Tekstbasen

Jippi! Nynorsksenteret er heilt topp for oss norsklærarar som vil ha gode tips til variert nynorskundervisning i skulen. Nett no skulle eg finne fram til gode tekstar elevane mine i vg2, studiespesialiserande, skulle arbeide med, lesa og bruke som dei gode døma. Eg er stadig på utkikk etter gode nynorsktekstar, fordi mine elevar har nynorsk som sidemål, og det gjeld å motivere dei. I tekstbasen til nynorsksenteret finn vi tekstane under ulike sjangerikon, i tilleg til at det på framsida er vist til ei tilrådd tekst. Det er lett å finne fram i tekstbasen, framsida har oversiktleg vegvisar. Gå inn og kikk, gjer deg kjent og bruk!

Lesing og skriving på nynorsk

Vi les Bikubesong av Frode Grytten i norsktimane i vg1. Har brukt lang tid på det, fyrste veka las vi i kvar norsktime for å koma i gang, deretter har vi hatt ein fast time i veka til lesing. Sidan boka er ein novelleroman, passar ho godt til høgtlesing i norsktimane. Eg gjer det slik at elevane les høgt ein og ein, da er alle likt i boka, og det er lett å diskutere den sist lesne novella, da alle har ho godt i minnet. Elevane blir med dette tvinga til å lesa ei heil bok, og det er ikkje dumt, på godt norsk, ja -til og med på god nynorsk. Slik ser elevane at det finst mykje god litteratur på nynorsk, og at nynorsk er eit høgst levande språk, eit bruksspråk.

Dette opplegget passar godt på vår skule, fordi ein skuletime varar seksti minutt, og det blir difor god tid til lesing og refleksjon og/eller skriving etterpå. Det kan kanskje bli noko hektisk der timane er på berre førtifem minutt, da vil det nok vera det beste å gjera det i ein dobbelttime, viss klassen har det på timeplanen. 

I dag avslutta vi leseøkta med referatskriving på nynorsk av den novelle vi las høgt i timen, deretter la elevane referatet ut på Facebook-fagsida. Elevane fekk altså nynorsken inn med lesing og så eiga skriving om det dei hadde lese. Heldigvis hadde vi eit kvarter att av timen da vi var ferdig med å lesa novella, det er meir enn nok tid for å skrive stutte tekstar, referat er jo det, og elevane vart da tvinga til å skrive og formulere seg på nynorsk. Dessutan er Facebook eigna for skriving og publisering av dei korte tekstane. Det vart ein god nynorsktime med lesing og skriving hand i hand.

Nynorske statusoppdateringar på Facebook

Elevane sine statusoppdateringar frå eigen Facebook-profil

Artig nynorsktime i dag. Fekk elevane til å skrive statusoppdateringane sine på nynorsk på sine eigne Facebook-profilar. Har gjort det før, med hell, difor eg ville gjera det om att. Ikkje noko nytt i dette, men ein suksess kan da gjentakast, ikkje sant? Målet er å vise at nynorsk er eit bruksspråk. Starta timen med å halde fram der vi slapp førre timen; med nynorsk, skreiv om ein heilt vanleg nynorsktime her på bloggen i førre innlegget, og sia elevane er på Facebook var det lettvint å be dei skrive der. Det vekte sjølvsagt engasjement. Desse elevane, vg1, hadde ikkje fått akkurat denne beskjeden før, sjølv om vi har eiga fagside på Facebook. Dei skreiv statusoppdateringar og kommenterte statusen til kvarandre. Slikt blir det god nynorsktrening av og slikt må delast på fagsida på Facebook. Så vart gjort og elevane ville skrive på Facebook på nynorsk ei heil veke framover, etter at eg hadde ymta frampå om det. Så får vi sjå korleis det går, tanken er i alle fall i god nynorskånd, om han lykkast eller ei - det får vi sjå om ei vekes ttid. Hurra for nynorsk på Facebook (att)!

På Twitter tvitra eg sjølvsagt om nynorskhendinga, som vart retweeta av gode tvitrarar:

Ein heilt vanleg nynorsktime

Å variere nynorsktimane i vidaregåande er ei like stor utfordring, anten eg går til time i vg1, vg2 eller vg3. Denne onsdagen stod nynorsk på kalenderen for vg1 i fyrste timen. Heldigvis er det ei tid på dagen elevane er vakne og "fit for fight", som det så poetisk heiter på "ny norsk", så eg la opp til ein fullpakka time med håp om å koma gjennom meir enn eg rakk med den same klassen i går, i den siste timen etter ein dobblettime med gym. I dag hadde eg i alle fall håp om at dei skulle møte utkvilte, mette og utørste. Dette skriv eg for å ymte litt om korleis stoda var i klasserommet i norsktimen tysdag ettermiddag. :-)

Fyrst greip eg tak der vi slapp dagen før; novelleanalyse av "Abraham hogger ned Isak" av Espen Haavardsholm. Analysen dei skulle lesa stod på nynorsk, det passa jo bra i ein nynorsktime, elevane las i læreboka, Grip teksten, og gjorde ei rask samanlikningsoppgåve om analyseteksten opp mot ein mal for tolking av episke tekstar i same læreverket. Elevane noterte her berre stikkord i OneNote for diskusjon seinare.

Hovudteksten; "Abraham hogger ned Isak", er skriven på bokmål og elevane fekk i oppgåve å omsetja dei 13 fyrste linene av novella til nynorsk. Dei arbeidde to og to i lag, sjekka med iFinger og vart ferdig med omsetjinga i såpass god tid at det vart tid til å gå gjennom alle setningane høgt i klassen ved at elevane på omgang las opp ein og ein setning. Eg tok tak i grammatikken og noterte på tavla dei orda som fall vanskelege: substantivbøying av eit auga, verbbøying av å synast, å finnast, kva heiter lille på nynorsk og ikkje ham og man på nynorsk. Ganske nøgd etter denne timen med lesing av novelleanalyse på nynorsk, omsetjing frå bokmål til nynorsk og grammatikkterping. At novella, som var basisen for dette arbeidet, var ei god og sterk novelle som gjorde inntrykk, var heller ikkje dumt, elevane viste interesse både for språk og innhald, det er jo noko som svært ofte heng saman.

Ein heilt vanleg time, men eg trur elevane fekk med seg ein god del. Freistar å ha ein fast time i veka med nynorsk, og det let seg faktisk godt gjera å knytte det opp til relevant fagleg stoff, ei utfordring som slett ikkje er altfor krevjande.

