søndag 25. mai 2008

NDLA


Nasjonal digital læringsarena skal gi fri tilgang til digitale læremiddel til bruk i vidaregåande opplæring, felles fylkeskommunalt initiativ, fagnettarena som skal erstatte lærebøker. Gjeld faga: norsk, helse- og sosialfag og naturfag, førebels vg1. Skal byggast vidare ut, ifølgje Marion Federl, Ragna Marie Tørdal og Arne Olav Nygard frå NDLA-kurset på Clarion Hotel, Gardermoen 22.-23.05.08. Alle kompetansemåla dekka gjennom skoleåret og "ferdigstilt" til skolestart 2008

Eleven skal ha moglegheit til å arbeide på og skrive vidare som på wikipedia.
Kjeldekritikk er viktig. Brukar kan ta med seg teksten, omforme han etter eige behov og publisere han. Arbeider etter følgjande mal: Lag 1 og Lag 2:
Lag 2: FAGWIKI er knytta opp til fagnettstaden, - dynamisk og i stadig utvikling. Her kan lærarar (og elevar) publisere fritt(klar til haust 2008).
Lag 1: Fagredaksjonelt, kvalitetssikra innhald (kjøpt, tilpassa) som kan brukast vidare og andre kan lære av. Etter kvart flytte ting frå Lag 2 til Lag 1.

Visjonen er fritt tilgjengelege læremiddel, sjølvsagt gratis, da vdg opplæring er prega av samhandling og deltakande læringsarbeid(elevar og lærare i aktivt deltakande læringsarbeid) i eit fagmiljø og nettverk som drivkraft for utvikling av digitale læremiddel.
NDLA er ein marknad som leverer innhald til bruk for lærarar og elevar.

Digital tekstkultur og skuletekstane v/Arne Olav Nygard
Det å lage digitalt er ein arenatenking i læremiddel, eit digitalt tekstlandskap. Snunad over i det digitale som også er eit gjennomtrengane fenomen i samfunnet elles, ikkje berre når det gjeld læremiddel. Her kjem blogging og sms-språk inn, eit nytt språk, nye koder, aktivt språk og dialektnært; i tråd med det nynorske skriftspråket.

Den tradisjonelle skrivinga i skulen baserer seg på eit antikt syn på skriving, som til dømes det å skrive artikkel som sjanger til eksamen. Meir og meir blir den flytande tekstkulturen brukt, vi brukar flittig paste og copy, og skriv og delar tekstane våre med andre, brukar tekstar som allereie ligg ute(eks wikipedia om Loke).

DIGITALE TEKSTAR I SKULEN representrer skriving som ein reiskap for tanketeknologien, der skriving blir brukt for å presentere tankane sine for andre. Har vi her dei same skrivesjagrane som før? - Vi møter ein arena som skapar nye medium for å presentere tankane våre, brukt som reiskap for å sette tankane på plass, arena for å vise andre kva ein har skrive. Som til dømes wikipedia - ein open tekst, i endring heile tida.
Blogg-einsam forfattar, men open, der andre kan kommentere, der medkommentatorane på sitt vis også er medforfattarar. Dette er eit tekstfellesskap der ein lærer mye meir av å jobbe i eit tekstkollektiv enn åleine, her er NDLA sentralt.

NDLA tilpassar ulike behov, med fagtekst som passar dei fleste, tilleggsstoff for elevar som treng fleire eller større utfordringar, interaktive oppgåver, visualisering av delar av lærestoffet (brukt i naturfag), animasjonar, syntetisk tale(innprata tekst).

Kjem rett inn på sida her: http://fag.utdanning.no/vg1/norsk
Innlogging ikkje nødvendig med FEIDE.
Frå hausten 2008 NDLA på både bokmål og nynorsk

Der læreboka har ei opning og ein slutt, er det ikkje slik her, inga bok som følgjer frå a til å, her følgjer ein dei fire hovudomrada i læreplanen; munnlege- , skriftlege-, samansette tekstar, språk og kultur. I tillegg har vi basis (brukast på tvers gjennom alle tre åra), bibliotek og verkty (til dømes memoz og fabulaz).

