Metaforer i dikt

Bruk metaforer, var oppgaven i norsktimen, elevene satt i grupper og arbeidet med lyrikk. Etter å ha lest og omtalt Harald Sverdrups dikt "Løvetannens bønn", som står i læreboka Grip Teksten (side 39), ble følgende kjærlighetsdikt brukt som eksempel, der metaforene er hentet fra grønnsakenes verden:

Å, kjære, ditt ansikt er en grønnsakbutikk,
øynene er svarte oliven,
og ørene to grønne kålblad.
På toppen er krøller av kruspersille,
og midt i har du en lekker potet.
Du åpner munnens saftige tomat
og spør meg med rader av gylne maiskorn:
- Når skal vi spise?

Oppgaven til dette diktet var å fullføre på samme vis:

a Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
(...)
b Å kjære, ditt ansikt er et landskap (...)

Elevene satt i grupper og fullførte dikt etter disse innedende linjene, diktene ble lest høyt for alle og deretter skrevet inn på Facebook-gruppa i norsk. Her er et lite utvalg, nyt det:-)

Charlotte Og kjære dit ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris
Og ørene er to grønne seigmenn
På toppen er krøller av sukkerspinn
Og midt i har du en lekker kjærlighet
...Du åpner munnen saftige polkagris
Og spør meg med rader av gylne karameller
• Når skal vi gå å kose oss?

Elisabeth Gruppe: Charlotte, Mustafa, Stian og Elisabeth Å, kjære ditt ansikt er et landskap
Øyne er svarte skjær
Og ørene to grønne trær
Og på toppen krøller av bær
...Og midt i har du en lekker fjær
Du åpner munnen saftige uvær
Og spør meg med rader av gylne solskjær
- Skal vi gå tur?

Ole Henrik Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
Øynene er svarte lakris,
Og ørene to store kjærligheter.
På toppen er remser med lakrissnører,
Og midt i har du en velformet sjokolade.
...Du åpner munnens store evighetskule,
Og spør meg med rader av små drops:

-Når skal vi spise?

Daniel, Rudip, Maria, Rolfi og Frida
a)Å kjære, ditt ansikt er en godtebutikk
øynene dine er runde som tyggiskuler,
og ørene som to rød-svarte peacemerker.
...På toppen er krøller av lakrissnøre,
og midt i det har du en saftig evighetskule.
Du åpner munnens rødlige lepper
og spør meg med godteposer av skogsbærmiks:
- Når skal vi kose oss?

b)Å kjære, ditt ansikt er et landskap av frodighet,
Øynene som to svarte hull,
Og ørene som to små busker.
På toppen er krøller av tang og tare,
Og midt i har et lekkert bjørketre.
Du åpner munnen av snøkrystaller
Og spør meg med elver av fisk
- Når skal vi gå tur?

Bra resultat av produktive elever. Viser at gruppearbeid er givende når elevene får arbeide med oppgaver de liker, flere dikt står på klassens Facebook-gruppe, en lukket gruppe.

Samme innlegg er skrevet på skolens prosjektblogg.

Kronprinsen og Global Dignity Day på St. Hallvard vgs.

"Dere kan forandre verden", sa H.K.H. Kronprins Haakon til elevene, da han i forkant av Global Dignity Day, som arrangeres over hele landet 20. oktober, valgte å starte opp på St. Hallvard videregående skole i Lier. Tenk over hvordan du skal bruke din viktigste ressurs, nemlig ditt eget liv, til å gjøre noe positivt, skriver Kongehuset etter H.K.H. Kronprinsens møte med elevene på St. Hallvard, Numedal og Rosthaug videregående skoler.

Kronprinsen møtte elevene med verdighet, tok seg god tid til å prate med Daniel som overrakte H.K.H. Kronprinsen blomster ved ankomst, 70 barn fra Hasselbakken skole, og de som hadde møtt opp for å ta imot det kongelige besøk. Inne i skolens aula satt spente elever sammen med personalet ved St. Hallvard og andre inviterte, alle reiste seg og hilste H.K.H. Kronprinsen varmt velkommen med stående applaus. H.K.H. Kronprinsen smilte, hilste og vinket, tok plass på første benk og småløp opp på scenen etter at rektor Unni Aadalen hadde åpnet og ønsket velkommen.

