Realisme og naturalisme iEtherpad

Ein heilt vanleg norsktime med lesing og gjennomgang av tekstar starta med bruk av samskrivingsverkyet iEtherpad.

Tekstane i dei ulike litterære periodane blir gjennomgått i timane, via diskusjon i grupper med oppgåver å løyse, etter at elevane har lese aktuelle tekstar som heimelekse. For å variere dette kan elevane sjølve prøve å skrive ein tekst som passar inn i den litterære perioden dei arbeider med.

Dette vart prøvd i VG3-klassen min i ein dobbeltime, 2 x 60 minutt, etter gjennomgang av tekstar frå realismen og naturalismen med følgjande oppgåve: I realismen vart mennesket sett på som fritt og handlande og i stand til sjølv å ta tak i sin eigen situasjon. Naturalismen, derimot, meinte arv, miljø og samfunnsforhold var avgjerande for det einskilde mennesket sin situasjon og utvikling. No skal du skrive ein stutt tekst, der du brukar denne forskjellen. Bruk iEtherpad og skriv ein tekst med utgangspunkt i måleriet "Kampen for tilværelsen", måla i 1888-1889 av Christian Krohg. Teksten skal ha to forskjellige utfall, eit realistisk og eit naturalistisk.


Elevane fekk tips om korleis dei kunne starte teksten og presentere personane dei skulle skrive om. Dei arbeidde i grupper på fire og delte seg parvis, slik at dei på førehand var einige om kven som laga realistisk tekst og kven som skreiv naturalistisk. Eit framifrå verkty å bruke til samskriving er iEtherpad med alle oppdateringar i sanntid.


Her er svaret på det realistisk-naturalistiske samarbeidet iEtherpad ut frå måleriet over.










Elevane hadde fyrst arbeidd med novella, "En god samvittighet", av Alexander Kielland og utdraget i tekstantologien frå romanen Albertine av Christian Krohg. Eit av svara iEherpad syner den fyrste oppgåva om å samanlikne og peike på det realistiske og nauralistiske i dei to tekstane av Kielland og Krohg.

Ein heilt vanleg norsktime med løysing av oppgåver og skriving av eigne tekstar vart svært gjevande iEtherpad.

Fred og Facebook

I læreverket Grip teksten, Norsk for VG3, står opninga av romanen Fred frå 1892 av Arne Garborg, som ein av tekstane elevane kan lese. Det er ikkje lange teksten, men nok til å gje lesaren eit hint om folkelynne og landskap i romanen, slik Garborg skildrar havet "ukløyvt og utøymt" med "trelaust og bert" landskap og ein himmel som "det einaste ljoset over tilværet." ... "Her og der oppetter bakkar og rés kryp låge hus i hop i småkrullar som søkjande livd." ... "Det er eit sterkt, tungt folk, som grev seg gjennom livet med gruvling og slit, ..." skriv Garborg i dei fem fyrste avsnitta, og vi anar eit slitande folk i hard kamp for tilværet.

Utdraget er skrive på ei målform som nok ikkje er lettast tigjengeleg for elevane, med ord som til dømes "æveheims", "døyvt dunder" og "søkjande livd", og noko melankolsk i stilen. Eg var spent på kva slags stemning elevane kom i ved å lese denne teksten, og gav dei i oppgåve å skrive om det på fagsida på Facebook etter å ha lese og arbeidd med teksten. Dei skulle grunngje stemninga si ved å vise til døme frå teksten. Slik gjekk det til at Fred kom på Facebook.

Romanlesing

Elevane i VG1 har byrja å lese romanen Mors og fars historie av Edvard Hoem. For det fyrste er historia god, og romanen er godt skrive på eit framifrå nynorsk, men elevane får også eit innblikk i både lokalhistoria frå Møre og Romsdal og Oppland, og frå krigshistoria rundt og etter den andre verdskrigen. Litt kjærleik, mye slit og mange personar, dette er kvardagshistorie på sitt beste. Her får elevane sitje i ro og lese, vi har stillelesing i norsktimane og skriv ei lita oppsummering på Facebook mot slutten av timen, som refleksjon og avrunding av ei god lesestund. Tidleg i romanlesinga skulle dei her oppsummere nokre av dei personane dei hadde lese om så langt, på nynorsk.