Nynorsk, sidemålskarakterar og Facebook

Det må ikkje gå ut over sidemålet 
At Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil sjå på arbeidsbøra til norsklærarane, er prisverdig, så lenge det ikkje går ut over sidemålet i skulen.Talet på norskkarakterar bør ikkje endrast, sidemålet kan avsluttast etter vg2 i vidaregåande, og elevane får høve til å perfeksjonere seg i hovudmålet det siste året.Målet må vera å motivere elevane til å skrive på båe målformer. Facebook er ein variant som kan nyttast i undervisninga for å få elevane til å skrive stuttare tekstar på sidemålet sitt. Dette vil vera ei god øving til avsluttande eksamen i vidaregåande, der elevane kan få ein korttekst som ei av eksamensoppgåvene i norsk.Kva med meir sakprosarelaterte oppgåver til sidemålseksamen i vg2, som skriving av brev, rapportar og referat? Jamfør det er lovfesta innan offentlege etatar å svara i den målforma ein har motteke brev i, difor blir det slik elevane seinare kjem til å ta i bruk sidemålet. Såleis vil ikkje dette gå inn for fjerning av eitt av skriftspråka våre, ei heller for reduksjon i talet på karakterar i norskfaget.

Dette innlegget er publisert i "Kort sagt" , side 6, i Aftenposten, 26. januar 2012.

Norsk på Facebook i år også!

"Vi skal vel ha Facebook-side i norsk i år også", kom det spontant frå eleven i andreklasse, same eleven hadde hatt Facebook-gruppe i VG1, og no ønskte ho å halde fram med fagskriving på Facebook i det nye skuleåret. "Yes!", tenkte eg, - "supert". "Klart vi skal det", svara eg, noko anna ville vera utenkjeleg. Sjølvsagt skal vi skrive på Facebook, og vi skal ha open side, i VG1 i fjor valde eg å ha lukka gruppe, sia elevane var så unge. I år held eg fram med stort sett dei same elevane i VG2, og vel open side, slik eg hadde med VG3 sist skuleår. Elevane ville vera med på det, og eg har etter eitt år med fagleg Facebook-skriving opplevd det stimulerer skrivelysta til elevane og det endelege produktet deira, at dei veit fleire kan (og vil) lesa det dei legg ut. Håpar mange vil "like" sidene våre:-) Byrjinga av skuleåret er alltid kaotisk med mye som skal på plass, difor har det tatt litt tid å koma i gang med fagsida på Facebook, både i norsk VG2 og VG3, fagsida i psykologi kom litt raskare opp, sjå førre innlegget her på bloggen; Psykologi på Facebook. Vel også i år å bruke dei ressursane eg finn på nettet, som artiklar frå til dømes Aftenposten, Dagbladet, VG, Morgenbladet og Drammens Tidende, ofte har dei artiklar som kan knyttast fagleg opp til det vi arbeider med i timane. Der er bruken av Facebook genial, lettvint å leggje ut lenkjer og enkelt for elevane å lesa og kommentere. Same med NRK, program med fagleg relevans let seg lett leggja ut på fagsida på Facebook, elevane kan sjå programma på kvar sine PC-ar heime, gjerne som heimelekse, eller på skulen på felles skjerm i klasserommet. Som før brukar eg Facebook som tillegg til læringsplattforma, ikkje i staden for, og ofte på slutten av timen til oppsummering og apropos til det vi held på med, da får vi med både fagleg refleksjon og skriving. Det er jo slik at har ikkje elevane reflektert før gjennom timen, så blir dei pressa til det når dei skal skrive på Facebook, slik er Facebook med på å halde fagleg nivå i timen.

Digitalt samansett nynorskdikt

Gruppearbeid med musikkvideo er noko som fell i smak hos elevane. Etter å ha lese og arbeidd med lyrikk, vart vi einige om å laga ein musikkvideo ut frå eit dikt elevane valde sjølve og som dei likte. Elevane skulle vera kreative, diktanalyse hadde dei arbeidd med; tema, innhald, formål og form, i tillegg til dei språklege verkemidla. Ifølgje læreplanen for VG1 skal elevane innan dei skriftlege tekstane kunne

tolke og rerflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

og

gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har

Samansette tekstar har som eitt av kompetansemåla

beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde

Elevane fekk i oppgåve å finne fram til eit dikt dei likte, bruke det diktet og laga ei stutt historie, der dei skulle setja saman tekst, lyd og bilete i ei digital forteljing på maks 3 minutt. Dei skulle laga tittel og finne tema sjølve. Filmane skulle dei publisere på Facebook, slik at alle fekk sjå og høve til å kommentere dei ferdige produkta til kvarandre. Før dei byrja, gjekk vi gjennom sjangeren musikkvideo på nytt, og alle las kapitlet "Musikkvideoen - en sammensatt tekst" på side 45 i læreboka; Grip teksten. Dette var ikkje nytt for elevane, vi har tidlegare arbeidd med reklame og musikkvideo og diskutert dei forskjellige funksjonane knytta til språk og bilete. Sidan dette var ferdige produkt utforma av andre som elevane kommenterte, ville eg utfordre elevane til å skapa noko sjølve, men som dei likevel fekk høve til å kommentere og reflektere over.

Oppgåva var å lage ei samansett historie på nynorsk, basert på eit dikt, med tekst, bilete og musikk som skulle passe saman. Eit par grupper ønskte å lage si eiga nynorskhistorie, ut frå eit nynorskdikt dei forfatta sjølve, og dei arbeidde da hardt med språket, dette skulle vera riktig, det skulle jo publiserast på Facebook! Dei viste kva dei hadde skrive til meg, eg korrigerte og gav råd om språkleg struktur, slik at dei var trygge på det språklege. Dette var noko meir lettvint for dei som valde å bruke ferdigskrivne dikt.

Etter at alle hadde posta sine filmar på Facebook, såg vi på filmane på storskjerm i klasserommet og applauderte produkta, det vart nesten som ein mini filmfestival. For at alle skulle reflektere over det arbeidet som var gjort, ikkje berre over sitt eige, fekk alle gruppene i oppdrag å kommentere visse filmar, slik at alle fekk kommentarar på sitt produkt.

Gjennom denne prosessen oppnådde elevane å arbeide digitalt, skrive nynorsk (bruke sidemålet), gjera greie for språk i musikkvideo og sjekke om form, formål og innhald stemde med bilete og musikk i det ferdige produktet, som igjen elevane kommenterte og drøfta, slik det skal gjerast etter læreplanen når ein arbeider med samansette tekstar.