Med andre ord: ein levande tekstarena i eit levande miljø, ein dynamisk læringsarena.

onsdag 21. mai 2008

Reklame i moviemaker

Elevaktivitet er viktig, elevene skal skape, være kreative og produsere. Dette inspirerer til læring, men også til løsningsorientert samarbeid. I sammensatte tekster er det mulig å jobbe med både tekst, bilde, lyd og effekter. Derfor fikk elevene i VG1 i oppgave å lage en reklamesnutt på ca 1 minutt i moviemaker. REKLAME var altså stikkordet her, og elevene ble delt inn i grupper med fire deltakere. De fikk selv velge fritt hvilken reklame de skulle lage, hva slags tema og til hvilken målgruppe. De kunne filme selv, bruke private bilder eller bilder lagt ut på http://www.flickr.com/

Elevene fikk høre vurderingskriteriene på forhånd:
  1. At budskapet kommer klart fram.
  2. Samsvar bilder, tekst og musikk.
  3. På hvilken måte effektene er satt sammen, at de står i harmoni med hverandre.
  4. At reklamen samsvarer med den målgruppen den henvender seg til.
  5. At reklamesnutten kommuniserer, den er forståelig både verbalt og visuelt.

Dette er tidkrevende, læreren må sørge for å sette av nok timer til dette arbeidet. I utgangspunktet planla vi å bruke fem timer, men innså etter hvert at arbeidet krevde opp til åtte timer. Arbeidsøkten ble avsluttet med en premiere, der alle viste fram filmene sine og fortalte litt om dem. Elevene fikk i oppdrag å evaluere hverandres filmer, ulike grupper fikk beskjed om å evaluere bestemte filmer, slik at alle fikk prøvd seg på å gi ros og konstruktive tilbakemeldinger(som betyr at de skulle lære seg å kommentere det de mente burde rettes på, men på en slik måte at det virket oppbyggende). Elevene likte å arbeide med moviemaker, de fleste kjente verktøyet på forhånd. Som en samlet evaluering til slutt kom det fram at elevene hadde lært mye om lyd, bilde og tekst, samtidig som de hadde blitt bedre kjent med hverandre. Samlet betyr ikke dette noe annet enn at sammensatte tekster er kommunikative tekster

onsdag 14. mai 2008

Firefly - connecting people

Et nytt superverktøy for å komme i kontakt med og snakke med folk på nettet. Enda en måte å chatte på. Jeg fant ut av dette ved å lese på Ingunns blogg, gå inn der og les mer. Firefly er såpass nytt at det er ikke så mange sider som har lagt inn firefly på sine nettsider ennå, det må eieren av siden gjøre, men etterhvert vil det nok komme, da folk sannsynligvis vil besøke nettsider hvor de kan connecting people. Du kan bare gå på siden og begynne å skrive, så kommer det en opp en snakkeboble som du skriver inni. Du ser det er andre folk på siden på alle de forskjellige pilene som beveger seg over siden, grønne, blå og rosa musetaster. Kom i gang, skriv, du får svar direkte på siden, så er kommunikasjonen i gang. Dette er jo noe som burde passe inn i fremmedspråkundervisningen. Anybody here? Gibt's jemand hier? Il y a quelqu'un? Noen her?

