata eg fekk på sms, til glede for meg og til atspreiing og inspirasjon for elevane som måtte hente fram eit ordtak, skrive det ned og sende det. Det gjer nok sitt til at dei fleste av desse elevane aldri gløymer at det finst mange ulike ordtak i verda, sitat dei kan ta fram og bruke i ulike samanhengar. Tanken om "smsordtak" fekk eg da eg såg på måten elevane kommuniserte på rett før timen byrja, dei (og vi) er jo digitale - til ettertanke;

No pain, no gain (Kristian) Ikke klag over verden, den eksisterte før du ble født. - Mark Twain (Håvard) Hvis du elsker noen, si det til dem. (Mari) Religion er som opium for folket. Det sløver dem og hindrer dem i å oppdage og gjøre opprør mot urettferdighetene i samfunnet. (Martin) Selv de små ord som "ja" og "nei" krever den største ettertanke. (Rune) Alle mennesker er ufarlige inntil det motsatte er bevist. Likevel er de samme ufarlige menneskene potensielle fiender. (Helle) Vi ville ofte skamme oss over våre vakreste handlinger, hvis folk kjente grunnen til dem. (Beate) Hvis du ikke lykkes ved første forsøk, omdefiner begrepet å lykkes. (elev) En reise på tusen mil begynner alltid med ett skritt. (Torbjørn) Forskjellen på geni og dumhet er at geniet har grenser. (Mariam) Litt vondt skal mennesker ha, ellers holder de opp å være mennesker. Så setter de seg bare og kjeder seg og vet ikke hva glede er - Gabriel Scott (Kristin) Lærdom er langt mer verdt enn gull. (Konrad) På rettferdighetenes sti er det liv, og på veien dit den fører, er det ingen død. (Louise) Når et ord er sluppet løs, kan ikke ti ville hester innhente det - Japansk ordtak, Ensom - det er å være opptatt - av seg og sitt - Bjørnstjerne Bjørnson (Morten) Evig eies kun det tapte. (Henrik) For å fordøye kunnskap må man motta det med lyst (Øyvind) Erfaring er det navnet alle gir sine tabber. (elev) Bak samtalen finnes også løgnen (Karoline) Das Problem ist nicht die Atomenergie, sondern das Herz des Menschen - Albert Einstein - (Julie) Man kan aldri godta å krype når man kjenner trangen til å sveve - Helen Keller - (Helene) Dumheten overlever alltid, den er så og si for dum til å dø - Aksel Sandemose - (Håkon).

søndag 6. april 2008

Kulturell bevissthet

Etter kunnskapsløftet skal vi løfte norskfaget fram i et internasjonalt perspektiv, jeg har skrevet om dette tidligere: http://docs.google.com/Doc?docid=dchjktnz_2d27t6w2c&hl=no (Internasjonale perspektiver i norskfaget)
Vi skal forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet (fra læreplan Vg1). Da jeg leste Aftenpostens anmeldelse av boken Svalene i Kabul av Yasmina Khadra, fra et Kabul under Talibanstyret http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2351015.eceog http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2351016.ecebegynte jeg å tenke på hvilke bøker som egner seg for å oppfylle dette målet.
Jeg fikk vond samvittighet, fordi jeg føler dette er noe jeg skulle ha gjort i mine klasser og ikke rekker. Men jeg sitter igjen med følelsen at dette kan være en for vanskelig bok for elevene i VG1. Den samme forfatteren har skrevet boken Etter attentatet, som foregår i Tel Aviv. Det mangler ikke på forslag til litteratur som tar opp dette temaet, jeg kan nevne Mitt liv, min frihet av Ayaan Hirsi Ali, en selvbiografi om kvinners oppvekst i Somalia, Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany; fra det egyptiske livet i en stor bygård midt i Kairo (de som har lest og likte En dag i oktober av Sigurd Hoel, vil garantert like denne. Hva med en sammenlikning?). Andre bøker som er verd å nevne er Huset ved moskeen av Kader Abdolah, en familiefortelling fra Iran, så den kjente Drageløperen av Khaled Hosseini og Tusen strålende soler av samme forfatter, begge bøkene fra Afghanistan. Drageløperen er filmatisert og egner seg derfor både som bok og film i klasserommet. En annen bok som ble anmeldt i Aftenposten søndag 6. april er boken Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène, om tenåringslivet, det å bli voksen i en fattig forstad til Paris. Hovedpersonen Doria er 15 år, og vi følger henne gjennom et helt år, moren er analfabet og faren drar tilbake til Marokko i skuffelse over å ikke ha fått noen sønn. En bok om de fattige og arbeidsløse i Paris med bakgrunn fra Nord-Afrika.

Samtidig som vi oppfyller temaet må vi også finne bøker som egner seg for denne årsklassen, og det er dette jeg føler er vanskelig. Lurer litt på å få elevene til å velge bok selv som ivaretar dette perspektivet, da finner vi ut hvilke bøker elevene velger, og vi kan dra nytte av den erfaringen neste år. Det viktigste er jo at elevene viser forståelse for det de leser. Andre aktuelle bøker nevnes i Internasjonale perspektiver i norskfaget, se egen lenke.