"Har dere det bra?" spurte H.K.H. Kronprins Haakon elevene og fikk svar tilbake fra et entusiastisk publikum. Etter å ha snakket om Global Dignity Day og sitt eget engasjement, ga H.K.H. Kronprinsen ordet til Frida som fortalte om sitt frivillige arbeid i slummen på Filippinene. "Da må du gå til venstre rundt hjørnet der, og der er det en trapp", sa H.K.H. Kronprins Haakon til Frida, da han bad henne komme opp på scenen. En avslappet Kronprins som gjorde elevene trygge i møte med Hans Kongelige Høyhet.

Elevene gikk så til sine klasserom for å snakke om verdighet og sette ord på begrepet, Kronprinsen fulgte klasse 2STB inn i timen sammen med lektor Nina Eidsten, veiledere fra MOT, skolens rektor, ordfører, fylkesmenn, presse og inviterte rektorer og skolefolk. Etterpå samlet alle seg i skolens aula, hvor H.K.H. Kronprinsen inviterte noen av elevene til å fortelle sine verdighetshistorier fra scenen, les mer om kongelig verdighet på St. Hallvard i Drammens Tidende. Sterke historier fra elever som våget å stå fram, noe H.K.H. Kronprinsen uttrykte sin beundring for. Etter at hver og en hadde fortalt sin historie, tok H.K.H. Kronprins Haakon hver enkelt varmt i hånden.

Fra å ha gjort "framsnakking" kjent, introduserte nå H.K.H. Kronprinsen begrepet "verdighetshistorie", to ord som i handling må være svært nær hverandre. Gjennom framsnakking følger gode gjerninger fram til våre egne verdighetshistorier. La oss følge opp H.K.H. Kronprins Haakons initiativ og engasjement og bidra til et godt fellesskap i et inkluderende samfunn.

Tolke mitt dikt

Etter at elevene hadde skrevet om Mitt dikt på Facebook, var de godt forberedt til skriveøkta i norsk, der de skulle tolke et selvvalgt dikt. De fikk i oppgave å skrive en sammenhengende tekst etter mønsteret for oppsett av dikttolkning i læreboka; Grip teksten.

Siden de på forhånd hadde reflektert rundt et dikt på Facebook, skrevet om hvorfor de likte akkurat det diktet, var de allerede inne i tankegangen rundt lyrikk og lyriske virkemidler. På Facebook hadde de skrevet en kort tekst, nå skulle de gå mer i dybden og skrive en lengre tekst.

Dette viser hvor godt egnet Facebook kan være for å sette i gang en tankeprosess hos elevene som de kan arbeide med senere. De trenger ikke skrive så mye, bare noen få linjer, og der er Facebook løsningen i en forberedelsesfase. Det begrenser seg nemlig selv hvor mye som kan skrives i kommentarfeltet på Facebook.

"Mitt dikt", fra elevene

"Finn et dikt du liker godt, skriv opp tittel og forfatter her og si noe om hvorfor du liker akkurat dette diktet." Dette var oppgaven jeg la ut til elevene i VG1 på Facebook. Vi holder på med lyrikk i norskundervisningen, og i tillegg til den andre leksa på It's learning, fikk de i oppdrag å skrive om sitt dikt på Facebook. Jeg gledet meg til å lese det elevene la ut, og utover ettermiddagen og kvelden kom det ene bidraget etter det andre inn på Facebook-gruppa i norsk. Da dette er en lukket gruppe, kan jeg ikke legge ut hele siden til innsyn for alle, men en liten smakebit unner jeg leserne av bloggen:

Diktet "Mauren" av Inger Hagrup. Jeg liker dette diktet fordi dette er et enkelt dikt å lese, men det har en mening og en moral.

"God natt!" av Jo Tenfjord. Jeg liker dette diktet godt, siden det sier noe om hvordan alt i naturen gjør seg klar mot kvelden og natta. Det er skrevet på en koselig måte! Og det er et menneske som sier god natt til alt i verden.