tirsdag 13. mai 2008

NKUL 2008


Som deltager på NKUL-konferansen i Trondheim går jeg rett på sak og refererer fra de sesjonene jeg fikk mest utbytte av. Mitt inntrykk fra hele konferansen er svært positivt, hyggelig å møte gode twitrere, myldre i korridorene, snakke med kolleger og utveksle erfaringer. Noen av sesjonene kunne med fordel ha vært klarere i presisering av målgruppe, mye interessant foregår på barne-og ungdomstrinnet, men de sesjonene som kun var rettet mot disse trinnene kunne ha uttrykt dette klarere, da noe av det var lite relevant for videregående. Det er ikke dermed sagt at det er dårligere, men siden vi må prioritere hva vi går på, så hadde det vært til hjelp i valg av sesjoner. Pinlig er det også å reise seg og gå midt i en forelesning.
Mitt førstevalg falt på Sesjon 1A:
"SMS-grammatikk og lyrikk", ved Høgskolelektor Harald Morten Iversen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tekstmeldinger som norskfaglig potensial. Vi er deltakere i mange tekstkulturer. SMS utgjør et voluminøst tekstkorpus. Dette må skolens norskfag forholde seg til. I sesjonen vises det hvordan man kan forstå SMS-tekster ved hjelp av grammatiske og poetiske analyseverktøy. Svært givende og interessant å møte igjen Harald Morten Iversen som har besøkt skolen vår og lært oss opp i både sms i undervisningen og blogging. Fokuset var hvordan tekstmeldinger skrives på ulike grammatikalske nivå, samt i ulike poetiske uttryksmåter. Her viste H. M. Iversen hvordan vi kunne forstå disse tekstemeldingene ut fra disse ulike analysemåtene, og at tekstmeldinger kan brukes konstruktivt i en læringssituasjon i klasserommet. SMS er noe ungdommen forholder seg til daglig, og det må vi lærere forholde oss til på en positiv måte. Lærerne kan ta dette verktøyet i bruk, i stedet for å nekte å forholde seg til det. Det ligger store muligheter i tekstmeldinger, og H. M. Iversen viste til flere eksempler på bruken av dette. Alt fra bruk av dialekt i skrivingen av sms; en syntaktisk reduksjon; Hei! Bra me dæ? E på vei." Setningene på sms-språket kan være både subjektløse og verballøse, men sms-språket fungerer et sted mellom det skriftlige og det muntlige. Vi snakker om adverbialets uunværlighet, der for eksempel På vei - er fullt meningsbærende, men kontekstavhengig. Dette siste eksemplet er et setningsfragment, et setningsemne, som kan bygges ut til hel setning: Jeg er på vei. Et annet eksempel er: Ut i dag? Dette er subjekt og verballøst, men inneholder to adverbialer, der ut er stedsadverbial og i kveld er tidsadverbial. Det er vanlig med multifunksjonelle tekster i sms, som vi for eksempel ser i prikkens uutgrunnelige betydningspotensial...... 1: Du husker å ringe bestemor........ 2: Spørs hvor lenge jeg får beholde fire stoler............ Alle de mulige funksjonene til prikken her er; "Tenk resten selv. Jeg er litt usikker her. Dette er litt pinlig. Fortsettelse følger." Prikkens mulige (og alle) funksjoner, en tekstrefererende funksjon som har flere ord innen det samme semantiske feltet. Altså prikken kan uttrykke mange ting, betydningen avhenger av konteksten, det kreves at sender og mottaker befinner seg innen samme kontekst. Sms kan bestå av 160 tegn, det er en "tett" sjanger, og tett er det samme som dicht som igjen er dikt. Tysk