Nynorskarbeid

Det nærmar seg eksamen artium og nokre av nynorskfeila går att. Elevane gjer dei same feila og læraren rettar dei same feila. Det hjelper ikkje at læraren underviser, korrigerer og forklarer, om att og om att, det er elevane sjølve som må sjå kva slags feil dei gjer og forstå kva dei skal gjera for å skrive riktig nynorsk. Difor la eg ut følgjande statusoppdatering på fagsida på Facebook:
Kva slags feil gjorde du i den siste nynorskoppgåva di, og kva er riktig etter at du har retta? Kva vil du arbeide vidare med i nynorsk framover?
Det viste seg at elevane visste sjølve kva dei hadde skrive og korleis dei skulle formulere seg riktig, dette fekk dei fram i kommentarfeltet på Facebook, der dei reflekterte over eigen språkbruk og sette ord på det dei skulle arbeide vidare med. Slik lærte dei, ikkje berre av eiga gransking over eigne feil, men like mye av andre sin refleksjon, fordi dei såg kva medelevane skreiv. Vanlege bokmålsord som frem, man i staden for fram og ein, går att hos fleire, likedan må dobbel bestemming av substantiv og etterstilt eigedomspronomen repeterast, også bøying av sterke verb, merkeleg at så mange slit med bøyinga av verbet; å skrive. Det letnar på trykket at fleire slit med å oppnå dei same ferdigheitene, her vart det delt oppfatta og lært, den beste måten å lære nynorsk på. På Facebook, sjølvsagt!

Facebook og det digitale

I mi norskundervisning ved St. Hallvard videregående skole i Lier nyttar vi Facebook i undervisninga. Det starta i fjor med det som da var klasse 2STE, ein vellykka nynorsktime på Facebook vart til eiga fagside på Facebook med både nynorsk og anna innhald, avisene og NRK fatta interesse og Facebook i norsktimen vart omtala i Drammens Tidende med påfølgjande sitat i VG-NETT og intervju i NRK-Østafjells. Vi bestemte oss for å halde fram i år, elevane er no VG3-elevar, klassen heiter 3STE, og dei har framleis eiga Facebook-fagside. Min bruk av Facebook i timen har eg skrive om i Aftenposten. Elevane chatta, skreiv meldingar og skreiv på veggen til kvarandre, "nynorsk er gøy, da", kom det frå ei av elevane mine og inspirerte meg til å skrive Nynorsk i digitalismens tid i Dagbladet.

Det er viktig å vareta den femte ferdigheiten, læreplanen i norsk framhevar som eitt av kompetansemåla å kunne bruke digitale verkty til presentasjon og publisering av eigenproduserte tekstar. Facebook er ein av variantane som kan nyttast til skriving av stutte tekstar i kommentarfeltet, eg brukar det som eit tillegg til læringsplattforma It's learning i norskundervisninga, ikkje i staden for. Facebook kan ikkje erstatte It's learning med store oppgåveinnleveringar og attendemeldingar frå lærar til kvar einskild elev med karakterar og vurderingsoppfølgjing, men Facebook har sider som læringsplattforma ikkje har, til dømes moglegheit for tovegskommunikasjon med oppdateringar alle kan sjå, meldingar som går raskt mellom sendar og mottakar med gjensidig respons, og deling av informasjon fleire kan ha nytte av. Elevane kan kommentere og diskutere med kvarandre i kommentarfeltet under statusoppdateringane, og læraren kan leggje ut informasjon det er lett å sjekke om elevane har sett ved at dei skal trykkje på Likar eller Like. Dessutan er dette ein glimrande måte å lære elevane nettkultur på, det skjer jo der elevane er.

Medan Facebook-gruppa i VG3 (og var i VG2) ei open gruppe, der alle som "likar" sida kan leggje seg til og følgje med på kva vi driv med, er fagsida i norsk på VG1 lukka og berre open for dei vi inviterer inn, på grunn av alderen til elevane. Eg trur kanskje også at dei yngre er meir skeptiske til å leggje ut små eigenproduserte tekstar på ei open Facebook-side alle kan sjå. Dette kan de lese meir om i Prosjektbloggen for St. Hallvard videregående skole, Lier, som vart oppretta etter å ha fått prosjektmiddel frå Buskerud Fylkekommune for å sjå på nytten i bruk av Facebook i undervisninga, der eg ser på bruken i norsk, og kollega Anita Storm Olsen ser på bruken i engelsk. Vi har båe same klassen i VG1 og samarbeider difor om opplegg klassen kan gjere på Facebook.

IEtherpad er ein annan måte å samarbeide digitalt på, her kjem oppdateringane i sanntid og er eit lettvint samarbeidsverkty, noko enklare å bruke enn Google Dokument. Dette har eg skrive meir inngåande om i Norsklæreren nummer 3, 2010; Nynorskundervisning med sosiale medium og digitale samarbeidsverkty, der eg også kjem inn på SMS som eit alternativ for å variere undervisninga og stimulere elevane til å skrive.

Realisme og naturalisme iEtherpad

Ein heilt vanleg norsktime med lesing og gjennomgang av tekstar starta med bruk av samskrivingsverkyet iEtherpad.

Tekstane i dei ulike litterære periodane blir gjennomgått i timane, via diskusjon i grupper med oppgåver å løyse, etter at elevane har lese aktuelle tekstar som heimelekse. For å variere dette kan elevane sjølve prøve å skrive ein tekst som passar inn i den litterære perioden dei arbeider med.

Dette vart prøvd i VG3-klassen min i ein dobbeltime, 2 x 60 minutt, etter gjennomgang av tekstar frå realismen og naturalismen med følgjande oppgåve: I realismen vart mennesket sett på som fritt og handlande og i stand til sjølv å ta tak i sin eigen situasjon. Naturalismen, derimot, meinte arv, miljø og samfunnsforhold var avgjerande for det einskilde mennesket sin situasjon og utvikling. No skal du skrive ein stutt tekst, der du brukar denne forskjellen. Bruk iEtherpad og skriv ein tekst med utgangspunkt i måleriet "Kampen for tilværelsen", måla i 1888-1889 av Christian Krohg. Teksten skal ha to forskjellige utfall, eit realistisk og eit naturalistisk.


Elevane fekk tips om korleis dei kunne starte teksten og presentere personane dei skulle skrive om. Dei arbeidde i grupper på fire og delte seg parvis, slik at dei på førehand var einige om kven som laga realistisk tekst og kven som skreiv naturalistisk. Eit framifrå verkty å bruke til samskriving er iEtherpad med alle oppdateringar i sanntid.


Her er svaret på det realistisk-naturalistiske samarbeidet iEtherpad ut frå måleriet over.










Elevane hadde fyrst arbeidd med novella, "En god samvittighet", av Alexander Kielland og utdraget i tekstantologien frå romanen Albertine av Christian Krohg. Eit av svara iEherpad syner den fyrste oppgåva om å samanlikne og peike på det realistiske og nauralistiske i dei to tekstane av Kielland og Krohg.