Som lærer er det verste å ikke få tid til det du mener du bør rekke.

onsdag 2. april 2008

Livet etter Marita!

Arbeidsdagen er over, så langt, og eg sit her og tenkjer over kva eg gjorde i dag. Vi arbeidde med dikttolking i VG1, der elevane arbeidde i grupper med tema og verkemiddel. Arbeidet var digitalt, da gruppene skreiv alt på google.dokumenter og delte med kvarandre. Ein super måte å arbeide i grupper på, da alle ser kvarandres innlegg. I tillegg har dei dette liggande og kan hente fram dokumentet så sant dei er ein stad dei har tilgang til nettet. Før på dagen la eg alle elevbloggane inn på google leser med RSS, slik at eg får beskjed så fort dei oppdaterer og skriv noko på bloggen sin. Alt dette har min gode kollega, Marita Aksnes, vore pådrivaren for og den store inspiratoren. Utan ho hadde eg ikkje vore der eg er digitalt i dag, da det er tungt å setje seg inn i alt det nye, sjølv om ein er kursa i alt på førehand. Der eg står fast og ikkje kjem vidare spør eg berre Marita, og vips så er eg både to og tre steg vidare i min digitale kompetanse. Korleis det skal gå med meg og resten av kollegaene her på St. Hallvard når Marita set kursen for Stavanger, det greier eg ikkje tenkje på. Det er ein kolossal verdi å ha ein person som er så dreven og oppegåande innan det digitale, at ingenting står fast eller er for vanskeleg. Med sitt gode humør, enorme arbeidskapasitet og ikkje minst; tålmod, har Marita sytt for at eg fiksar google dokumenter, google leser, google notatbok og twitter, twhirl, diigo og delicious, og netvibes også, sjølvsagt. Der andre har lagt grunnlaget for oss på kurs, har Marita vore læremeistaren og vidareføraren i kvardagen. Difor er innlegget i Aftenposten i dag under Si ;D, side 23, så aktuelt, der Heidi Bang på 15 år kjem med ei oppfordring til Regjeringa. I staden for å bruke millionar av kroner på såkalla "kunnskapsløft", meiner ho heller pengane bør brukast på auka bruk av data og internett og ekstrautdanning av lærarane, i det ho kallar for eit datalyft. Eg må seie meg einig i dette, fordi gapet etter kvart blir større og større mellom dei lærarane som har klart å henge med i utviklinga og dei som heng etter. Dei som merkar dette er jo elevane, som må forhalde seg til lærarar på ulike kompetansenivå digitalt. Det er her Heidi Bang konkluderer med noko vesentleg, dersom lærarane blir kursa ordentleg, er data ikkje noko anna enn eit stort pluss. Men mange av lærarane meistrar ikkje bruke internett og data på ein effektiv måte, fordi det er noko dei ikkje er vant med i det tradisjonelle læringssystemet, hevdar ho. No er det vel ikkje berre lærarane som må setje seg inn i mye nytt i samband med den digitale utviklinga, så den skoen trykkar nok på fleire arbeidsplassar, vil eg tru. Samstundes må det vere rom for å forstå det krevjande i å setje seg ned og lære noko nytt etter ein hektisk kvardag med store rettebunkar som ligg på kjøkkenbordet og skrik etter raudpenn, eller ligg på nettet og ventar på digital retting. Heidi Bang konkluderer med at problema i forhold til bruk av internett i skulen i det store og heile dreier seg om lærarane sin kompetanse. Det kan eg nok seie meg einig i, men elevane må også vise ansvar og pliktkjensle for det fantastiske verktyet PC og internett er, og bruke det med vett og respekt både for seg sjølv og andre, og ikkje gløyme lytte sjølv om dei har PC på pulten framfor seg. Ved å bruke data feil, narrar eleven berre seg sjølv og andre, og oppnår ikkje anna enn fallande læringskurve. Men skal lærarane ha ekstrautdanning innan bruk av data og internett, krevst det fleire som Marita Aksnes på skulane våre. Takk til Marita og lykke til vidare.

DIGITAL KOMPETANSE - frå novise til ekspert?