Gedicht = Dikt, noe som sier noe om betydningsinnholdet i og den multifunksjonelle bruken som ligger i sms-språket. Eksempel kan vi nevne: Håvard Rem: Tekstmeldinger (2000) skrevet korte sms-er, jeg-/du- form. Personlig er jeg fasinert av sms-språket og ser alle mulige funksjonene her. Alt fra timebestilling hos lege, frisør, bestilling/avbestilling av aviser/tidsskrifter til bruk av nettbank. Vi har gjort oss avhengig av sms, særlig på den sosiale arena, tenk på alle dem vi holder kontakten med via sms, skolen må forholde seg til dette verktøyet og se på det som en ressurs og ikke som et hinder. Det eneste jeg irriterer meg over er prikkens bruk, det gjør at noen tror de kan skrive nesten hva som helst, fordi betydningen ligger i det usagte og usikre, det vage.
Sesjon 2A er den andre sesjonen jeg ønsker å referere fra, de andre foredragene er omtalt i bloggene til Marita og Ingunn, gode NKUL-deltakere og twitrere.
WIKI - en virtuell tumleplass for språkeleven ved rådgiver Karin Dahlberg Pettersen, Fremmedspråksenteret. Case: Lag et bidrag til et digitalt ungdomsmagasin "De og oss" i form av en wiki - en sammensatt tekst med hyperlenker, bilder og lydfiler. Tema: Ungdomskultur i målspråklandet. Mål: Bygge opp digital kompetanse, kulturforståelse, skriftlig og muntlig språkkompetanse. Bygger opp wikien med tema og kapitler i venstre side, dette er lett å styre, alle som kan skrive har skrive- og rettemuligheter i wikien, dette kan jo bli kaos, ikke som i en blogg der bare en skriver. Tysk nivå II - 21 elever B-språk, opprettet kontakt med skole i Østerrike, ingen forkunnskaper i wiki, alle elever har bærbar PC pluss høretelefon med mikrofon. Kompetansemål fra alle hovedområder i det utvidede tekstbegrep i lyd og bilde, elevene la ut bilder og presentasjoner av seg selv, laget oppgave i photoStory: kort om Goethes liv, Die fiktive Familie (PhotoStory), Eventyr- hørespill (Mp3MyMp3)+podcast (Audacity)Tematekster om "Jung sein" (Wiki), Essen (Mp3...) Program for lydopptak Mp3MyMp3. Fordelen med dette programmet er at det er enkelt å bruke, filene tar liten plass (som Mp3)Ulemper: Ingen redigeringsmuligheter, kan ikke stoppe, ta pause, men det blir da mer naturlig, elevene kan fortelle om seg selv, et tema, en hendelse, eller ulike begivenheter. Sommer - Høst -Presentasjon - Filmreferat - PhotoStory - Klassen i bilder. Det kan brukes til presentasjon av seg selv, med bilde og lyd, om et dikt eller en storbyerfamilie; Die fiktive Familie, Myvideo eller YouTube; her må filmene de lager produseres, før de legges inn på wikien. Blogg er personlig, en redaktør, helt omvendt i wiki, hva med wikisettregler? Kan bruke lms i stedet? Ønske hadde vært tysk wiki http://jungsein08.wikispaces.com/ også diskusjon, tekstproduksjon. Muligheter med wiki, idémyldiring, lenkesamling, elevprodukter, samarbeid om felles produkt, lage en fiktiv by i cyberspace i forbindelse med en klassetur. Mange idéer som jeg bare tar med her, dette er i alle fall mulighetenes arena. Hva betyr så dette for språkprosesen? Vi får ekte kommunikasjon, et aktivt språk, fordi vi må få innhold i wikien, ikke bare et tomt skall, den skal skapes. Det kreves tid til å lære bruken av et verktøy, lærerstyrt språkglede i læring, undervisning, bruk og endelig produkt.