Sterke adverbhistorier

Sterke verbhistorier blir det sterke historier av, det blir det også av sterke adverbhistorier som byggjer på sterke verbhistorier. Slik blir elevane medvetne om ordklassa adverb, at ho særleg står til verbet, utfyller verbet og seier noko meir om verbet. For å få fram kva eit adverb er, tok vi i timen utgangspunkt i dei sterke verbhistoriene elevane hadde skrive om på Facebook tidlegare, plukka fram nokre av verba og la til korleis dei vart utført. Vi demonstrerte i klasserommet skilnaden mellom "eg går fort" og "eg går sakte eller langsomt", fekk i praksis fram at det er forskjell på "å skrike høgt" og "å skrike lågt". Etter denne oppvisinga av å gå og å skrike, bad eg elevane gå på Facebook og skrive etter følgjande statusoppdatering: ADVERBHISTORIER! Skriv ei stutt historie med adverb, lag overskrift sjølv og syt for at alle setningane dine inneheld eit adverb.
Dette vart ein time fylt med fysisk framsyning, munnleg aktivitet og skrivande adverbhistorier på Facebook. Dei som ikkje veit kva eit adverb er no, må lære det nokså fort, i alle fall om ikkje altfor lenge.

Tilnærming til novelleanalyse på Facebook

"Abraham hogger ned Isak" er en novelle skrevet av Espen Haavardsholm som elevene leste i lekse og arbeidet med i norsktimen. Siden dette er en VG1-klasse, må tilnærmingen til teksten være forsiktig og nærme seg sjangeren novelleanalyse gradvis. Ofte inviterer skriveoppgavene på videregående til et kort handlingsresymé av den teksten som skal tolkes, derfor fikk elevene i oppdrag å skrive et kort referat på Facebook, der kommentarfeltet er egnet for kortere tekster, noe som er viktig for et referat som del av en større tekst.

Etter at alle var ferdig med handlingsreferatet, gikk vi over til neste oppgave på Facebook: Hva mener du er budskapet i novellen "Abraham hogger ned Isak" av Espen Haavardsholm? Ved å skrive selv og se hva andre skriver, blir elevene nødt til å tenke over spørsmålstillingen i oppgaveteksten og lære seg å ta stilling til en tekst de har lest. De ser og lærer av medelevers vurderinger, noe som bidrar til å utvide perspektivet deres på hva som kan komme fram i lesning av tekster, håpet er at de blir reflekterte og kritiske til egne og andres synspunkter og senere våger å gå inn i en faglig diskusjon.


Dette innlegget er også publisert i skolens prosjektblogg.

Retorikk: Sjanger

SJANGER
Ulike faser i utviklingen av en tekst:
Inventio: velge innholdsmomenter (temaer/emner).
Dispositio: ordne innholdsmomentene i en bestemt rekkefølge.
Eloqutio: velge ord for å beskrive innholdsmomentene.
Memoria: huske teksten.
Actio: velge en måte å framføre teksen på(stemme, kroppsspråk).

Hva er en sjanger? Hvor finner vi sjangrer? Hvordan beskriver vi sjangrer?Vi følger ulike sjangermønster for å nå bestemte mål, for eksempel en invitasjon til et bursdagsselskap følger et mønster med tid, sted, anledning, kleskode, serering osv. Ved å følge sjangrenes normer gjø.r vi det enkelt for oss selv, vi slipper å finne på alt selv hver gang, unngår å skille oss ut eller dumme oss utr. Vi gjør kommunikasjonen forutsigbar; avsender og mottaker vet hva de kan forvente av hverandre. Det er effektivt; sjangernormene er kulturens oppsamlede kunnskap om hvordan det lønner seg å uttrykke seg. Tenk for eksempel på sjangerkonvensjonene mellom en kelner og en gjest, det er gitt hvordan begge skal oppføre seg i situasjonen med disse to bestemte rollene, det skaper en situasjonstype.