Du må ikke sove - Arnulf Øverland. Jeg liker diktet på grunn av den klare rytmen, gode lyriske virkemidler og et fantastisk budskap!

"Høst" av Jens Bjørneboe.Jeg liker dette diktet fordi det minner meg om høsten. Høsten er en fin tid, og det skjer mye forandring. Diktet handler om akkurat dette, det med at løvet forandrer farget og detter ned fra grenen.

"Visdom" av Arne Garborg.Det jeg liker ved dette diktet er at det er en tankevekker med tanke på hvilken verden vi lever i. Penger har så høy status i dag i forhold til det som virkelig betyr noe. Man kan for ekspempel ha 1000 venner på facebook, men hvor mange av de kan du faktisk åpne deg for og dele dine tanker og følelser med? Diktet er også lett og lese og å forstå, selvom det er på nynorsk.

Det er en glede å lese det elevene skriver om sitt dikt på Facebook. Disse diktene skal elevene få lov å arbeide mer med i lyrikktimene, fordi de skal få lov å skrive om de diktene de liker aller best. Elevene fortjener det!

Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.

Mjølkerampa og rampetwitter

Eg voks opp på bygda med mjølkerampa tett inntil huset vårt. Der var det liv. Seint og tidleg. Gardbrukarane kom køyrande med mjølkespanna og sette dei opp på rampa, stoppa opp, prata med kvarandre, drog seg i håret, retta på skyggelua og klødde seg på dei små skjeggstubbane på haka. "Jaja, vi sjåast", nikka til kvarandre og fôr heim, vel nøgde med den stutte samtala dei hadde utveksla på rampa, eller ståande ytst ute på traktorhengaren. Det same gjentok seg dagen etter. Dei var ikkje ordrike, ofte var det som ikkje vart sagt, viktigare enn sjølve orda. Var det noko riktig ille, tok dei av seg skyggelua og klødde seg midt oppe på den blanke issen, rista på hovudet og knepte ihop munnen. Hugsar godt det vart djupt kommentert og alvorleg prata om drapet på president John F. Kennedy. Eg var berre sju år den gongen, men minnest det gjorde stort inntrykk.

På rampa sat vi ungane og lytta, observerte og fekk med oss meir enn dei vaksne var klar over, både om bygda og verda ute. Miljøet i den vesle bygda var lite og oversiktleg, som kjøpmannsdotter sat eg mye på mjølkerampa og følgde med, dette var mjølkerampe med overbygg og tak, av det eksklusive slaget. Om kveldane kom dei få ungdommane som budde i bygda, det var ikkje mange, dei heldt til på mjølkerampa, det var møtestaden deira. Da vart eg vinka inn att, og dagen etter var det ekstra spennande for oss småjentene å sjå kva "dei store" hadde krota inn på mjølkerampeveggen. Der kunne vi lesa om lengsel, kjærleikssorg, forelsking, brot, krangel og kven som var saman med kven, i tillegg til at vi lærte alle tabuorda vi ikkje fekk lov å bruke heime. Dei penaste jentene og kjekkaste gutane fekk namna sine krota inn ekstra mange gonger på veggen. Vi små lærte mye om livet og samfunnet, og vi skjønte fort at det var ikkje alt som skulle snakkast om.

Etter at orda og teikningane var krota godt inn i veggen, lot dei seg ikkje fjerne, med mindre ein gjekk på med høvel, og det var det ingen av oss som hadde. Det stod der for evig og alltid, som mjølkerampa, og den dagen ho vart riven, forsvann også det nedskrivne. Dette var den tidas møteplass, sosiale medium, med stutte meldingar og teikningar som passa ordlyden. Eit hjarte tydde kjærleik, berre ord utan teikning kunne vere alt frå privat sorg til offentleg nyhendesak.