Her sit eg langt på natt og har retta oppgåver på nettet, denne gongen nynorskoppgåver for fyrsteklassene mine. Har lært meg å rette på nettet, ved å gå inn på Verktøy og Spor endringer, der rettemoglegheitene er lettvinte. Sjølvsagt var det ein overgang i byrjinga, det å gjere alt digitalt. Eg bestemte meg fort for at dette ville eg greie, og kasta meg ut i "nettverda" med godt mot. Ville ikkje vere ei av desse som sat att på arbeidsrommet og klandra alt og alle for at PCen har kome inn i skulestova, og at alt var mye betre før. Som ei av venninnene mine sa ein gong på byrjinga av 90-talet; "Data er oppskrytt, det er berre eit blaff". Ja, sjølvforsvara har vore mange på desse få åra etter at PC og internett har vorte integrert i kvardagen vår, men heng vi ikkje med og sjølve syter for å halde oss oppdaterte, så dett vi fort av lasset og det blir ei påkjenning å vere i arbeidslivet. Men ein kan da undre seg over kvifor det ikkje er sett av meir tid til kursing og oppgradering av kolleger i skulen, for det er slett ikkje alle om heng med i den digitale utviklinga. For meg har mange netter gått med til å hakke meg fram i det eine programmet etter det andre, den eine nettsida etter den andre. Stort sett alt har eg lært meg sjølv, for blir ikkje eg trygg her, så er det lite eg kan utrette med PCen i klasserommet. Læringskurva har vore bratt dette året. Da skuleåret 2007/08 tok til, hadde eg knapt hørt om blogging og eigne bloggar, anna enn at eg visste det eksisterte, sia eg har barn som har reist verda rundt og difor har oppretta eigne reisebloggar. At eg skulle bli så frelst på blogging skuldast eit kurs som vart halde på skulen vår med Hildegunn Otnes og Harald Morten Iversen. Dei opna augo mine. No bloggar eg med elevane, ser det er krevjande, men har valt å leggje det på eit nivå både dei og eg kan overleve med i kvardagen. Skulen der eg arbeider har vore raus med å sende meg på kurs, noko som har vore med på å motivere meg i læringsprosessen. Skulle ønskt at fleire hadde sett verdien i å bruke tid av si eiga fritid til å gå inn i dei fantastiske moglegheitene vi har i den digitale verda. Det er både utviklande, lærerikt og kontaktskapande. Det siste har eg blitt skikkeleg klar over etter at eg vart kjent med twitter, twhirl, delicious, google doc, reader og diigo som eg fekk innføring i på eit kurs på Kongsberg med Leif Harboe og Arne Olav Nygård. Her skjønte eg verkeleg kor mange uendelege moglegheiter det ligg i den digitale kompetansen, det er ikkje berre It's learning vi skal bruke i klasserommet, nei - vi skal kaste oss ut i det og ta fatt på alt det google har å by på, og opprette kontaktar på delicious så vi kan utveksle erfaringar. Så no er det ikkje lenger berre Facebook, msn og sms som gjeld, her er vi på twitter og held oss oppdaterte kva vi - og våre friends - driv på med til kvar tid. Vi ædder kvarandre og lærer og reflekterer saman. Noko av den gamle "kikkaren" har dukka opp i oss att, på lovleg vis, men i ein intellektuell påklednad. Så frå å ha vore den som var skeptisk til Facebook, er eg no ein ivrig deltakar, takka vere Hildegunn og Harald Morten, som vekte interessa mi for både blogging, facebook, msn og sms til bruk i læringa i klasserommet. Vegen frå PC som skrivemaskin til bloggar og twitterskribent har vore bratt og gjevande. Novisa har vorte ekspert, eller....?

lørdag 29. mars 2008

Nynorskoppgåve om teikneseriar


I dei to fyrsteklassene eg underviser har eg gitt elevane i nynorskoppgåve å skrive om teikneseriar. Som lærar undrar ein seg over kva ein skal gje elevane av interessante skriveprosjekt for å få opp skrivegleda. Etter at eg hadde hell med sms-oppgåvene mine, tenkte eg å halde fram med noko av det som opptek elevane i kvardagen. Difor fall valet på ei oppgåve om teikneseriar, der eg tok utgangspunkt i at smurfane fyller 50 år i år. Elles som de ser, stod elevane ganske fritt. Her er oppgåva som elevane hadde 2 timar på. (Det viste seg at den mest populære teikneserien var Pondus, med Wendy og Donald Duck som tette oppfølgjarar). Bildet av smurfane la eg ved som inspirasjon.
Dei populære teikneseriefigurane fyller 50 år! Kva veit du om desse små figurane? Har du lese om dei eller sett dei på TV eller video? Kva for ein teikneserie likar du best? Fortel om den teikneserien som har hatt mest å seie for deg opp gjennom åra. Grunngje kvifor du likar den serien best. Skriv ca 500-600 ord der du svarar på desse spørsmåla.

mandag 10. mars 2008

lørdag 19. januar 2008

Legenden om St. Hallvard


Legenden om St. Hallvard forteller om Hallvard fra Huseby som i 1043 skulle ro over til den andre siden av fjorden. En gravid kvinne, som var på flukt fra to menn som beskyldte henne for å ha stjålet, bad om å bli med i båten, men de ble begge innhentet og drept. Sagnet forteller at liket av Hallvard fløt opp igjen etter en stund, selv om det var festet en tung stein rundt halsen hans. Hallvard ble senere begravet ved St. Olavs kapell på Huseby. Det fortelles at det over graven strålte et himmelsk lys, og på stranden kom det fram en helbredende kilde.

fredag 18. januar 2008

Nivåinndeing og differensiering

Her tar jeg opp noen tanker angående det å dele elevene inn i ulike grupper etter deres faglige nivå. Jeg er skeptisk til en inndeling som kan likne på den gamle kursplaninndelingen, da jeg er redd dette er med på å stigmatisere elevene, og at det heller kan bidra til en hemming av læringen mer enn å fremme den.