Tilbake i Trondheim 07.-09. mai 2008


Endelig tilbake i Trondheim, min kjære studentby, hvor jeg studerte på slutten av 1970-tallet. Tenk så fort tiden har gått, tenker jeg når jeg vandrer over Bakklandet og Møllenberg. Det er nesten som tiden har stått litt stille, men det har den da ikke, det er nok mer selve atmosfæren som aldri forandrer seg... Noen ganger tenker jeg på hvorfor jeg i all verden flyttet fra denne byen med alle disse vennlige menneskene og alle disse koselige husene. For trønderne ER hyggelige, ja over gjennomsnittet trivelige folk. Jeg TRIVES her, det sier jeg hver gang jeg er tilbake, jeg føler jeg kommer hjem. Og tro det eller ei, de siste gangene jeg har vært i denne byen som ingen kan forlate uten at den har satt spor (hvor kom dette fra, montro?), så har sola skint fra dag én. Det er sånn at jeg nesten begynner å tenke på hvem som hjelper meg. For jeg vet at Trondheim er en by med mye regnvær, det husker jeg da fra den gangen jeg bodde i Gyldenløves gate og i Weidemannsvei, paraplyen var mitt faste følge. Jeg tenkte på det sist onsdag da vi dro vi fra Drammen og Oslo i strålende sol, pakket paraplyen i veska, og var glad for det da vi landet på Værness i grått og overskyet vær. Men på bussen innover til Trondheim begynte det å letne, og da vi kjørte inn i byen skinte sola nesten fra skyfri himmel. Det var som jeg ble ønsket velkommen tilbake, som om byen åpnet seg for meg i all sin vennlighet. Vi, gode kolleger fra St. Hallvard videregående skole i Lier, bodde på Britannia hotel, sentralt og med gåavstand til alt, også til Gløshaugen og NTNU. Jeg valgte å gå hver dag til og fra NTNU, veldig mye for å snuse litt på gamle tomter og la tankene og minnene strømme på. Ikke bare var Trondheim mitt første møte med studentlivet, men det var også her jeg og min kjære Knut stiftet vårt første hjem og bodde den første tiden som nygifte. Etter nærmere trettito års ekteskap er minnene om vårt første bosted på Møllenberg i Trondheim blant våre vakreste minner. Ekstra koselig synes vi det er at vår datter Ane har leilighet bare tre hus unna, så lenge hun studerer i byen. Men det er ikke mimretur jeg skulle på, tenker jeg, idet jeg runder hjørnet ved "Den gode nabo" (fint navn, forresten) på Bybroen, og går oppover mot Gløshaugen. Jeg gleder meg til sesjonene, utstillingene og alle NKUL-folka jeg skal møte. På vei inn til den første sesjonen må jeg bare innom Hovedbygget på NTNU, en bitte liten tur, bare for å snuse på luften, atmosfæren og stemningen igjen. Jeg går inn i lesesalen, var det ikke dør her en gang...(?), på alle bord er det PC'er, jeg registrerer at her har det skjedd forandringer siden jeg fikk være med min kjære mann inn i denne sal for å lese til eksamen. Jeg hører ikke til her lenger, jeg er voksen nå og ikke ung student lenger; "Ikke i denne sal, Lavinia!" renner det for meg, fra Nils Kjærs Det lykkelige valg. Det kunne ikke passet bedre, bortsett fra at jeg heter Liv, men min svigerdatter heter Lavinia, så det er som om livet snakker til meg og trekker både tanketråder og livstråder sammen og sender meg direkte ut i nåtiden og dagens digitale virkelighet. Jeg tar min PC-sekk på ryggen, går tilbake mot utgangen, skyver den tunge eikedøra opp, ser utover mot byen i strålende solskinn, snur meg og går mot Realfagbygget og NKUL-2008.

tirsdag 6. mai 2008

Skrivetrening

Eg tenkjer mye på korleis eg skal inspirere elevane til å skrive meir, da eg ser på det som ein viktig del av norskfaget. Elevane kan få skrivetrening på så mange måtar, eg har tidlegare skrive om sms-ordtak, sms-dikt, chatting på Facebook og msn (sjå eldre innlegg). Elevane har også oppretta eigne bloggar, fagbloggar, til bruk i norsken.

No har både elevane og eg oppdaga at blogging er tidkrevjande, og at det er vanskeleg å halde ein blogg oppdatert til kvar tid. Likevel er intensjonen å halde bloggen "varm", slik at elevane føler dei produserer noko og opprettheld skriveaktiviteten. Som eit døme på kva ein kan blogge om, kan eg nemne at eg bad elevane reflektere over korleis dei opplevde det var å skrive ei nynorsk tolkingsoppgåve (i etterkant av nynorsk innlevering av dikttolking). Dette innlegget skulle skrivast på nynorsk, slik at dei her ville få skrivetrening på sidemålet sitt (alle elevane i denne klassa har nynorsk som sidemål, ingen har fritak frå nynorsk eller norsk som andrespråk).

Her fekk elevane nynorsk skrivetrening, samstundes som dei reflekterte over si eiga skriveoppgåve, mest som ei metaskriving, som aktivt deltakande i sin eigen skriveprosess. Etter kvart som elevane vart ferdig med denne oppgåva, gav eg dei ei ny oppgåve; dei fekk i oppdrag å reflektere over ei nyhende som dei hugsa frå sist veke. Fleire skriev om familietragedien i Armstetten i Østerrike, nokre skreiv om høg pris på jagarfly og andre om diskusjonen rundt OL i Tromsø i 2018. Sia dei sjølve kunne velje kva slags nyhendesak dei ville skrive om, lot eg dei berre skrive, men vi avslutta timen med ein rask gjennomgang av kva dei hadde skrive. Her måtte kvar einskild seie kva for ei nyhendesak han/ho hadde skrive om, og slik vart skriveøkta både fagleg (med lyrikk) og aktuelt relatert.