Ein heilt vanleg norsktime med løysing av oppgåver og skriving av eigne tekstar vart svært gjevande iEtherpad.

Fred og Facebook

I læreverket Grip teksten, Norsk for VG3, står opninga av romanen Fred frå 1892 av Arne Garborg, som ein av tekstane elevane kan lese. Det er ikkje lange teksten, men nok til å gje lesaren eit hint om folkelynne og landskap i romanen, slik Garborg skildrar havet "ukløyvt og utøymt" med "trelaust og bert" landskap og ein himmel som "det einaste ljoset over tilværet." ... "Her og der oppetter bakkar og rés kryp låge hus i hop i småkrullar som søkjande livd." ... "Det er eit sterkt, tungt folk, som grev seg gjennom livet med gruvling og slit, ..." skriv Garborg i dei fem fyrste avsnitta, og vi anar eit slitande folk i hard kamp for tilværet.

Utdraget er skrive på ei målform som nok ikkje er lettast tigjengeleg for elevane, med ord som til dømes "æveheims", "døyvt dunder" og "søkjande livd", og noko melankolsk i stilen. Eg var spent på kva slags stemning elevane kom i ved å lese denne teksten, og gav dei i oppgåve å skrive om det på fagsida på Facebook etter å ha lese og arbeidd med teksten. Dei skulle grunngje stemninga si ved å vise til døme frå teksten. Slik gjekk det til at Fred kom på Facebook.

Romanlesing

Elevane i VG1 har byrja å lese romanen Mors og fars historie av Edvard Hoem. For det fyrste er historia god, og romanen er godt skrive på eit framifrå nynorsk, men elevane får også eit innblikk i både lokalhistoria frå Møre og Romsdal og Oppland, og frå krigshistoria rundt og etter den andre verdskrigen. Litt kjærleik, mye slit og mange personar, dette er kvardagshistorie på sitt beste. Her får elevane sitje i ro og lese, vi har stillelesing i norsktimane og skriv ei lita oppsummering på Facebook mot slutten av timen, som refleksjon og avrunding av ei god lesestund. Tidleg i romanlesinga skulle dei her oppsummere nokre av dei personane dei hadde lese om så langt, på nynorsk.

Sterke adverbhistorier

Sterke verbhistorier blir det sterke historier av, det blir det også av sterke adverbhistorier som byggjer på sterke verbhistorier. Slik blir elevane medvetne om ordklassa adverb, at ho særleg står til verbet, utfyller verbet og seier noko meir om verbet. For å få fram kva eit adverb er, tok vi i timen utgangspunkt i dei sterke verbhistoriene elevane hadde skrive om på Facebook tidlegare, plukka fram nokre av verba og la til korleis dei vart utført. Vi demonstrerte i klasserommet skilnaden mellom "eg går fort" og "eg går sakte eller langsomt", fekk i praksis fram at det er forskjell på "å skrike høgt" og "å skrike lågt". Etter denne oppvisinga av å gå og å skrike, bad eg elevane gå på Facebook og skrive etter følgjande statusoppdatering: ADVERBHISTORIER! Skriv ei stutt historie med adverb, lag overskrift sjølv og syt for at alle setningane dine inneheld eit adverb.
Dette vart ein time fylt med fysisk framsyning, munnleg aktivitet og skrivande adverbhistorier på Facebook. Dei som ikkje veit kva eit adverb er no, må lære det nokså fort, i alle fall om ikkje altfor lenge.

Sterke verbhistorier

Av sterke verb blir det sterke historier, det er historiene til norskelevane i VG1 eit sterkt prov på. Sterkare kan det ikkje bli. Å lage tekst med dei sterke verba: fare, bere, bryte, bite og finne, må berre bli sterkt.

Tavla var full med a-verbobøyingar som viste kortform i presens og omlyd i preteritum; å bryte - bryt - braut - har brote/i. Tok også med døme på verb som er sterke i bokmål og svake på nynorsk; å hjelpe og å treffe, og skilnaden på å vere og å verte, der elevane ofte blandar bruken av preteritumsforma var (fortid av å vere) med vart (fortid av å verte). Eit råd er å bruke forma å bli - blir - blei - har blitt, for å unngå forma vart i staden for var.

For å gjere det sterkt nok, skreiv elevane kvar si historie med bruk av dei sterke verba vi hadde gjennomgått. Dei fekk frie tøylar til å finne på si eiga historie som dei skreiv inn på faggruppa på Facebook, slik delte dei historiene med kvarandre. Ein sterk verbtime i kombinasjon med tavleundervisning og Facebook, det tradisjonelle og det digitale hand i hand.

Sterkare kan det ikkje bli:

Charlotte: Eg sat på kjøkenet og las i boka mi. Plutseleg fór broren min inn. Han var heilt kvit i ansiktet. Eg fann fram noko mat og drikke til han. Eg skulle til å bere det ut i stova der han nettopp hadde vore, men nå var han blitt borte! Han hadde stengt seg inne på rommet sitt, men eg braut meg inn. Han kom springande mot meg og beit med i armen og beinet. Etterpå prøvde han å finne noko å kaste på meg, og han fann eit balltre som trefte meg i magen. Mor kom heim like etterpå og hjelpte meg med å kome meg på beina igjen.

Stian: Eg prøvde å nå bussen, det blir nok på håret. Eg hjelpte ei gammal dame inn på bussen. På bussen sat det ein mann og las, eg spurte om han hadde ei dotter.Han blei sint, og kom mot meg, han beit meg i rumpa, og det gjorde vondt. Etter det sa han at han budde i Hønefoss, og der har eg budd. Eg drog til Hønefoss for å finne dottera hans, eg håpa på å bli ein lykkeleg gut. Eg braut opp døra og for inn. Eg blei slått i svime av noko, det var noko tungt som trefte meg, så døde eg.

Ole Henrik: Truls kastar snøret uti vatnet i håp om at fisken skal bite. Etter å ha fiska ein stund, får han napp. Han dreg inn fisken og hoppar av glede. Kompisen bryt ut i latter. Han las dagen i forvegen at denne fisken er uspiseleg. Dei to kameratane fer heim igjen.

Sigrid: Det var ein gong eit esel. Dette eselet høyrte til ein handelsmann som frakta varer mellom to store byar, så kvar einaste dag fòr det fram og tilbake mens det bar tung last på ryggen, og mannen ved sia av bar ikkje noko i det heile tatt. Ein dag bestemte eselet seg for at "No er det nok!" og beit mannen hardt i armen. Eselet braut så i stykkjar reipet rundt halsen dens med tennene, og mannen fann ikkje anna råd enn å liggje der på bakken og vri seg mens eselet sprang av gårde.