Vi kategoriserer situasjoner i ulike situasjonstyper:
- Forelesning
- Møte
- Fødselsdagsselskap
- Restaurantbesøk
- Osv.

Vår kunnskap om en situasjonstype (f.eks. restaurantbesøk) omfatter kunnskap om:
1. Hvilke roller man kan gå inn i (Kelner, hovmester, gjest)
2. Hvilke relasjoner det er mellom rollene (maktbalanse, osv.) (Kelner: underlegen, men har makt til å bortvise. Gjest: økonomisk makt).
3. Hvilken oppførsel som passer for hver rolle (Kelner: stå, være høflig. Gjest: sitte, være høflig, men kan kreve ting).
4. Hvilke språkhandlinger som passer for hver rolle (Kelner: tilby, foreslå, spørre. Gest: bestille).

En sjanger krever språk, det oppstår en språkhandling, som er en handling som utføres gjennom å si eller skrive noe, f.eks.:
- å bestille: "En biff og et glass rødvin, takk."
- å advare: "Pass deg for ulven!"
- å nekte: "Jeg vil ikke."
- å vie: "Jeg erklærer dere herved for rette ektefolk å være."
- å dømme: "Du idømmes herved tre måneders fengsel."

En sjanger oppstår ved at situasjoner gjentar seg, og de samme språkhandlingene blir utført gjentatte ganger. Folk lærer av egne og andres erfaringer - og imiterer det som fungerer best (som i en presentasjonsrunde). Over tid utvikles en felles forståelse av og et sett av normer for hvordan språkhandlinger bør utføres. Et slikt sett av normer er en sjanger.

De viktige sjngrene i antikken var:
Møte i folkeforsamlingen med anbefalingstale og frarådningstale.
Rettssak med anklagingstale og forsvarstale.
Offentlig fest eller arrangement med lovprisingstale og kritikkale.
Dette er sjangerbeskrivelse fra antikkens gamle bøker.

TOPOS:
Topos betyr sted, flere steder: topoi. Topos er et sted vi kan finne innholdsmomenter til en tekst-->Enkelt sagt: temaer som tas opp. En kategori som vi tolker verden gjennom, som forteller oss hvilke aspekter av verden som er interessante. Hver sjanger har sitt utvalg av topoi, som vi bevisst eller ubevisst orienterer oss etter når vi skal finne innhold til en tekst.
Eksempel topoi for en boligannonse: beliggenhet, antall rom, størrelse, etasje, byggeår, tilstand, takst, prisantydning.

Hvordan beskrive en sjanger:
1. I hvilken situasjon skrive/framføres tekster i denne sjangeren?
2. Hvilken språkhandling utfører tekster i denne sjangeren?
3. Hvilket mål har avsenderen med sin tekst?
4. Hvilke roller har avsender og mottaker?
5. Hvilke normer regulerer utformingen av teksten.
a) Hvilke topoi bør man bruke fr å finne innholdsmomenter?
b) Hviken rekkefølge bør innholdsmomentene (temaene, emnene) komme i?
c) Hvilken stil bør man uttrykke seg i?

Retorikk: Kairos og aptum

Kairos er den retoriske siuasjon, å gripe anledningen når den byr seg. Den gode taler vet når han skal si noe og når han skal tie stille. Det holder ikke å vite hva man skal si, man må også vite når man skal si det. Både du som taler og skribent må utnytte situasjonen: både situasjonen og taleren har betydning, situasjonen tilbyr visse muligheter, og taleren må utnytte mulighetene. Noen situasjoner har sterke føringer og bestemmer at noe blir sagt, av hvem og langt på vei også hva.
- 11. september: Bush må forsikre USA om at de har kontroll.
- Prinsesse Dianas død: Dronningen må uttrykke sorg (men gjør det ikke).