fredag 2. mai 2008

Weblogg-ed TV

Undervisning

Det nye digitale verktøyet er å filme sitt eget undervisningsshow, det kan gjøres av både elever og lærere, spennende med tanke på framføring av gruppearbeid, prosjektoppgaver osv. Mange muligheter, også konferanse via webkamera, se mer her på USTREAM TV Shows


Facebook, msn, YouTube

Digital kompetanse er et av målene i skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet 06. Jeg opplever det spennende å tilegne meg denne kunnskapen selv, dele den med kollegene for så å prøve det ut sammen med elevene. Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag, der en av disse er å kunne bruke digitale verktøy. Det er fruktbart med gode kolleger, i norskfaget har samarbeidet med Marita og Lill-Tove vært avgjørende for å henge med i den digitale utviklingen. Jeanette Tranberg, aktiv blogger og venn på Twitter, reflekterer her rundt nøkkelen til integrering av en vellykket digital kompetanse. Det er mange hensyn å ta og mange veier å gå, men aktiv deltakelse og støtte i kollegiet er ett av de mange aspektene som er avgjørende for en positiv utvikling. Vi må oppmuntre hverandre til en aktiv digital hverdag, samtidig som vi er bevisste på hvordan vi bruker det digitale verktøyet, det skal brukes faglig og med kritisk blikk på hva vi legger ut og hvor vi henter opplysninger fra. Jeanette skriver i bloggen sin også om de mange hindere som kan problematisere en praktisk gjennomføring av det digitale; som personvern, bruk av bilder osv, og kommer inn på viktigheten av en bevisstgjøring mot en digital dannelse, noe som krever stimulans, samarbeid, refleksjon og kritisk vurdering. Dette bør oppnås ved bredt samarbeid kollegene mellom.

Fra selv å ha vært skeptisk til både msn og Facebook, er jeg nå, i samarbeid med gode kolleger, en av de ivrigste brukerne av disse pluss andre nettsteder og chatterom. Jeg frekventerer hyppig både Facebook, Twitter, msn og er en kjapp sms'er. Kommunikasjonen mellom meg, mine kolleger og mine elever er blitt mye enklere etter at alle disse mulighetene ble tilgjengelig. Rent faglig letter det hverdagen enormt, i stedet for å ta telefonen og forstyrre et helt arbeidsrom, sender vi kollegene spørsmål, beskjeder og lenker til hverandre på msn. Avtaler gjøres enkelt og greit, å fatte seg i korthet er nødvendig. På Google dokumenter kan vi dele dokument og lage oppgaver som vi får opp på vårt eget dokument umiddelbart uten å måtte sitte i samme rom.

Facebook kjenner elevene godt, derfor er det enkelt å knytte oppgaver (i alle fall innen norskfaget) til dette stedet, her kan elevene skrive til hverandre på wallen, de kan sende message til hverandre, som bare er mellom to, og de kan legge ut lenker de mener er aktuelle og begrunne det. Nå som det er mulig å chatte på Facebook, noe jeg har god erfaring med fra mine norsktimer, kan jeg bare kopiere en lenke eleven trenger inn på chattefeltet til den eleven som skal ha den aktuelle lenken, og på 2 sekunder har han/hun den. Dette forutsetter da selvfølgelig at vi begge er pålogget Facebook. Samme funksjonen har msn. Jeg ser mulighetene disse ulike verktøyene gir, og mener de er med på å bidra til at elevene blir både kreative, produktive og ser det skapende i alt de kan utføre, samtidig som vi hele tiden er bevisste på hva vi skriver, hvordan vi bruker dette og hvor opplysningene hentes fra.