Rudip: Telefonen ringte, eg bar med meg boka eg las. Det var naboen som ringte og spurte om eg ville komme bort til han å hjelpe han med å bere inn nokon varer. Etter vi hadde bore inn varene, henta han noko å bite på, og der blei vi sittande.

Frida: Det var ein gang ei søt lita jente, som likte å leike og lese. Ho las kvar einaste dag og fann ein dag ut, da ho las i en dagbok, at farfaren hennar hadde vore med på å oppdage eit nytt land i nærleiken av Island. Farfaren hennar og brørne ...hans hadde hjelpt nokre menneskja å flytte til Island. Dei trudde at dei hadde komme fram til den vulkanske øya, men så viste det seg å være noko heilt annleis. Då dei gikk ut av båten braut dei seg gjennom eit tøft terreng. På vegen blei dei biti av slangar og dei trefte på mange skumle dyr, før dei tek beina fatt og sprang tilbake til båten.

Camilla: I går fann eg ei spennande bok, som eg tenkte mor mi ville blitt glad for. Ho elskar å lese bøker! Så eg for heim får å gi den til ho. Ho blei kjempe glad for at eg hadde funne ei bok til ho. Mor mi braut ut i tårar får at eg hadde hjelpt ho å finne ei bok som ho kunne lese.

Mats Andre: Det var ein gong ein mann som fann ein heimløs katt. Han hadde lesi i avisa at den var sakna. Snill som han var hjelpte han til og han for hjem til hun som hadde meldt katten sakna. Da han trefte henne, braut hun ut i tårar. Som takk for hjelpen, fekk han ein bok til å lese

Nynorskretting

Nynorsktimane i VG3 er utfordrande å variere, då elevane har hørt dei same reglane gjenteke i time etter time frå VG1. Grammatikken har dei, også ei stuttare utgåve utforma av kreative norsklærarar her på skulen, men eg lurar litt på kor ofte dei ser på reglane og repeterer dei. Dei har installert iFinger på PC-ane sine, men den viser ikkje alle former og synonym, difor kan ho bli noko knapp. No ligg også Samlaget sin versjon av Nynorsk ordliste førebels gratis ute på nettet, ho er utan tvil ein stor ressurs, saman med søk i Norske ordbøker.

Den beste måten å lære skriftspråket på, er sjølv å skrive og bruke språket aktivt. Difor ga eg elevane i oppgåve å skrive i tjuefem minutt etter ei styrt oppgave med tittelen: "Ei overrasking". Valde ei lett oppgåve, innhaldet ikkje så viktig her, det var språktreninga som skulle vere i fokus, noko elevane fekk beskjed om. Sia dei hadde berre stutt tid å skrive på, trur eg ikkje dei rakk bruke ordbøker, iFinger eller grammatikk i særleg grad, dei laut nok konsentrere seg mest om skrivinga.

Etter avsett tid stoppa eg skrivinga og bad dei byte oppgåver, dei skulle rette oppgåvene til kvarandre. Eg foreslo kven dei skulle byte med, slik at dei ikkje retta for den dei sat ved sia av eller kjende best. Dei sende oppgåvene på mail i læringsplattforma og returnerte på same måten, gjekk inn i Word-dokumentet og skreiv rett form, i ei anna farge, der det var feil. Eller dei skreiv i OneNote og kopierte og sende til kvarandre. Eg merka meg at dei var svært aktive brukarar av mini-grammatikken og iFinger, dei ville gjere det riktig, sia dei skulle korrigere kvarandre. I tillegg gjekk eg rundt og såg på, svara, gav råd og rettleia.

Undervegs sa elevane at dei lærte mye av å rette det andre hadde skrive. I tillegg til at dei fekk høve til å skrive sjølve, laut dei skjerpe seg på reglar og rettskriving ved å rette ukjend tekst. Det er nok lettare å sjå seg blind innan sitt eige produkt enn i det andre har produsert. Difor trur eg elevane lærer mye av å sjå med kritisk blikk på tekstar skrivne av andre. Dette å vise kvarandre kva slags kunnskap dei har, triggar nok ambisjonane om å gjere det riktig.

Dei siste minutta av timen la elevane ut noko dei hadde retta, og som dei hadde lært noko av, på fagsida på Facebook, som kommentar under stausfeltet: Nynorskretting. Eg ser at noko av det som er retta ikkje er direkte feil, det kan vere ei sideform elevane kan bruke, men som ikkje kjem opp som alternativ i iFinger. Slik språkleg aktivitet er likevel med på å gjere elevane meir medvetne om riktig språkbruk.

Min draum

Etter å ha lese, tolka, skrive og arbeidd med lyriske tekstar fekk elevane i oppdrag å skrive eit stutt dikt med tittelen "Min draum" på Facebook. Overveldande kor kreative og skriveglade elevane er, her kom dikta på rad og rekkje, og det var mange som drøymde ulike draumar. Her kom ønskje om å dra langt vekk, sleppe lekser og ha ein penn som kunne skrive alt.
Elisabeth skreiv:
min draum er å ha ein penn
som kunne skrive alt eg sier

...min draum er å ha ein bil
så trenger eg ikkje å ta buss

min draum er å dra til syden
der er det ikkje så kaldt

min draum er å bli maskin
sa kunne eg banka opp alle som kalte meg taper

Eg har også stor sans for Danial sitt dikt:
Min Draum

Min draum er å vere helt
Min draum er å vere vel-stelt
Min draum er å jobbe ærleg og redelig
...Min draum er å vere eit snilt menneske som er fredeleg
Min draum er å vere flott
Min draum er å vere heilt på topp.

Og Mats opna dikte sitt med desse verselinene:
Min draum er at alle eg er glad i skal ha det bra
for da har eg det bra.

Eg valde å gjere dette for at elevane skulle få høve til å produsere noko sjølve etter å ha arbeidd med tekstar skrive av andre. Dei får innblikk i kor krevjande det er å produsere gode tekstar, og kva dei vil vektleggje når dei veit andre ser det dei skriv. Samstundes er det med på å øve opp kreativiteten deira i å velje ord og uttrykk for bestemte situasjonar. Dei trener på å variere språket sitt, ta i bruk symbol og lydmalande ord, sjå moglegheitene for oppbygginga av dei ulike strofeformen i lyrikken, alt det vi har arbeidd med i gjennomgangen av lyriske tekstar.

Denne bloggposten er også publisert på skolens prosjektblogg.