Elementer i den retoriske situasjon:En retorisk situasjon framstår der det er mulig å frambringe forandring i verden ved hjelp av språklige ytringer. Til grunn for enhver retorisk situasjon må det være et påtrengende problem; når ting skurrer at vi har en retorisk situasjon. Vi må spørre: Hvem er de jeg kan overbevise for å gjøre dette?
Det første er et påtrengende problem; en ufullkommenhet som presser seg på i situasjonen, og som kan løses ved hjelp av språklige ytringer.
Deretter publikum, personer som kan påvirkes av språklige ytringer, og som kan bidra til å forandre verden slik at problemet løses.
De tvingende omstendigheter er personer, gjenstander, hendelser og relasjoner i situasjonen, som regulerer hva som kan gjøres, og hvordan det kan gjøres.
Den retoriske siuasjon som oppstod 11. september 2001, kl. 9.30, da George W. Bush holdt tale (under et besøk på en barneskole), en tale som ble negativt mottatt. Det påtrengende problemet var folkets raseri mot terroristene og frykt for nye angrep, pluss et avbrutt arrangement: Publikum var det amerikanske folk (og deltakerne på arrangementet). Bush forlot folket og deltakerne på arrangementet. De tvingende omstendigheter var lite kunnskap om hva som hadde skjedd, ingen kontroll over situasjonen og Bush var selv langt unna begivenhetene.

Aptum betyr høvelig, passende. Teori om de tilpasningene man må gjøre med en tekst for at den skal fungere overtalende på et bestemt publikum i en betsemt situasjon. Det finnes to former for høvelighet: intern og ekstern.
Det interne går på innhold, komposisjon, stil og framføring.
Det eksterne har med avsender, sak, mottaker og omstendigheter å gjøre.

Grunnkurs i retorikk: Veier til overtalelse

Aristoteles utformet tre måter å overbevise noen på:
- ETHOS
- PATHOS
- LOGOS

Viktig å skjule kunsten til å overtale, tenk på hvor skeptiske vi er til folk som åpenlyst prøver å overtale oss (f.eks. telefonselgere som tiltaler oss med fornavn). En altfor tydelig bruk av retorikkens virkemidler og strategier vil sjelden lykkes. Som hovedregel: Det man sier, må framstå som naturlig og "rett fra levra".

ETHOS:
Mottakerne blir overtalt når avsenderen framstår som en troverdig person:
- Vet hva han/hun snakker om
- Til å stole på
- Sympatisk
Troverdighet er sentralt her. Ethos kan komme fra mange kilder, hva slags forhåndskjennskap mottakerne har til avsender, de opplysninger som kommer fram om avsenderens utdanning, yrke, erfaring osv. Utseende kan spille en rolle her, også oppførsel. Mangel på troverdighet kan ødelegge alt, derfor fungerer personangrep uansett hvor lite det har med saken å gjøre.

PATHOS:
Mottakerne blir overtalt når de blir følelsesmessig engasjert. Sterke følelser virker ofte mer overtalende enn mer dempede følelser. Det er enklere å vekke sterke negative følelser (f.eks. frykt, hat) enn sterke positive følelser (f.eks. lykke).

LOGOS:
Mottakerne blir overtalt når de opplever det som sies, som sant eller sannsynlig. Går på måten avsenderen beskriver og argumenterer på. Det som stemmer overens med vår virkelighetsoppfatning (doxa), oppfatter vi som sant.

Faser i en overtalelsesprosess:
1. Innledning
2. Fortelling
3. Fremming av påstand
4. Argumentasjon
5. Avslutning

Innledning: antyd innholdet i det som skal sies (men røp ikke hovedinnholdet). Vekk mottakerens interesse. Overtal gjennom ethos, vis spesielt velvilje overfor mottakeren. Et praktisk tips til muntlige presentasjoner, taler skriv innledningen og improviser de 2-3 første setningene:
Fortelling: Beskriv saksforholdene på en slik måte at det underbygger din senere argumentasjon. Overtal gjennom logos; beskrivelsen må oppleves som sann. Overtal gjennom pathos; gi en så detaljert og levende beskrivelse at mottakerne lever seg inn i historien. Gi selv uttrykk for den følelsen som skal vekkes hos mottakerne.
Fremming av påstand: Presenter den påstanden du vil at mottakerne skal bli overbevist om ("Gå til krig mot Irak", kjøp Blenda vaskemiddel", osv.)
Argumentasjon: Argumenter for påstanden, avvis mulige argumenter mot påstanden. Premissene for argumentasjonen hentes fra fortellingen. Overtal gjennom logos.
Avslutning: Gjenta påstanden og de viktigste argumentene. Overtal gjennom pathos: emosjonell appell til mottakerne. Når mottakerne er blitt overbevist om hva som bør gjøres, må de motiveres til faktisk å gjøre noe.

