onsdag 2. april 2008

Livet etter Marita!

Arbeidsdagen er over, så langt, og eg sit her og tenkjer over kva eg gjorde i dag. Vi arbeidde med dikttolking i VG1, der elevane arbeidde i grupper med tema og verkemiddel. Arbeidet var digitalt, da gruppene skreiv alt på google.dokumenter og delte med kvarandre. Ein super måte å arbeide i grupper på, da alle ser kvarandres innlegg. I tillegg har dei dette liggande og kan hente fram dokumentet så sant dei er ein stad dei har tilgang til nettet. Før på dagen la eg alle elevbloggane inn på google leser med RSS, slik at eg får beskjed så fort dei oppdaterer og skriv noko på bloggen sin. Alt dette har min gode kollega, Marita Aksnes, vore pådrivaren for og den store inspiratoren. Utan ho hadde eg ikkje vore der eg er digitalt i dag, da det er tungt å setje seg inn i alt det nye, sjølv om ein er kursa i alt på førehand. Der eg står fast og ikkje kjem vidare spør eg berre Marita, og vips så er eg både to og tre steg vidare i min digitale kompetanse. Korleis det skal gå med meg og resten av kollegaene her på St. Hallvard når Marita set kursen for Stavanger, det greier eg ikkje tenkje på. Det er ein kolossal verdi å ha ein person som er så dreven og oppegåande innan det digitale, at ingenting står fast eller er for vanskeleg. Med sitt gode humør, enorme arbeidskapasitet og ikkje minst; tålmod, har Marita sytt for at eg fiksar google dokumenter, google leser, google notatbok og twitter, twhirl, diigo og delicious, og netvibes også, sjølvsagt. Der andre har lagt grunnlaget for oss på kurs, har Marita vore læremeistaren og vidareføraren i kvardagen. Difor er innlegget i Aftenposten i dag under Si ;D, side 23, så aktuelt, der Heidi Bang på 15 år kjem med ei oppfordring til Regjeringa. I staden for å bruke millionar av kroner på såkalla "kunnskapsløft", meiner ho heller pengane bør brukast på auka bruk av data og internett og ekstrautdanning av lærarane, i det ho kallar for eit datalyft. Eg må seie meg einig i dette, fordi gapet etter kvart blir større og større mellom dei lærarane som har klart å henge med i utviklinga og dei som heng etter. Dei som merkar dette er jo elevane, som må forhalde seg til lærarar på ulike kompetansenivå digitalt. Det er her Heidi Bang konkluderer med noko vesentleg, dersom lærarane blir kursa ordentleg, er data ikkje noko anna enn eit stort pluss. Men mange av lærarane meistrar ikkje bruke internett og data på ein effektiv måte, fordi det er noko dei ikkje er vant med i det tradisjonelle læringssystemet, hevdar ho. No er det vel ikkje berre lærarane som må setje seg inn i mye nytt i samband med den digitale utviklinga, så den skoen trykkar nok på fleire arbeidsplassar, vil eg tru. Samstundes må det vere rom for å forstå det krevjande i å setje seg ned og lære noko nytt etter ein hektisk kvardag med store rettebunkar som ligg på kjøkkenbordet og skrik etter raudpenn, eller ligg på nettet og ventar på digital retting. Heidi Bang konkluderer med at problema i forhold til bruk av internett i skulen i det store og heile dreier seg om lærarane sin kompetanse. Det kan eg nok seie meg einig i, men elevane må også vise ansvar og pliktkjensle for det fantastiske verktyet PC og internett er, og bruke det med vett og respekt både for seg sjølv og andre, og ikkje gløyme lytte sjølv om dei har PC på pulten framfor seg. Ved å bruke data feil, narrar eleven berre seg sjølv og andre, og oppnår ikkje anna enn fallande læringskurve. Men skal lærarane ha ekstrautdanning innan bruk av data og internett, krevst det fleire som Marita Aksnes på skulane våre. Takk til Marita og lykke til vidare.

2 kommentarer:

Stein Morten sa...

Gratulerer med en flott blogg. Siden din har en flott kombinasjon mellom lokalt og mer vidtrekkende stoff. Oversiktlig og innbydende så det er en fryd i formen.

Du peker på noe helt vesentlig i innlegget ditt. Gode og imøtekommende arbeidskolleger som deler sin digitale kompetanse på arbeidsplassen åpner vår mulighet til å ta i bruke digitale hjelpemidler, former og uttrykk som vi ellers ikke ville våget å gi oss i kast med.

Gjennom din bruk av digitale ressurser slik du beskriver de i innlegget ditt, motiverer du ungdommen til å jobbe godt med fagene det er jeg sikker på.

For meg gir det ekstra energi og tro på at det nytter når jeg nå har tittet innom din blogg.

Albertine Aaberge sa...

Jeg har kolleger som ikke er interessert, men kanskje jeg jeg kan gjøre noe med det? Hm. Lurer på hvordan?

albertine.mediasogndalvgs.com/blog