Det nynorskdiktet eg likar best

Siste timen før haustferien fekk norskelevane i VG1 i lekse å ta med det nynorskdiktet dei likar best. Det var sjølvsagt nynorsk på timpelanen, vi har fast ein time nynorsk i veka, og eg føler elevane likar det. Det blir ro og systematikk over undervisninga, dei veit at i denne timen er det nynorsk. Timane må leggjast opp med variasjon, elles blir det lett å søkje mot andre arena. Elevane må vere aktive sjølve og ikkje berre sitje som passive mottakarar av bøyingsmønster og riktig ortografi, det er ikkje på den måten dei blir gode nynorskbrukarar, dei må også oppdage den rike kulturen vi har av god litteratur på nynorsk.

Dei hadde gjort seg skikkeleg flid med å finne fram desse dikta, og det gjorde noko med meg å høre dei bli framført av elevane, alle lytta til den som las opp og gav kvarandre applaus etter kvart dikt. Mange av dikta hørte dei for fyrste gong, andre kjende dei godt til, kommentarane var mange etter kvart som dikta vart opplesne.

Tenk det, dette opplevde vi midt i den digitale skuletida, at elevane las opp dikta frå PCane sine og såg opp frå tastaturet for kvart dikt dei lytta til. Dette viser at det er mogleg å kombinere det digitale med den levande, kjenslevarme diktopplesinga, på nynorsk!

På slutten av timen skreiv elevane inn dikta sine på Facebook-gruppa i norsk, i kommentarfeltet etter statusoppdateringa: Skriv nynorskdiktet du likar best her: Og elevane skreiv etter å ha funne, lese og hørt:

Oda Nygard «Frå jordi (ei siste helsing)» av Jostein Avdem Fretland

Alt som kan komma
er komme
og det er meir
...der det kjem frå

Eksperimentet
har teke overhand

Kuvøsa eksploderer.

Av Jostein Avdem Fretland

Einar Boman Rinde Heimkomen son- av Øystein s. Ziener

eg veit ikkje
om de har merka..., sa han
jau, vi har jo det..., sa dei
...ja, altså..., sa han
ja? sa dei
forventningsfulle

over salongbordet
med kaffikoppar fyrstekake
fattigmann mor monsen

jau, de skjønar..., sa han
det gjer vi, sa dei

ja men, kven? sa dei
ja, for det er vel nokon?
ja, sa han, jada

er det søstera til han kameraten
din? sa dei
kva er det no han heiter igjen...
nei, sa han
nei, sa han

det er han, sa han
kven? sa dei

det er han, sa han
det er han eg er forelska i

så stilla
så redsla
så togna

den tynne lyden
av ei teskje
mot ein porselensasjett
Av Øystein S. Ziener

Rolf Alexander Hansen Røine :
Eit ord
--ein stein

i ei kald elv.

...Ein stein til --

Eg må ha fleire steinar

skal eg kome over.

Av Olav H. Hauge

Dette innlegget er også publisert på Prosjektbloggen til St. Hallvard vgs: Finn det nynorskdiktet de likar best.

Fordjupingsemnet i VG3

Skuleåret nærmar seg slutten, planlegginga av norskfaget for neste år er i gang, berre ein sommarferie ligg mellom VG2 og VG3. Elevane blir førebudd for kommande skuleår med lesing av fordjupingsemnet som er eitt av kompetansemåla i norsk VG3:

•gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Her på skulen har norskseksjonen bestemt at fordjupingsoppgåva skal vere individuelt arbeid, likedan å definere omfanget til om lag tre verk innan eit sjølvalt emne. Vurderinga skal baserast på to skriftlege innleveringar og ei munnleg framføring på skulen til hausten. Dermed er vurderingsgrunnlag sikra innan alle tre disiplinane i norsk; hovudmål, sidemål og munnleg. Dette skal gå føre seg i fyrste termin, og vil vere gjeldande for karakterane der. Innan skuleåret er slutt i VG2 skal elevane fylle ut eit skjema der dei svarar på kva slags tankar dei har om fordjupingsoppgåva og kva dei skal lese i sommarferien. Dette er for å sikre at elevane er i gang med fordjupingsarbeidet innan skuleåret tek til i VG3.

Pensumet elevane skal lese, altså leggje opp i fordjupingsemnet, er tre bøker, pluss noko faglitteratur. Det vil bli vist indiduelle omsyn ved omfanget av desse bøkene, er det svært tunge verk, kan det vere nok med to hovudbøker, pluss faglitteratur eller sekundærlitteratur. Er det lettare lesnad, som til dømes stuttare verk (talet på sider) innan til dømes barnelitteratur, må lesne bøker aukast, alt etter omfanget. Det er viktig å vise skjønn her, slik at ikkje nokre elevar kjem ut med tyngre oppgåver enn medelevane sine, eller at det blir ei meir lettvint løysing for andre. Eit par av "verka" kan også vere film, dersom elevane til dømes vel å arbeide med filmadaptasjon som emne. Dessutan må artiklar og lenkjer frå internett også handsamast som såkalla verk, det er viktig å finne ein måte å telje "sider" på.

Den fyrste oppgåva elevane skal gjere til hausten, blir ei totimars innlevering i sidemål på skulen, der dei skal skrive ein førebels presentasjon av korleis oppgåva skal gjennomførast, kva dei skal leggje vekt på, granske nærare og kva slags resultat dei ønskjer å oppnå. Dei skal her presentere dei viktigaste hovudlinene i stoffet dei har lese og arbeidd med fram til denne tida. Denne oppgåva skal få elevane til å reflektere rundt sitt eige val og kor langt dei har kome i prosessen. Sidemålskarakteren let seg også sikre her.

Sjølve hovudoppgåva blir heildagsprøva i hovudmålet noko seinare på hausten, der læraren formulerer ei problemstilling til kvar einskild elev på bakgrunn av det emnet eleven har valt og seier han/ho vil granske. Grunnlaget for dette har læraren frå fagsamtalar, utfylling av skjemaet før sommarferien, og presentasjonen av emnet i sidemålsinnleveringa. Dette tel som ei heildagsprøve i norsk hovudmål.

Nærare jul skal elevane gjennomføre ei munnleg framføring på om lag 10 minutt framfor norsklæraren og heile klassen, dette skal vere ein samansett tekst.

Elevane vil få tolv norsktimar til førebuing og rettleiing i fyrste termin til fordjupingsemnet, men må rekne med å arbeide ein god del utanom desse timane for å kome i hamn med refleksjonane til dei to skriftlege oppgåvene og klargjeringa av den munnlege presentasjonen.