Fra forelesning i retorikk med Jonas Bakken ved Universitetet i Oslo.

Retorikkens historie

I høst har jeg vært så heldig å få plass på Grunnkurset i retorikk med Jonas Bakken på Universitetet i Oslo. Kurset går over fem mandagskvelder, og vi er en samling kveldsstudenter med ulik bakgrunn, alle interessert i retorikk. Første kveld fikk vi en innføring i retorikkens historie, et fag fra 400-tallet f. Kr.
Ordet retorikk betyr så mye:
1. Overtalende språkbruk
2. Et fag som studerer og lærer bort overtalende språkbruk
3. En bok om faget retorikk
4. Nedsettende betegnelse på tomme ord og manipulering.

Retorikkens historie Fra de gamle grekerne som var opptatt av retorikk til Obama som har studert retorikk, ser vi at faget både er gammelt og aktuelt. I 2006 innføres det i norskfaget i skolen.

Retorikken oppstod i Syrakus, gresk koloni på Sicilia, tyrannen i Syrakus var styrtet, det ble innført demokrati, alle skulle få si noe, folket ville styre selv gjennom offentlige forhandlinger. Ble ført rettssaker, vesentlig om jordeiendomsrett.
Corax og Tisias gir opplæring i overbevisende talekunst, Corax med de første oppskrifter for å holde tale. Retorikken oppstår altså i et demokrati for at noen trenger å lære det.

Retorikken utvikles som fag i Athen på 400- og 300-tallet f.Kr. Et demokratisk styre med folkeforsamling og retten.
Pnyx var møtestedet:

Retorikken ble perfeksjonert, måtte beherske de rette talekunstene, hvis ikke kunne du bli drept.

Retorikken i Athen: SOFISTENE, bl.a. Gorgias og Protagoras: Lærere som underviste i ulike fag, inkludert retorikk, mot betaling. Sofistene ble kritisert av filosofene, særlig Sokrates og Platon som mente retorikken kan brukes til å manipulere folk til å tro på det som ikke er sant.

<--Aristoteles (384-322f.Kr.) kom med det teoretiske grunnlaget for retorikken og en lærebok i retorikk: Rhetorica.

Den romerske retorikken: Cicero (106-43 f. Kr.),advokat og politiker som levde i den romerske republikkens siste år og skrev dialoger om og lærebøker i retorikk: De oratore, De inventione, Orator.

146 f. Kr: De greske områdene innlemmes i den romerske republikken, og gresk kultur, inkludert retorikken, importeres til Roma. I den romerske republikken var mange retoriske arenaer:
- Senatet og folkeforsamlingene
- Retten
- Begravelser

Julius Cæsar (fra 46 f.Kr.) og Augustus (fra 27 f.Kr.) gjør repubikken om til et eneveldig keiserdømme, og de retoriske arenaer innskrenkes (senatet, folkeforsamlingene, retten osv.) Retorikkfaget beveger seg vekk fra samfunnslivet og går over til å bli brukt hovedsakelig i høyere utdanning, innen litteraturen og i kirken. Kirken bruker retorikkfaget i utdanning av prester, og slik overlever retorikken i mange år.

Den romerske retorikken: Quintilian (35-96 e.Kr.) advokat og den første statslønnede professor i retorikk. Utgav Institutio oratoria , et 12-binds verk om utdanning av talere.
Retorikkens videre skjebne: I middelalderen med lite demokratisk styring ble det få retoriske arenaer, men retorikken overlever i skolen og kirken. I renessansen gjenoppdages antikkens retorikk med hovedfokus på stilistikken.

Etter renessansen:Den moderne vitenskapen kritiserer retorikken slik Platon gjorde, og retorikkfaget er nesten forsvunnet rundt ca år 1800.

