tirsdag 21. desember 2010

Fordjupingsemnet i VG3

Det store norskfaglege arbeidet er til vegs ende, fordjupingsemnet i VG3 er unnagjort, elevane har arbeidd, lese, skrive og framført. Dei starta på våren i VG2 med å planleggje, velje tema og bøker. Etter skulestart i VG3 gjekk dei for alvor i gang, fekk godkjent problemstilling og bøker, vi la saman opp ein plan med timar og skriveøkter. Fordjupingsemnet vart delt i tre fasar, ei stutt sidemålsinnlevering, ei heildagsprøve i hovudmål, og til slutt ei individuell munnleg framføring.

Den fyrste skriveoppgåva skulle vere på sidemålet og omhandle prosessen, kva dei hadde lese og korleis dei skulle arbeide vidare. Dette vart lagt opp som skriving på skulen i september, ei to-timars økt, 60 x 2, til saman 120 minutt. I midten av november hadde elevane heildagsskriving i hovudmål på skulen, der dei fekk velje ei oppgåve som passa til problemstillinga deira og skrive ein tekst i artikkelsjangeren på minimum 1100 ord, med drøfting og refleksjon. Eg som norsklærar hadde laga eit oppgåvesett med 20 til 25 oppgåver som skulle passe til dei ulike problemstillingane. Elevane valde fritt mellom desse oppgåvene, og dei valde sjølvsagt den oppgåva som låg nærast opp til deira eiga problemstilling. Elevane var ikkje kjend med oppgåvene på førehand. Desse oppgåvene fekk elevane attende med karakter og vurdering før dei skulle ha munnleg framføring i fordjupingsemnet. Den munnlege framføringa vart lagt til dei to siste vekene i desember før juleferien, der kvar framføring skulle vere på mellom 7 til 10 minutt med bruk av digitale hjelpemiddel. På denne måten vart fordjupingsemnet ei måloppnåing innan både sidemål, hovudmål og munnleg norsk.

Til slutt hadde vi ei oppsummering av fordjupingsemnet på norskfagsida på Facebook, der elevane evaluerte opplegget dei hadde hatt. Dette var særs viktig for oss norsklærarar, da dette var fyrste gongen vi gjennomførte fordjupingsemnet på denne måten etter innføringa av Kunnskapsløftet 06. Det viste seg at elevane var svært nøgde med gjennomføringa, vi lærarane er nok noko meir skeptiske til den individuelle munnlege framføringa som vi meiner tok for lang tid, samstundes som ho kom svært nær den skriftlge delen i hovudmålet, som skulle vere ferdig evaluert innan den munnlege framføringa. For å lette tidspresset her, vart vi norsklærarane einige om å levere attende hovudmålstekstane etter kvart som elevane skulle ha framføring. Dette letna på presset, da ikkje alle dei skriftlge tekstane måtte vere ferdig evaluerte innan den fyrste munnlege framføringa.

Sjølv om elevane var tilfredse med dette opplegget, vil vi norsklærarane gå gjennom opplegget og vurdere om noko må gjerast annleis innan neste års arbeid med fordjupingsemnet.

2 kommentarer:

Leif sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Bjørn Helge sa...

Jeg fulgte lignende modell, men muntlig samtale til slutt ble gjennomført i grupper på 6, resten jobba med andre oppgaver imens. Samtalen var kort oppsummering av tema/innhold, kort redegjørelse for arbeidsprosessen, en elevvurdering i 6 punkter og et par spørsmål fra meg. Jeg + medelev vurderte ut fra skjema. Rakk 24 elever på en fagdag.