Det norske språket i dag

I mine norsktimer ønsker jeg å lære elevene om det norske språket i dag, jeg ønsker å bevisstgjøre dem i bruken av det norske språket, språkhistorien vår og den makten språket kan ha på oss. Vi har lest om Aasen og Knudsen, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe, Garborg og Vinje, alle var bevisste språkmennesker. Språksituasjonen i dag diskuteres ofte, heftigere foran hver sidemålsinnlevering, også på klassen fagside på Facebook, som da elevene leste og kommenterte Berit Rekves kronikk; Meirspråkleg glede. Her fikk elevene være delaktige i den levende språkhistorien om våre to skriftspråk, om bakgrunnen for at de i dag må skrive på hovedmål og sidemål og konsekvensene av likestillingsvedtaket fra 1885. Ved at de selv kommenterte denne teksten, ble de selv tydelige eksempler på at språkdebatten har holdt seg levende gjennom 125 år.

I vår arrangerte Aftenposten kronikkonkurransen Det norske språket i dag, en kronikkonkurranse åpen bare for kvinnelige skribenter. Vinnerne omtaler ulike sider ved det norske språket, som språkstriden mellom nynorsk og bokmål, diskriminering og helse. Tredjeplassen fikk Marit Lajord (19 år) fra Vang i Valdres, Shazia Sarwar (35 år) fra Oslo mottok andreplassen, og førsteplassen gikk til Mette Grøholt (46 år), også fra Oslo.

Dagens elever er en del av og daglige brukere av det norske språket, derfor valgte jeg å fortsette refleksjonen fra kronikken til Berit Rekve ved å legge ut lenkene til de tre vinnerne i Aftenpostens kronikkonkurranse på Facebooksiden med oppfordring til elevene om å kommentere. Den første de kommenterte, var Nøkkelen til det norske av Shazia Sarwar, om hvordan språket kan brukes til å stemple og ydmyke i stedet for å inkludere. Shazia Sarwar viste til egen opplevelse, da sønnen som førsteklassing måtte fylle ut skjema for minoritetsspråklige, selv om han snakket norsk og hadde vokst opp i et hjem hvor det ble snakket norsk. Elevene leste og skrev, de var fullt konsentrerte, og stillheten i timen fortalte meg mer enn ord at dette var et tema de fant interessant og hadde meninger om. De fleste har venner med innvandrerbakgrunn og erfaring med klasser hvor det går elever med utenlandsk navn og mørkere hudfarge enn dem selv. Mitt håp var at de ved å lese denne kronikken ble bevisste på egne og andres holdninger overfor mennesker med annen bakgrunn. At det slett ikke er noen sammenheng mellom det å ikke se norsk ut og ikke beherske norsk "godt nok". At språk er makt; "Språket er ikke bare en nøkkel til deltagelse i samfunnet. Det brukes også til å kategorisere folk, de fullverdige og de uverdige. Uverdige til å bli ansett som «norsk»", skriver Shazia Sarwar i kronikken. Jeg skulle ønske denne kronikken og elevenes kommentarer på Facebook kunne bidra til mindre stigmatisering, sterkere integrering med likeverd og respekt for våre nye landsmenn og deres etterkommere.

Den andre kronikken, vinneren i årets kronikkonkurranse, er skrevet av Mette Grøholt og handler om De stumme plagede, om plager uten språk, om det å ha vært dødssyk pasient som skal leve videre med sin opplevelse av å ha vært døden nær, om de plagene hun har opplevd og som det ikke finnes språk for. Her ble elevene delaktige i en verden de sier de selv ikke har opplevd, men kommentarene deres viste at det gjorde noe med dem å lese denne opplevelsen av å ha blitt presentert for et landskap uten språk.

Den neste kronikken, Ta Noreg med storm, av Marit Lajord, ligger også ute på fagsiden på Facebook klar for lesning og kommentering. Denne teksten blir som en direkte oppfølger av Berit Rekves kronikk, da den fokuserer på språksituasjonen i dag med to skriftspråk og skrevet av en elev i videregående skole. Det skal bli spennende å se hva elevene skriver i sine kommentarer etter å ha lest Marit Lajords tekst om kjærligheten til språket og om diskusjonen som holder språket levende. At kronikken er skrevet på nynorsk, gjør at elevene må kommentere på nynorsk, som er denne klassens sidemål. Slik er de igjen med på å holde liv i det norske språket og språkdebatten.

Som norsklektor er jeg opptatt av det norske språket i dag. Som pedagog er jeg opptatt av å få mine elever interessert i det norske språket i dag. Som underviser bruker jeg aktuelle tekster fra avisene som elevene skal lese og kommentere for å bli bevisste på det norske språket i dag. Derfor bruker jeg Facebook i norsktimene som eksempel på det levende norske språket i dag.