Dei som skreiv, visste at det vart lese av fleire, med funksjon å fortelje siste nytt, gi hint om forelsking og tips om faste forhold. Veggen på mjølkerampa hadde sin eigen sjanger, med eigne kodar, teikningar og symbol, eit rampetwitter-system, eller rampekvitter, som J. Hammershaug (@hammershaug) kalla det på Twitter, krota inn på ein offentleg vegg som meldingane på Twitter og Facebook i dag. Medan meldingane på vår tids sosiale medium fort blir overskrivne av nye meldingar, lesarane mistar fort ei melding dersom dei ikkje held seg på nettet heile tida, heldt rableria på mjølkerampeveggen seg stabile og lesbare så lenge veggen stod. Det var ingen hast med å sjå dei siste skribleria, dei forsvann ikkje ut i lufta, sjølv om det vart skrive nytt på veggen. Det var alltid plass på veggen til meir rabling. Kreativiteten var det ingenting å utsette på, anonymt fekk mange mot til å skrive både det eine og det andre.

Rampa stod der i generasjonar, veggen vart fylt med tankar og opplevingar, eit sosialt medium der meldingane vart krota ned og ikkje borttvitra, men heldt seg levande på veggen som rampetwitter. Mjølkerampa er borte i dag, men sjangeren lever vidare på den digitale veggen:

"Heretter skal jeg karve alle mine tweets inn i den lokale mjølkerampa. #evighetskvitter" - sagt av @hammershaug etter mjølkerampetvitring på Twitter.

Kulturmøter, kulturidentitet og musikk

I Kommunikasjon og kultur, KK1, arbeider vi med kulturforståelse, kulturidentitet og kulturmøter. I dette faget bruker vi ikke Facebook, men elevene har egne blogger, i tillegg til at klassen har sin har egen fagblogg administrert av meg, som klassens faglærer. På klassens fagblogg legges lenker, lekser og oppgaver.

Nasim Karim fra Drammen, forfatter av boka; Izzat for ærens skyld, besøkte kultur og kommunikasjonsklassene sist torsdag, der hun snakket om utfordringene ved å være annengenerasjons innvandrer, født i Norge av pakistanske foreldre, vokst opp i en pakistansk kultur med norsk kultur på skolen og ute blant venner. Hun omtaler seg selv som norsk-muslim, og fortalte om episoder sønnen hennes, som altså er tredjegenerasjons innvandrer, hadde opplevd, fordi han er født med noen flere pigmenter i huden enn norske barn av norske foreldre. Shazia Sarwar skrev om liknende episoder i sin kronikk i Aftenposten i mai; Nøkkelen til det norske. Elevene ble bedt om å sammenlikne disse to, oppgaven ble lagt ut på fagbloggen i KK1, og svarene skulle de skrive på bloggene sine.

Med disse to; Nasim Karim og Shazia Sarwar, fikk elevene høre og lese om kulturidentitet, kulturmøter og kulturforståelse, i begge tilfellene ble barn stigmatisert ut fra hudfarge og navn, og ikke sett på som norske, selv om de er født og bor i Norge med norsk tradisjon, norske venner og prater norsk.

Elevene blogget om temaet og leste opp egne innlegg i samlet klasse, deretter la de inn kommentarer på hverandres blogginnlegg, en god øvelse i å observere, lese og lytte, ta stilling til og svare på andres meninger og innspill.

Etter at elevene har lyttet, lest, reflektert og skrevet, er det å ønske at vi med dette temaet og bloggingen, lenket til Facebook og Twitter, vil være med på å bidra til større kulturforståelse i et kulturfellesskap med så mange ulike kulturer.

Katharina i KK1 fant fram til musikk på Spotify som passet temaene, klassen lyttet til STING med Englishman In New York mens de blogget om kulturforståelse, kulturmøter og kulturidentitet. Spotify er et sosialt medium med egen delingskultur av musikk, musikk som kommuniserer innen alle kulturer.

Dette innlegget står også på skolens prosjektblogg.

Ord for dagen

Jeg liker å åpne norsktimene med Ord for dagen, det er en fin måte å markere at timen er i gang på, all oppmerksomhet rettes mot den eleven som har ordet den dagen; eleven som har fått i oppdrag å finne et egnet sitat, et kort dikt eller et ordtak å framføre for hele klassen. Dette går på omgang, vi følger klasselista, slik at alle får muligheten til å komme med sitt ord, og jeg opplever elevene liker denne måten å begynne timene på.

