Kvifor Facebook?

Eg står i klasserommet, har akkurat lært namna på elevane i den nye VG1-klassa mi, og tek til å orientere om Facebook-prosjektet som vi har fått midlar til frå Buskerud Fylkeskommune, eit av IKT-prosjekta for skuleåret 2010/2011. Forklarer at vi skal bruke Facebook aktivt i timane, og at formålet med prosjektet er å sjå nærare på korleis Facebook kan brukast i læringsarbeidet.

Den store entusiasmen blant elevane let vente på seg, eg merkar ei avventande haldning i klasserommet. Fint, tenkjer eg, bra dei er kritiske og ikkje godtek alt med ein gong. "Kvifor skal vi bruke Facebook, er det ikkje nok med It's learning?", kjem det frå ein av elevane, medan ein annan spør: "Trur du ikkje vi da lettare går inn og sjekkar vår eiga Facebook-side i timane, når vi likevel er på Facebook?".

Eg ser meg rundt, kjenner at eg blir litt overraska over akkurat desse innvendingane frå elevane, hadde kanskje ikkje venta det, trudde dei skulle vise litt meir entusiasme. Dei fleste er jo på Facebook, det er der dei er, det er naivt å tru noko anna. Samstundes er eg glad for å bli møtt med kritiske innvendingar så tidleg i skuleåret, og til og med frå ei fyrsteklasse på vidaregåande som ikkje er varm i trøya på den nye skulen sin enno, dei har knapt vore elevar her ei heil veke. Det er jo dette vi freistar å lære elevane; den kritiske haldninga som gir rom for ulike meiningar og gjensidige utfordringar, det er derifrå dei djupe diskusjonane kjem. Likevel var eg ikkje heilt førebudd på å bli presentert for akkurat desse spørsmåla, ein augneblink nølte eg litt, klart elevane hadde rett i det dei sa, og inst inne hadde eg nok tenkt same tanken sjølv også.

Frå desse gode innspela valde eg å gå vidare på det positive vi kunne oppleve ved å bruke Facebook aktivt i timane, på same måten som eg forklarte at eg brukar tavla, projektor og les opp frå boka, alt etter kva slags emne som blir gjennomgått og arbeidsform som blir valt. Facebook er altså eit verkty på lik line med andre måtar å undervise på, arbeide på og lære seg fagstoffet på. Sjølvsagt er freistnaden stor for å gløtte innom si eiga Facebook-side for å sjekke siste nytt, men så lenge det blir gjort utan å miste fokus, så har eg ingen ting å innvende på det. Eg vel å stole på at dei ikkje let Facebook-oppdateringar og -hendingar forstyrre seg i arbeidet, men brukar sine eigne Facebook-erfaringar positivt på Facebook-fagsida. I dette ligg gjensidig respekt for det arbeidet som blir gjort i timane, ei positiv innstilling til dei gjeldande reglane i skulen og den forma undervisninga blir gjennomført i. Eg stolar på elevane mine, respekt avlar respekt.

Etter at elevane hadde hørt denne forklaringa, fekk eg fleire samtykkande nikk. No var ikkje meininga mi berre å oppnå semje, sjølvsagt kan dette diskuterast og det er ikkje eintydig positivt, men vi må saman sjå utfordringane og takle hindringane, det er einaste måten vi kan oppnå eit godt arbeidsfellesskap på. På same måten som elevane rettar seg etter skulekvardagen, må skulen rette seg etter den kvardagen elevane er ein del av. Her gjeld det å vere vidsynt, for båe partar. For korleis kan skulen oppnå kontakt med dei unge og få dei med på laget sitt, viss han ikkje viser interesse og respekt for den daglege arenaen deira?

Elevane såg etter kvart moglegheitene her og vart positivt innstilt på å prøve ut dette prosjektet. Vi prata litt rundt multitasking, elevane følte seg nok oppstykka og fragmentariske i måten dei arbeidde på, likevel meinte dei at dei greidde å arbeide konsentrert. Eg vedgjekk at eg sjølv har same opplevinga, at eg gjer det same, altså multitaskar, og vi fekk til ein god dialog om ulike sider rundt dette. Nettopp difor har eg tru på den faglege Facebook i timen, med stutte kommentarar, deling av opplysningar, fagstoff, forklaringar, invitasjonar og lenkjer som viser til nyhende og aktuelle saker som kan knytast opp til kompetansemåla i læreplanen. Det faglege blir styrka med ny bruk av Facebook, i ein skulekvardag som tek omsyn til elevane og deira digitale kompetanse.

Nytt Facebook-skuleår!

Attende på jobb, til arbeidspulten min, kollegaene mine, kaffekanna på personalrommet, vaktmeistaren som alltid er like blid, nybona golv og reine klasserom. Eg kjenner det er godt å byrje att, førebu meg og vente på elevane. Likevel er eg spent på å møte nye elevar, alltid er eg det, kvart år den same kjensla, går ikkje over sjølv kor mange år eg har arbeidd i skulen, "glegruar" meg på ein måte. Eg veit det vil bli bra, at alt vil gå seg til, etter nokre dagar. Det er berre litt kaos i starten.

Dette skuleåret blir ekstra spennande. Skulen har fått prosjektmiddel frå Buskerud Fylkeskommune for å sjå nærare på bruken av Facebook i læringsarbeidet, eit prosjekt eg og kollega Anita Storm Olsen skal arbeide med i felles klasse. Eg tek meg av Facebook i norskfaget, Anita vil bruke det i engelsk. Vi er spent, det er i VG1 vi skal bruke Facebook aktivt i faga våre.

Sia vi ikkje kjenner desse elevane enno, må vi bruke litt tid på å sette dei inn i prosjektet. Kva gjer vi dersom nokre nektar eller ikkje er på Facebook? Vi kan ikkje tvinge dei. Eller viss nokre ikkje er komfortable med at andre ser det dei skriv? Dette er problemstillingar vi må ta omsyn til og som kan bli ein realitet, elevane våre kan vere skeptiske til å dele offentleg sine eigne kommentarar. Kva gjer vi da?

Eg har erfaring med bruk av Facebook i VG2, der var alle elevane på Facebook, og det var slik sett ikkje noko problem å opprette eiga fagside dei skulle publisere og kommentere på.

Foreldra må også orienterast, dei skal vere orienterte om det vi driv på med. Det er mange omsyn å ta, difor er eg spent, på mitt nye Facebook-skuleår! Ønsk meg og oss lykke til!

Den gode historia

Kap. 8: Tekster i samtid og fortid (Lærebok: Grip teksten Norsk VG1) er eit kapittel som høver særleg godt for å kombinere den munnlege aktiviteten i timane med den skriftlege innleveringa. Ifølgje læreplanen skal elevane kunne:

· Vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenliknet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land.
· Tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk.
· Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører.
· Kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
· Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk.
· Skrive tekster i ulike kreative sjangrer
· Bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Desse læreplanmåla viser til både samtidstekstar og tekstar frå folkediktinga, munnleg framføring og skriving. Eg valde å leggje opp ein firedelt plan:

1. Fyrst introduserte eg den tradisjonelle folkediktinga og samanlikna ho med dei vandrehistoriene vi har levande i dag (til dømes historier knytt til bestemte stader, gjerne med lokal forankring: Lier sjukehus og SMS-historier med MMS), pluss moderne bøker og filmar bygd på gamle mytar og segner (Ringenes Herre, True Bood, Ring). Eg vektla her sentrale omgrep som tradering, memorat, variantar og omen, og framheva korleis folkediktinga har endra seg i takt med historia og kulturen opp gjennom åra. Etter læreplanen starta eg med dei vandrehistoriene vi har levande i dag og trekte linene attende til eldre vandrehistorier, segner, eventyr og mytar. Her understreka eg kva som skal til for at ei historie blir fortalt og held seg levande, ho må vere aktuell og ha ein funksjon, viss ikkje døyr ho ut, kan bli gløymt, og andre aktuelle historier overtek.

2. Elevane fekk i lekse å spørje andre i nærleiken, som familiemedlemmer, mor, far, besteforeldre, tanter, onklar og grannar om dei hadde ei historie, ny eller gammal, å fortelje. Elevane skulle så hugse denne historia og dele ho med dei andre i klassa. Dette vart gjort på den måten at vi samla oss i ring midt i klasserommet, som ei gammaldags forteljarstund; ei kveldseto, der alle fortalde si historie. Her kom det fram både nye og gamle historier, alle fortalt på sin måte og med sin variant. Slik sett fekk vi her eit døme på levande tradering med ulike variantar av samtidstekstar og tekstar heilt attende til norrøn tid (i tråd med læreplanen). Ei jente starta forteljarstunda med opplesing av den norrøne skapnadsmyten. Der fekk vi eit døme på kor viktig det var å få nedskrive det som vart fortalt på folkmunne. De kan lese meir om dette opplegget og denne forteljarstunda på bloggen min.

3. Etter forteljarstunda fekk elevane i oppgåve å skrive ned ei av dei historiene dei hadde hørt på nynorsk. Oppgåva formulerte eg slik: ”Fortel med dine eigne ord den gode historia, anten di eiga historie eller ei av dei andre historiene du hørte og som du likte godt. Skriv på nynorsk, max 500 ord.”, og la ho ut til innlevering på It’s learning. På den måten vart elevane delaktige i nedskrivingsprosessen av den munnlege forteljartradisjonen, og dei vart medvitne om kva for innhald og ord dei skulle vektleggje i oppattakinga av ei historie, si eiga eller andre si forteljing. I tillegg vart nynorsk og den skriftlege delen ivareteke.

4. Dette førte til gruppearbeid som skulle ende opp med ei framføring. Gruppene danna vi etter kva for månad elevane var fødd i, etter elevane sine ønskje for å få variasjon i gruppesamansetjinga. Vi kalla desse gruppene for iEtherpad-gruppene, fordi elevane arbeidde i iEtherpad med oppgåvene, problemstillinga og innsamlinga av stoff. Elevane fekk i oppdrag å skrive si eiga problemstilling som skulle godkjennast av meg, det same gjaldt også emnet dei skulle arbeide med. Framføringa skulle anten vere film, Moviemaker, Photostory, PowerPoint eller ei dramatisering med kostyme. Om tradering og samarbeid i iEtherpad har eg skrive om tidlegare her på bloggen min, og direkte lenkje til iEtherpad finn de her. Spennande å prøve ut tradisjonelle forteljartradisjonar i moderne digitale samarbeidsverkty. Må rekne med å setje av nokre timar(4-6timar) til gruppearbeid og sjølve framføringane(2-4 timar). Elevane fekk rettleiing undervegs og elles når dei trong det.

Tillegg: Assad Nasir forklarer ordet omen på sin blogg:"Omen substantiv nøytrum tyder tegn eller varsel. Et omen kan være godt eller ondt."

NKUL 2008

Som deltager på NKUL-konferansen i Trondheim går jeg rett på sak og refererer fra de sesjonene jeg fikk mest utbytte av. Mitt inntrykk fra hele konferansen er svært positivt, hyggelig å møte gode twitrere, myldre i korridorene, snakke med kolleger og utveksle erfaringer. Noen av sesjonene kunne med fordel ha vært klarere i presisering av målgruppe, mye interessant foregår på barne-og ungdomstrinnet, men de sesjonene som kun var rettet mot disse trinnene kunne ha uttrykt dette klarere, da noe av det var lite relevant for videregående. Det er ikke dermed sagt at det er dårligere, men siden vi må prioritere hva vi går på, så hadde det vært til hjelp i valg av sesjoner. Pinlig er det også å reise seg og gå midt i en forelesning.

Mitt førstevalg falt på Sesjon 1A:

"SMS-grammatikk og lyrikk", ved Høgskolelektor Harald Morten Iversen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tekstmeldinger som norskfaglig potensial. Vi er deltakere i mange tekstkulturer. SMS utgjør et voluminøst tekstkorpus. Dette må skolens norskfag forholde seg til. I sesjonen vises det hvordan man kan forstå SMS-tekster ved hjelp av grammatiske og poetiske analyseverktøy. Svært givende og interessant å møte igjen Harald Morten Iversen som har besøkt skolen vår og lært oss opp i både sms i undervisningen og blogging. Fokuset var hvordan tekstmeldinger skrives på ulike grammatikalske nivå, samt i ulike poetiske uttryksmåter. Her viste H. M. Iversen hvordan vi kunne forstå disse tekstemeldingene ut fra disse ulike analysemåtene, og at tekstmeldinger kan brukes konstruktivt i en læringssituasjon i klasserommet. SMS er noe ungdommen forholder seg til daglig, og det må vi lærere forholde oss til på en positiv måte. Lærerne kan ta dette verktøyet i bruk, i stedet for å nekte å forholde seg til det. Det ligger store muligheter i tekstmeldinger, og H. M. Iversen viste til flere eksempler på bruken av dette. Alt fra bruk av dialekt i skrivingen av sms; en syntaktisk reduksjon; Hei! Bra me dæ? E på vei." Setningene på sms-språket kan være både subjektløse og verballøse, men sms-språket fungerer et sted mellom det skriftlige og det muntlige. Vi snakker om adverbialets uunværlighet, der for eksempel På vei - er fullt meningsbærende, men kontekstavhengig. Dette siste eksemplet er et setningsfragment, et setningsemne, som kan bygges ut til hel setning: Jeg er på vei. Et annet eksempel er: Ut i dag? Dette er subjekt og verballøst, men inneholder to adverbialer, der ut er stedsadverbial og i kveld er tidsadverbial. Det er vanlig med multifunksjonelle tekster i sms, som vi for eksempel ser i prikkens uutgrunnelige betydningspotensial...... 1: Du husker å ringe bestemor........ 2: Spørs hvor lenge jeg får beholde fire stoler............ Alle de mulige funksjonene til prikken her er; "Tenk resten selv. Jeg er litt usikker her. Dette er litt pinlig. Fortsettelse følger." Prikkens mulige (og alle) funksjoner, en tekstrefererende funksjon som har flere ord innen det samme semantiske feltet. Altså prikken kan uttrykke mange ting, betydningen avhenger av konteksten, det kreves at sender og mottaker befinner seg innen samme kontekst. Sms kan bestå av 160 tegn, det er en "tett" sjanger, og tett er det samme som dicht som igjen er dikt. Tysk Gedicht = Dikt, noe som sier noe om betydningsinnholdet i og den multifunksjonelle bruken som ligger i sms-språket. Eksempel kan vi nevne: Håvard Rem: Tekstmeldinger (2000) skrevet korte sms-er, jeg-/du- form. Personlig er jeg fasinert av sms-språket og ser alle mulige funksjonene her. Alt fra timebestilling hos lege, frisør, bestilling/avbestilling av aviser/tidsskrifter til bruk av nettbank. Vi har gjort oss avhengig av sms, særlig på den sosiale arena, tenk på alle dem vi holder kontakten med via sms, skolen må forholde seg til dette verktøyet og se på det som en ressurs og ikke som et hinder. Det eneste jeg irriterer meg over er prikkens bruk, det gjør at noen tror de kan skrive nesten hva som helst, fordi betydningen ligger i det usagte og usikre, det vage.

