Fest på lokalet

I programmet E6-en reise i nordmenns hverdag følger vi Truls Svendsen langs E6 fra Svinesund i sør til Kirkenes i nord. For oss som er oppvokst langs denne ferdselsåren og sett mennesker komme og gå, var det ekstra spennende å følge med da han besøkte Gudbrandsdalen. Jeg pleier å si jeg har vokst opp på en stein ved riksveien, ja - vi kalte E6 for det, etter den gangen navnet var Riksvei 50. Selv har jeg vokst opp på Harpefoss, stedet der Truls Svendsen stoppet og ble med på bygdafest på Folkets hus. Dette fikk meg til å minnes egen ungdomstid med fest på lokalet og dans. Bygdas eget band; Baksida, spilte med egne låter om livet på bygda, Folkets hus på Harpefoss og ”Augun dine”.

Fest på lokalet var en egen kultur. I min ungdomstid startet festene presis klokka 20 og sluttet klokka 01 på natta. Siste dansen var svett, tett og lidenskapelig. Vi danset fra vi kom inn døra til vi gikk igjen, det var om å gjøre å kapre de kjekkeste guttene som kunne trå dansen på dansegulvet, som hadde bil og kunne kjøre oss hjem. Det var lange avstander mellom festlokalene på bygda, og uten bil ble det meste tungvint og vanskelig. De som ikke danset satt tett omslynget i et hjørne og klinte, mens andre sloss. Da festen var slutt pakket orkesteret sammen instrumentene sine, neste helg skulle de spille på et annet lokale i ei annen bygd.

Fra vi var 15 år, eller konfirmerte som det het den gangen, fikk vi lov å gå på fest. Første gangen på fest på lokalet var møte med en ny kultur, med dans, slåssing og høy musikk, der uenigheter ble gjort opp med nevene og ikke via den rolige samtalen. Det var basketak om både jenter og uoppgjorte stridigheter i hverdagen, og forlovelsesringene ble kastet bortover gulvet da parene ble uvenner og kranglet seg imellom, jentene gråt og guttene holdt innbitt maska. Neste fest var de 8 mm brede ringene igjen på plass, samme kjærestepar var blitt venner igjen og godt forlikte. Det var god dansemusikk, og du verden så gode vi ble til å danse.

Det var trivelig og god stemning på Folkets hus på Harpefoss, god plass og utedass, kafé med påsmurte brødskiver med egg og ansjos, servert av vaktmesterparet Magnhild og Otto, som meklet når slåsskampene ble for voldsomme og vasket opp spy når enkelte hadde fått i seg for mye av det sterke. Vi kastet oss ut i dansen etter låtene fra New Nashville Group, Wakanda og Fire Beats med Ingjerd Helen, som visste hvilke eggende rytmer unge kropper ville ha da de avsluttet kveldene med ”Stand by your man” og ”I love you because”.

Det er ikke så ofte vi opplever fest på lokalet nå, men Truls Svendsen inviterte oss med tilbake til Folkets hus på Harpefoss og viste at det fortsatt finnes liv i de gode gamle bygdafestene.