Sist norsktime hadde Silje i 1STA ansvaret for Ord for dagen, hun hadde valgt ett enkelt ord: FRAMSNAKKING. Etterpå forklarte hun hva som lå i dette ordet, og vi fikk alle en god påminnelse om hvor viktig det er å snakke positivt om andre. På Facebook finnes en egen side som heter FRAMSNAKKING, der det i skrivende stund er 113 042 medlemmer. Siden denne klassen har egen norskguppe på Facebook (lukket gruppe), så vi på denne Facebook-siden og brukte litt tid på den, de fleste elevene kjente til siden og mange var allerede medlemmer. Positivt prat, positiv feed-back, viktigheten av ros og det å bli sett, var noe av det elevene nevnte som viktig for alle mennesker.

Deretter la Silje ut følgende kommentar på klassens faggruppeside på Facebook: "Dagens ord er frammsnakking :0)
snakk positivt om andre selv om de ikke er til stede"(sitat fra Silje, 1STA).

NRK-P1 sendte 30.08.2010 i programmet, Norgesglasset, et kåseri om årets framsnakkar, noe som gikk rett inn i Siljes valg av Ord for dagen. Denne lenken la jeg ut på klassens Facebook-side i norsk, slik at elevene selv kan høre på radiokåseriet om framsnakking og eventuelt kommentere.

FRAMSNAKKING - et ord til ettertanke, refleksjon og som grunnlag for egne holdninger resten av skoledagen, skoletiden og livet ut.

Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.

Facebook i VG1

Vi er i gang med egen gruppe på Facebook i norsk VG1, ikke en åpen side der alle kan se hva som skrives, men en lukket gruppe bare for inviterte medlemmer. Det betyr at det som skrives er synlig kun for noen få utvalgte, og ikke noe som vises for andre enn dem som tilhører gruppen. For noen kan det kanskje oppleves utrygt hvis alt som skrives på en fagside er åpent og tilgjengelig for alle, derfor bestemte vi som fikk tildelt IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune for å se på bruken av Facebook i undervisningen, at Facebook-faggruppene i norsk og engelsk skulle være lukket. Formålet med en slike gruppe er å få elevene til å være faglig aktive og vise engasjement, da er det viktig at ingen ytre faktorer skaper hindringer for kreativitet og innsats.

Denne fagsiden skal brukes som et verktøy i undervisningen sammen med andre undervisningsformer, elevene vil kunne bruke den som et diskusjonsforum, lese og kommentere lenker fra aviser, Tv og YouTube, kommentere fagstoff lagt ut som lekse, samt ulik informasjon fra lærer. Elevene har også anledning til å poste egne oppslag på veggen, selvfølgelig faglig relatert. Det er ikke tenkt å bruke Facebook i stedet for den vanlige læringsplattformen, men som et tillegg. Facebook skal altså ikke erstatte læringsplattformen It's learning.

Den første oppgaven elevene fikk, var å skrive hva de ønsket å gjøre i nynorsktimene framover. Dette skulle de skrive på nynorsk, noe som gjorde at de fikk brukt sidemålet sitt, og at norsklærer samtidig kunne få et inntrykk av nivået i nynorsk.

Etter å ha gått gjennom det utvidede tekstbegrepet; sammensatte tekster og nye muligheter på nettet med for eksempel blogg, sms og msn, ble elevene oppfordret til å diskutere i kommentarfeltet positive og negative sider de moderne medier gir for folk flest til å få publisert egne tekster på nettet. Her viste elevene at de har egne meninger om det som skrives offentlig, en konstruktiv debatt som vi fortsatte i timen ved å se på alle kommentarene i samlet klasse. Facebook ga her alle muligheten til å ytre seg, alle kom til orde, ikke bare de som er mest aktive muntlig, men alle fikk fred og ro til å tenke seg om og legge inn egne kommentarer, den ene like raskt som den andre, og kommentarene kom fram på rad og rekke. En skriveaktivitet som bidrog til videre debatt og muntlig aktivitet resten av timen.

Dette innlegget er tidligere publisert av meg på prosjektbloggen vi har opprettet på skolen vår i forbindelse med tildeling av IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune.