lørdag 13. november 2010

Retorikkens historie

I høst har jeg vært så heldig å få plass på Grunnkurset i retorikk med Jonas Bakken på Universitetet i Oslo. Kurset går over fem mandagskvelder, og vi er en samling kveldsstudenter med ulik bakgrunn, alle interessert i retorikk. Første kveld fikk vi en innføring i retorikkens historie, et fag fra 400-tallet f. Kr.
Ordet retorikk betyr så mye:
1. Overtalende språkbruk
2. Et fag som studerer og lærer bort overtalende språkbruk
3. En bok om faget retorikk
4. Nedsettende betegnelse på tomme ord og manipulering.

Retorikkens historie Fra de gamle grekerne som var opptatt av retorikk til Obama som har studert retorikk, ser vi at faget både er gammelt og aktuelt. I 2006 innføres det i norskfaget i skolen.

Retorikken oppstod i Syrakus, gresk koloni på Sicilia, tyrannen i Syrakus var styrtet, det ble innført demokrati, alle skulle få si noe, folket ville styre selv gjennom offentlige forhandlinger. Ble ført rettssaker, vesentlig om jordeiendomsrett.
Corax og Tisias gir opplæring i overbevisende talekunst, Corax med de første oppskrifter for å holde tale. Retorikken oppstår altså i et demokrati for at noen trenger å lære det.

Retorikken utvikles som fag i Athen på 400- og 300-tallet f.Kr. Et demokratisk styre med folkeforsamling og retten.
Pnyx var møtestedet:

Retorikken ble perfeksjonert, måtte beherske de rette talekunstene, hvis ikke kunne du bli drept.

Retorikken i Athen: SOFISTENE, bl.a. Gorgias og Protagoras: Lærere som underviste i ulike fag, inkludert retorikk, mot betaling. Sofistene ble kritisert av filosofene, særlig Sokrates og Platon som mente retorikken kan brukes til å manipulere folk til å tro på det som ikke er sant.

<--Aristoteles (384-322f.Kr.) kom med det teoretiske grunnlaget for retorikken og en lærebok i retorikk: Rhetorica.

Den romerske retorikken: Cicero (106-43 f. Kr.),advokat og politiker som levde i den romerske republikkens siste år og skrev dialoger om og lærebøker i retorikk: De oratore, De inventione, Orator.

146 f. Kr: De greske områdene innlemmes i den romerske republikken, og gresk kultur, inkludert retorikken, importeres til Roma. I den romerske republikken var mange retoriske arenaer:
- Senatet og folkeforsamlingene
- Retten
- Begravelser

Julius Cæsar (fra 46 f.Kr.) og Augustus (fra 27 f.Kr.) gjør repubikken om til et eneveldig keiserdømme, og de retoriske arenaer innskrenkes (senatet, folkeforsamlingene, retten osv.) Retorikkfaget beveger seg vekk fra samfunnslivet og går over til å bli brukt hovedsakelig i høyere utdanning, innen litteraturen og i kirken. Kirken bruker retorikkfaget i utdanning av prester, og slik overlever retorikken i mange år.

Den romerske retorikken: Quintilian (35-96 e.Kr.) advokat og den første statslønnede professor i retorikk. Utgav Institutio oratoria , et 12-binds verk om utdanning av talere.
Retorikkens videre skjebne: I middelalderen med lite demokratisk styring ble det få retoriske arenaer, men retorikken overlever i skolen og kirken. I renessansen gjenoppdages antikkens retorikk med hovedfokus på stilistikken.

Etter renessansen:Den moderne vitenskapen kritiserer retorikken slik Platon gjorde, og retorikkfaget er nesten forsvunnet rundt ca år 1800.

Etterkrigstiden: Framveksten av mediesamfunnet, og et språk-og tekstbasert arbeidsliv, fører til større fokus på språklige ferdigheter og retorikken gjenoppdages.

(Fra forelesning med Jonas Bakken, Universitetet i Oslo.)