Sia det er mye som skal lesast i fordjupingsemnet, og at vi i norskseksjonen vel å gjennomføre dette kompetansemålet såpass tidleg på hausten, er det naudsynt at elevane har klart tema og bøker på slutten av VG2 og kjem i gang med lesing av verka allereie før skulestart i VG3. Frå tidlegare erfaringar veit vi det tek tid å lese og setje seg inn i fleire verk innan eit gitt emne, skal oppgåva bli bra, krev det innsyn, refleksjon og evne til å trekkje liner til fleire felt som kan brukast til drøfting av ei oppgitt problemstilling. Dette får den eleven som har arbeidd grundig høve til å vise på heildagsprøva og i den munnlege framføringa. Som i alt anna arbeid er det viktig at elevane sjølve vel det dei skal arbeide med, det må fyrst godkjennast av norskæraren som norskfagleg emne (innan sommarferien) for å sikre den faglege kvaliteten.

Det norske språket i dag

I mine norsktimer ønsker jeg å lære elevene om det norske språket i dag, jeg ønsker å bevisstgjøre dem i bruken av det norske språket, språkhistorien vår og den makten språket kan ha på oss. Vi har lest om Aasen og Knudsen, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe, Garborg og Vinje, alle var bevisste språkmennesker. Språksituasjonen i dag diskuteres ofte, heftigere foran hver sidemålsinnlevering, også på klassen fagside på Facebook, som da elevene leste og kommenterte Berit Rekves kronikk; Meirspråkleg glede. Her fikk elevene være delaktige i den levende språkhistorien om våre to skriftspråk, om bakgrunnen for at de i dag må skrive på hovedmål og sidemål og konsekvensene av likestillingsvedtaket fra 1885. Ved at de selv kommenterte denne teksten, ble de selv tydelige eksempler på at språkdebatten har holdt seg levende gjennom 125 år.

I vår arrangerte Aftenposten kronikkonkurransen Det norske språket i dag, en kronikkonkurranse åpen bare for kvinnelige skribenter. Vinnerne omtaler ulike sider ved det norske språket, som språkstriden mellom nynorsk og bokmål, diskriminering og helse. Tredjeplassen fikk Marit Lajord (19 år) fra Vang i Valdres, Shazia Sarwar (35 år) fra Oslo mottok andreplassen, og førsteplassen gikk til Mette Grøholt (46 år), også fra Oslo.

Dagens elever er en del av og daglige brukere av det norske språket, derfor valgte jeg å fortsette refleksjonen fra kronikken til Berit Rekve ved å legge ut lenkene til de tre vinnerne i Aftenpostens kronikkonkurranse på Facebooksiden med oppfordring til elevene om å kommentere. Den første de kommenterte, var Nøkkelen til det norske av Shazia Sarwar, om hvordan språket kan brukes til å stemple og ydmyke i stedet for å inkludere. Shazia Sarwar viste til egen opplevelse, da sønnen som førsteklassing måtte fylle ut skjema for minoritetsspråklige, selv om han snakket norsk og hadde vokst opp i et hjem hvor det ble snakket norsk. Elevene leste og skrev, de var fullt konsentrerte, og stillheten i timen fortalte meg mer enn ord at dette var et tema de fant interessant og hadde meninger om. De fleste har venner med innvandrerbakgrunn og erfaring med klasser hvor det går elever med utenlandsk navn og mørkere hudfarge enn dem selv. Mitt håp var at de ved å lese denne kronikken ble bevisste på egne og andres holdninger overfor mennesker med annen bakgrunn. At det slett ikke er noen sammenheng mellom det å ikke se norsk ut og ikke beherske norsk "godt nok". At språk er makt; "Språket er ikke bare en nøkkel til deltagelse i samfunnet. Det brukes også til å kategorisere folk, de fullverdige og de uverdige. Uverdige til å bli ansett som «norsk»", skriver Shazia Sarwar i kronikken. Jeg skulle ønske denne kronikken og elevenes kommentarer på Facebook kunne bidra til mindre stigmatisering, sterkere integrering med likeverd og respekt for våre nye landsmenn og deres etterkommere.

Den andre kronikken, vinneren i årets kronikkonkurranse, er skrevet av Mette Grøholt og handler om De stumme plagede, om plager uten språk, om det å ha vært dødssyk pasient som skal leve videre med sin opplevelse av å ha vært døden nær, om de plagene hun har opplevd og som det ikke finnes språk for. Her ble elevene delaktige i en verden de sier de selv ikke har opplevd, men kommentarene deres viste at det gjorde noe med dem å lese denne opplevelsen av å ha blitt presentert for et landskap uten språk.

Den neste kronikken, Ta Noreg med storm, av Marit Lajord, ligger også ute på fagsiden på Facebook klar for lesning og kommentering. Denne teksten blir som en direkte oppfølger av Berit Rekves kronikk, da den fokuserer på språksituasjonen i dag med to skriftspråk og skrevet av en elev i videregående skole. Det skal bli spennende å se hva elevene skriver i sine kommentarer etter å ha lest Marit Lajords tekst om kjærligheten til språket og om diskusjonen som holder språket levende. At kronikken er skrevet på nynorsk, gjør at elevene må kommentere på nynorsk, som er denne klassens sidemål. Slik er de igjen med på å holde liv i det norske språket og språkdebatten.

Som norsklektor er jeg opptatt av det norske språket i dag. Som pedagog er jeg opptatt av å få mine elever interessert i det norske språket i dag. Som underviser bruker jeg aktuelle tekster fra avisene som elevene skal lese og kommentere for å bli bevisste på det norske språket i dag. Derfor bruker jeg Facebook i norsktimene som eksempel på det levende norske språket i dag.

Elevane skriv

Eg kjem inn i klasserommet, elevane er på Facebook, dette gjer noko med meg, det gjer meg glad. Som norsklektor er eg glad for all skriftleg aktivitet elevane held på med, og Facebook har gjort at alle er delaktige i ein aktiv skrivekultur. Også dei som ikkje er så glad i å skrive, dei skriv på Facebook og brukar språket aktivt.

"Me' feisbukk så skriv jæi iallfall noe, - 'vær dag!" sa ein elev til meg under fagsamtala i norsk. Eleven vreid seg på stolen, var tydeleg utilpass med situasjonen, visste like godt som meg at norsk skriftleg slett ikkje var hans sterkaste side, då eg spurte om han skreiv noko utanom norskfaget. Herleg, tenkte eg, han skriv jo. Eg kunne reist meg opp og ropt høgt, men tenkte meg om, såg på eleven og sa: "Jamen, da skriv du jo, held fram med det, skriv på Facebook!" Etter kvart kom det fram at eleven skriv mye, han sender SMS, brukar MSN og skriv dagleg mailar til norske og utanlandske fotballklubbar og supporterar. Vi kom fram til at han er ein særs aktiv skribent, ein ekte skrivar. Fagsamtala enda med at eleven såg på seg sjølv som ein skrivande person, og at det skriftlege språket er noko han meistrar.