Etterkrigstiden: Framveksten av mediesamfunnet, og et språk-og tekstbasert arbeidsliv, fører til større fokus på språklige ferdigheter og retorikken gjenoppdages.

(Fra forelesning med Jonas Bakken, Universitetet i Oslo.)

Sterke verbhistorier

Av sterke verb blir det sterke historier, det er historiene til norskelevane i VG1 eit sterkt prov på. Sterkare kan det ikkje bli. Å lage tekst med dei sterke verba: fare, bere, bryte, bite og finne, må berre bli sterkt.

Tavla var full med a-verbobøyingar som viste kortform i presens og omlyd i preteritum; å bryte - bryt - braut - har brote/i. Tok også med døme på verb som er sterke i bokmål og svake på nynorsk; å hjelpe og å treffe, og skilnaden på å vere og å verte, der elevane ofte blandar bruken av preteritumsforma var (fortid av å vere) med vart (fortid av å verte). Eit råd er å bruke forma å bli - blir - blei - har blitt, for å unngå forma vart i staden for var.

For å gjere det sterkt nok, skreiv elevane kvar si historie med bruk av dei sterke verba vi hadde gjennomgått. Dei fekk frie tøylar til å finne på si eiga historie som dei skreiv inn på faggruppa på Facebook, slik delte dei historiene med kvarandre. Ein sterk verbtime i kombinasjon med tavleundervisning og Facebook, det tradisjonelle og det digitale hand i hand.

Sterkare kan det ikkje bli:

Charlotte: Eg sat på kjøkenet og las i boka mi. Plutseleg fór broren min inn. Han var heilt kvit i ansiktet. Eg fann fram noko mat og drikke til han. Eg skulle til å bere det ut i stova der han nettopp hadde vore, men nå var han blitt borte! Han hadde stengt seg inne på rommet sitt, men eg braut meg inn. Han kom springande mot meg og beit med i armen og beinet. Etterpå prøvde han å finne noko å kaste på meg, og han fann eit balltre som trefte meg i magen. Mor kom heim like etterpå og hjelpte meg med å kome meg på beina igjen.

Stian: Eg prøvde å nå bussen, det blir nok på håret. Eg hjelpte ei gammal dame inn på bussen. På bussen sat det ein mann og las, eg spurte om han hadde ei dotter.Han blei sint, og kom mot meg, han beit meg i rumpa, og det gjorde vondt. Etter det sa han at han budde i Hønefoss, og der har eg budd. Eg drog til Hønefoss for å finne dottera hans, eg håpa på å bli ein lykkeleg gut. Eg braut opp døra og for inn. Eg blei slått i svime av noko, det var noko tungt som trefte meg, så døde eg.

Ole Henrik: Truls kastar snøret uti vatnet i håp om at fisken skal bite. Etter å ha fiska ein stund, får han napp. Han dreg inn fisken og hoppar av glede. Kompisen bryt ut i latter. Han las dagen i forvegen at denne fisken er uspiseleg. Dei to kameratane fer heim igjen.

Sigrid: Det var ein gong eit esel. Dette eselet høyrte til ein handelsmann som frakta varer mellom to store byar, så kvar einaste dag fòr det fram og tilbake mens det bar tung last på ryggen, og mannen ved sia av bar ikkje noko i det heile tatt. Ein dag bestemte eselet seg for at "No er det nok!" og beit mannen hardt i armen. Eselet braut så i stykkjar reipet rundt halsen dens med tennene, og mannen fann ikkje anna råd enn å liggje der på bakken og vri seg mens eselet sprang av gårde.

Rudip: Telefonen ringte, eg bar med meg boka eg las. Det var naboen som ringte og spurte om eg ville komme bort til han å hjelpe han med å bere inn nokon varer. Etter vi hadde bore inn varene, henta han noko å bite på, og der blei vi sittande.