Sesjon 2A er den andre sesjonen jeg ønsker å referere fra, de andre foredragene er omtalt i bloggene til Marita og Ingunn, gode NKUL-deltakere og twitrere.

WIKI - en virtuell tumleplass for språkeleven ved rådgiver Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret. Case: Lag et bidrag til et digitalt ungdomsmagasin "De og oss" i form av en wiki - en sammensatt tekst med hyperlenker, bilder og lydfiler. Tema: Ungdomskultur i målspråklandet. Mål: Bygge opp digital kompetanse, kulturforståelse, skriftlig og muntlig språkkompetanse. Bygger opp wikien med tema og kapitler i venstre side, dette er lett å styre, alle som kan skrive har skrive- og rettemuligheter i wikien, dette kan jo bli kaos, ikke som i en blogg der bare en skriver. Tysk nivå II - 21 elever B-språk, opprettet kontakt med skole i Østerrike, ingen forkunnskaper i wiki, alle elever har bærbar PC pluss høretelefon med mikrofon. Kompetansemål fra alle hovedområder i det utvidede tekstbegrep i lyd og bilde, elevene la ut bilder og presentasjoner av seg selv, laget oppgave i photoStory: kort om Goethes liv, Die fiktive Familie (PhotoStory), Eventyr- hørespill (Mp3MyMp3)+podcast (Audacity)Tematekster om "Jung sein" (Wiki), Essen (Mp3...) Program for lydopptak Mp3MyMp3. Fordelen med dette programmet er at det er enkelt å bruke, filene tar liten plass (som Mp3)Ulemper: Ingen redigeringsmuligheter, kan ikke stoppe, ta pause, men det blir da mer naturlig, elevene kan fortelle om seg selv, et tema, en hendelse, eller ulike begivenheter. Sommer - Høst -Presentasjon - Filmreferat - PhotoStory - Klassen i bilder. Det kan brukes til presentasjon av seg selv, med bilde og lyd, om et dikt eller en storbyerfamilie; Die fiktive Familie, Myvideo eller YouTube; her må filmene de lager produseres, før de legges inn på wikien. Blogg er personlig, en redaktør, helt omvendt i wiki, hva med wikisettregler? Kan bruke lms i stedet? Ønske hadde vært tysk wiki http://jungsein08.wikispaces.com/ også diskusjon, tekstproduksjon. Muligheter med wiki, idémyldiring, lenkesamling, elevprodukter, samarbeid om felles produkt, lage en fiktiv by i cyberspace i forbindelse med en klassetur. Mange idéer som jeg bare tar med her, dette er i alle fall mulighetenes arena. Hva betyr så dette for språkprosesen? Vi får ekte kommunikasjon, et aktivt språk, fordi vi må få innhold i wikien, ikke bare et tomt skall, den skal skapes. Det kreves tid til å lære bruken av et verktøy, lærerstyrt språkglede i læring, undervisning, bruk og endelig produkt.