Fordi norskfaget ikke lenger er bare å skrive og produsere, må vi tenke nytt, da det skapende også ligger i de sammensatte tekstene. Nettopp det å se lyd, bilde og tekst som en helhet får elevene på YouTube, med både video og musikk som en helhet. Men nå også på Weblogg-ed TV, se innlegget over, med mulighet for å legge inn sine egne show, noe læreren også kan gjøre, sitt eget undervisningsshow eller chatte med elevene via webkamera i såkalte Video Chat Rooms. Dette er ennå noe ukjent for meg, men regner med elevene lærer seg det ganske fort. Eller kanskje de allerede kan det, for mesteparten av sin digitale kompetanse lærer elevene seg utenom klasserommet. Én ting er sikkert, det digitale er kommet for å bli, vi må henge på, ikke reversere nå, men arbeide for å bevisstgjøre og stimulere hverandre til en positiv utvikling.

Punktlistetyranni?

Spennende med oppegående elever som ser hva som kan være av interesse for norsklæreren sin. Denne artikkelen ble jeg gjort oppmerksom på av en av mine elever i VG1, hun la lenken ut på wallen min på Facebook og viser dermed interesse for læring og hva som skjer i klasserommet. Artikkelen er interessant, fordi den tar opp spørsmålet om bruk og nytte av PowerPoint i undervisningen. Jeg videreformidlet lenken på Twitter, slik at mine samarbeidsvenner på nettet også kunne lese og reflektere over innholdet. Punktlistetyranni, stilles det spørsmål om i artikkelen, der det reises mange interessante problemstillinger rundt det å bruke PowerPoint som presentasjonsform. Er formen pasifiserende eller aktiviserende?

Jeg har selv tenkt over hvor mye elevene egentlig lærer av PowerPoint-presentasjoner, og jeg har nok følt undervisningen noen ganger kan bli vel instrumentell med dette verktøyet. Samtidig har jeg kunnet bidra med nytt stoff på kort tid, presentert det konkret og presist med mulighet for fordypning etterpå. Jeg har særlig benyttet dette i norsk VKII, der vi arbeider etter en modell fra Kragerø videregående skole. Vi gir den teoretiske bakgrunnen for et emne ved å forelese, 2 x 45 minutter, for to klasser, deretter arbeides det klassevis i seminargrupper og studietimer med oppgaver og samtaler innen det aktuelle emnet. PowerPoint-presentasjonene har da vært hyppig brukt under forelesningene. Noen ganger har jeg følt disse presentasjonene har vært neddynget med stoff, noe jeg har tatt lærdom av og førsøkt å endre til neste gang. Jeg har alltid lagt ut disse presentasjonene på nettet på forhånd, vi bruker It's learning på skolen vår, slik at elevene har mulighet til å gjøre seg kjent med temaet før selve forelesningen. I tillegg har jeg kopiert opp PowerPoint-presentasjonene i papirformat og delt dem ut, slik at elevene har mulighet til å notere på arkene ved siden av bildene under forelesningen.

Jeg har også tenkt på om dette er pasifiserende, og har derfor variert med å forelese uten PowerPoint, bare fra mitt eget manus, der elevene selv må ta alle notater i sine notatbøker (få bruker PC ennå på dette trinnet). Hva som er best, kan diskuteres, elevene har gitt tilbakemelding på at de liker begge måtene, at det er ok med variasjon, men de liker å få en eller annen form for notater. Dette kan ikke alltid oppfylles, de gangene det skal gjøres, har det i alle fall vært greit å bruke PowerPoint. I tillegg har det vært nyttig å bruke PowerPoint der læreboka er mangelfull med informasjon og bakgrunnsstoff, som for eksempel da jeg foreleste over temaet samtidslitteraturen. Her kunne jeg komme med utfyllende stoff til læreboka, og elevene kunne da ha med denne PowerPoint-presentasjonen på heldags. En annen detalj, PowerPoint gjør det lettvint å knytte ethvert foredrag opp til lenker på YouTube, NRK-radio og -TV, spille det av i øyeblikket og få eksemplifisert det emnet det blir forelest over. Andre ganger er det vel så nyttig med lærerens spontanitet og evne til å visualisere sitt eget stoff.

Jeg kommer til å bruke PowerPoint i fremtiden, men med en bevisst holdning både til stoffmengde og hyppighet. Så nyttig, praktisk og innholdsrikt, men her gjelder det som alltid, forsiktig bruk og for all del; ikke overdriv.