Frida: Det var ein gang ei søt lita jente, som likte å leike og lese. Ho las kvar einaste dag og fann ein dag ut, da ho las i en dagbok, at farfaren hennar hadde vore med på å oppdage eit nytt land i nærleiken av Island. Farfaren hennar og brørne ...hans hadde hjelpt nokre menneskja å flytte til Island. Dei trudde at dei hadde komme fram til den vulkanske øya, men så viste det seg å være noko heilt annleis. Då dei gikk ut av båten braut dei seg gjennom eit tøft terreng. På vegen blei dei biti av slangar og dei trefte på mange skumle dyr, før dei tek beina fatt og sprang tilbake til båten.

Camilla: I går fann eg ei spennande bok, som eg tenkte mor mi ville blitt glad for. Ho elskar å lese bøker! Så eg for heim får å gi den til ho. Ho blei kjempe glad for at eg hadde funne ei bok til ho. Mor mi braut ut i tårar får at eg hadde hjelpt ho å finne ei bok som ho kunne lese.

Mats Andre: Det var ein gong ein mann som fann ein heimløs katt. Han hadde lesi i avisa at den var sakna. Snill som han var hjelpte han til og han for hjem til hun som hadde meldt katten sakna. Da han trefte henne, braut hun ut i tårar. Som takk for hjelpen, fekk han ein bok til å lese

Nynorskretting

Nynorsktimane i VG3 er utfordrande å variere, då elevane har hørt dei same reglane gjenteke i time etter time frå VG1. Grammatikken har dei, også ei stuttare utgåve utforma av kreative norsklærarar her på skulen, men eg lurar litt på kor ofte dei ser på reglane og repeterer dei. Dei har installert iFinger på PC-ane sine, men den viser ikkje alle former og synonym, difor kan ho bli noko knapp. No ligg også Samlaget sin versjon av Nynorsk ordliste førebels gratis ute på nettet, ho er utan tvil ein stor ressurs, saman med søk i Norske ordbøker.

Den beste måten å lære skriftspråket på, er sjølv å skrive og bruke språket aktivt. Difor ga eg elevane i oppgåve å skrive i tjuefem minutt etter ei styrt oppgave med tittelen: "Ei overrasking". Valde ei lett oppgåve, innhaldet ikkje så viktig her, det var språktreninga som skulle vere i fokus, noko elevane fekk beskjed om. Sia dei hadde berre stutt tid å skrive på, trur eg ikkje dei rakk bruke ordbøker, iFinger eller grammatikk i særleg grad, dei laut nok konsentrere seg mest om skrivinga.

Etter avsett tid stoppa eg skrivinga og bad dei byte oppgåver, dei skulle rette oppgåvene til kvarandre. Eg foreslo kven dei skulle byte med, slik at dei ikkje retta for den dei sat ved sia av eller kjende best. Dei sende oppgåvene på mail i læringsplattforma og returnerte på same måten, gjekk inn i Word-dokumentet og skreiv rett form, i ei anna farge, der det var feil. Eller dei skreiv i OneNote og kopierte og sende til kvarandre. Eg merka meg at dei var svært aktive brukarar av mini-grammatikken og iFinger, dei ville gjere det riktig, sia dei skulle korrigere kvarandre. I tillegg gjekk eg rundt og såg på, svara, gav råd og rettleia.

Undervegs sa elevane at dei lærte mye av å rette det andre hadde skrive. I tillegg til at dei fekk høve til å skrive sjølve, laut dei skjerpe seg på reglar og rettskriving ved å rette ukjend tekst. Det er nok lettare å sjå seg blind innan sitt eige produkt enn i det andre har produsert. Difor trur eg elevane lærer mye av å sjå med kritisk blikk på tekstar skrivne av andre. Dette å vise kvarandre kva slags kunnskap dei har, triggar nok ambisjonane om å gjere det riktig.

Dei siste minutta av timen la elevane ut noko dei hadde retta, og som dei hadde lært noko av, på fagsida på Facebook, som kommentar under stausfeltet: Nynorskretting. Eg ser at noko av det som er retta ikkje er direkte feil, det kan vere ei sideform elevane kan bruke, men som ikkje kjem opp som alternativ i iFinger. Slik språkleg aktivitet er likevel med på å gjere elevane meir medvetne om riktig språkbruk.