Etter fagsamtala vart eg trygg på at eleven likar å skrive, at Facebook er staden han skriv, der føler han seg heime. Tidlegare hadde eg sett og opplevd, og han hadde sjølv gitt uttrykk for, at han hadde problem med å formulere seg i norsk skriftleg. Med styrt Facebook-aktivitet i norsktimane fekk eg snudd denne eleven til å bli delaktig i ein aktiv skrivekultur, der han er med og skriv, og ikkje den som sit og stirrar ut av vindauget, stønnande, ventande på at timen skal vere over, med berre nokre få liner lagra som svar på ei oppgåve.

Etter at vi oppretta fagsida i norsk på Facebook skal eg seie han har skrive, både på hovudmål og sidemål. Ivrig tastande i timane har eg opplevd å sjå frustrasjonen over å ikkje få til noko glid over i ei slags skrivekløe, der den ekte gleda har lyst ut av ansiktet hans over å produsere noko i norsk skriftleg. Da er det moro vere norsklærar da! Plutseleg er han ein naturleg del av den skrivande gruppa. Jøje meg, tenkte eg i ein av timane, der eg gjekk rundt og såg inn i skjermane, elevane skriv, og dei har ikkje lyst til å slutte. "Dette var gøy!" sa ei av dei flinkaste jentene, snudde seg og såg opp i ansiktet mitt med eit stort smil. "Yess", sa eg til meg sjølv, "dette funkar, elevane skriv!".

Eg har kjørt ulike opplegg og tema i norsktimane på Facebook, der målet for timen har vore skriving, anten på bokmål eller nynorsk. Med fagsida i norsk på Facebook har det vore lett å bruke Facebook som dagleg aktivitet, både i timane og som lekse. Det treng ikkje ta heile timen, berre ein liten del av timen er nok, til små oppdateringar og kommentarar. Med eiga fagside har eg også lettare tilgang til å sjå og kontrollere kva elevane skriv, at det dei gjer faktisk har fagleg relevans. Sia desse elevane har nynorsk som sidemål, har eg også bedd dei om å kommentere på nynorsk, som da dei fekk i oppdrag å gi attendemeldingar på Berit Rekves kronikk i Aftenposten i samband med 125-årsdagen for jamstellingsvedtaket, lagt ut som lenkje på norsksida på Facebook. Stas var det å få kommentarar og attendemeldingar frå forfattaren sjølv, Berit Rekve, i kommentarfeltet på fagsida. Kan lese om dette her på bloggen. Gildt er det også å få kommentar frå Gøril Grov Sørdal i Språkteigen, slikt likar vi.

Det viktigaste er at elevane skriv, brukar språket aktivt og freistar å formulere seg, anten det er på hovudmålet eller sidemålet. Vi har snakka om at Facebook er ein eigen sjanger, stuttare og kjappare i formuleringane enn det vi nyttar i vanlege skulestilar. Men eg har lagt vekt på, og vorte einig med elevane om, at på fagsida vår på Facebook brukar vi eit ordentleg språk, vi uttrykkjer oss pent, og vi skriv utan å støte eller trakassere noko eller nokon. Personvernet må vi alle streve for å ivareta. Språket skal vere sakleg, kommentarane skal vere tydelege og forståelege for alle, grunngitte og velformulerte. Høfleg uttrykksform er sjølvsagt. Dette er vi einige om også må gjelde ved skriving i eigne profilar på Facebook. Slik sett verkar denne aktiviteten oppdragande og dannande for ein samla aktivitet på nettet. Det har også vore lettare å be elevane gå ut av Facebook i dei timane vi ikkje nyttar det, sia det er ein del av undervisningsmetoden i andre timar.

Som lærar er eg ikkje ven med elevane mine på Facebook, altså dei har ikkje tilgang til mi profilside. Fagsida på Facebook er oppretta med meg som administrator, der elevane mine er tilhengjarar. Morosamt er det at denne fagsida på Facebook i dag nærmar seg 70 tilhengjarar, noko som tyder på at fleire enn elevane er interesserte i Facebook i norskundervisninga. Eg nyttar Facebook som supplement til læringsplattforma It's learning, det kan verke tungvint, men aktiviteten på Facebook og den tovegskommunikasjonene Facebook opnar for, gir fleire moglegheiter og raskare attendemeldingar enn det læringsplattforma gir. Hinderet i å bruke Facebook er at det er ope og tilgjengeleg for alle, noko som gjer at det ikkje passar til alle slags kommentarar og faglege attendemeldingar. Dei konstruktive og faglege meldingane må difor skrivast andre stader. Det som er skrive på nettet blir der, og det er ikkje sikkert det er så moro for ein elev tretti år fram i tid å sjå kva slags fagleg melding han eller ho fekk av norsklæraren sin på vidaregåande. Når eg kommenterer på Facebook, har eg som strategi at eg berre kommenterer positivt og oppmuntrande, utan kritikk og korreksjonar, den faglege attendemeldinga til kvar einskild ventar eg med til fagsamtalar og skriftlege vurderingar. Målet er å auke og ivareta skrivegleda hos elevane, verken bryte ho ned eller gjere ho offentleg.

Mi erfaring med Facebook i timane er at elevane skriv og brukar språket aktivt. Når dei kommenterer og legg ut oppdateringar, er dei aktive i ein skriveprosess, der dei må ta stilling til korleis dei uttrykkjer seg, kva slags ord dei vel å bruke, kva slags setningsformuleringar dei tek i bruk, og kva slags signal dei sender ut. Dette gjer at dei må reflektere over og bli medvitne om eigen språkbruk som kjem godt med til seinare bruk, ikkje berre i norskfaget. Det er ikkje naudsynt å skrive så langt for å få skrivetrening, det viktigaste er skriveprosessen i det å vere aktive kommentarbidragsytarar på Facebook.

Eg valde å gå inn der elevane er, på Facebook, og bruke dei moglegheitene Facebook gir i ein aktiv skrivekultur. I staden for gong på gong å mase og be elevane gå ut av Facebook, tok eg tak i dei der dei er og ba dei skrive. Dette har gitt meirsmak, meirskriving og meirspråkleg aktivitet. "Må værra her, kan'ke gå glipp av de kule norsktimene dine, vettu!", sa ein av elevane til meg på veg ut etter ei skriveøkt som opna med idémyldring på Facebook og avslutta med vanleg oppgåveskriving og innlevering. Med eitt kom orda i songen for meg: "da er det morosamt å leva", eg nynna og song for meg sjølv. Og elevane skriv.