Læreplan i norsk fra Utdanningsdirektoratet sier at elevene i VG1 skal kunne:
•vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land.
Ut fra dette kompetansemålet skal vi med utgangspunkt i vår tids tekster og vår kultur se de norrøne og samiske tekstene, mytene og folkediktningen, ikke bare ut fra et norsk perspektiv, men hvordan denne tradisjonen er en del av et internasjonalt fellesskap. Elevene skal kunne se sammenhengen av den muntlige fortellertradisjonen i vår tids vandrehistorier og vitser tilbake til historier og sagn i norrøn tid. Den nasjonale kulturen som del av en internasjonal kultur, fra vår samtid tilbake til vår oldtid. En traderingsprosess fra de eldste tider opp til vår tid, i omvendt perspektiv, ifølge Læreplanen.
En utfordrende oppgave å gå gjennom dette stoffet på en interessant måte, ikke bare rent faglig og metodisk, men også verbalt, da det skal fattes interesse for en kultur basert på muntlig fortellerteknikk. Det viste seg at elevene hadde god kjennskap til overtro og skumle historier. De kjente selvfølgelig til TV-serier og filmer som Twilights, Åndenes makt og Six feet under. Dermed var det i gang, vår tids folkediktning med nåtidens vampyrer, overnaturlige fenomener, vitser på MSN og SMS, og spøkelseshistorier om hus der det ble fortalt at folk gikk igjen.
Jeg hører elevene fortelle om damen som går igjen på det gamle sykehuset, beskjeden på MSN om konsekvensene det får hvis ikke en bestemt melding videresendes umiddelbart, bildet på MMS tatt av jente som ser seg selv i speilet med ukjent gutt i bakgrunnen. Her dannes et bilde av de moderne vandrehistoriene som lever i dag, alle et produkt av det miljøet og den kulturen vi er en del av, folkediktning som videreformidles gjennom sosiale medier.
Vår tids historier, vår samtids folkediktning, den spres via MSN, SMS og mailer, og vi ser og opplever dette på film og TV-serier. Vi lar oss underholde, fasinere og drømme bort, både foran storskjermen på TV og den lille på mobilskjermen. Hvordan lot folk seg underholde i gamle dager? Hvordan kommuniserte folk den gangen de ikke hadde telefon, PC eller avis? Dette er en tanke elevene blir forundret over, deres digitale verden er helt annerledes enn den verden folk i gamle dager levde i.
Elevene var kjapt frampå med at folk i tidligere tider fortalte hverandre historier mens de satt sammen, historier som gikk på folkemunne fra generasjon til generasjon. Folkediktningen levde videre, fordi den var aktuell ut fra datidens sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Det som den gang ble fortalt i koselig samvær blant folk, hadde både en underholdende, oppdragende og moralsk funksjon. Dette var det sosiale livet, verden var trangere, mindre, den var der og da. Kommunikasjonen var tett og nær, det sosiale fellesskapet var preget av fysisk nærvær blant kjente, dette var datidens sosiale medier, ikke virtuelt, men virkelighetsnært.
Historiene levde i dette sosiale fellesskapet rundt ilden, åren, peisen, det sosiale samlingspunkt, kalt for kveldseto. Det fysiske nærværet preget historiene som ble fortalt, øyekontakten, gestikulasjonen og endringen av stemmeleiet skapte nærhet. Innholdet avspeilte den kulturen historiene levde og ble fortalt i. Varianter av samme historier og eventyr fantes andre steder, tilpasset det enkelte lands kultur. Her ble elevene opptatt av at troll var jo typisk norsk, det fantes ikke andre steder. Hva var det i stedet for troll? Dette vekte nysgjerrigheten i klasserommet.
Før vi skulle lese tekster fra samtiden og sammenlikne med tekster fra tidligere tider og andre land, reflekterer vi nok en gang rundt begrepet sosiale medier. Elevene så med ett sammenhengen i formidlingskulturen, det sosiale nettverket tilpasset tiden traderingen foregikk, eller foregår i. Nåtidens bruk av sosiale medier sprer og opprettholder samtidens folkediktning på samme måten som tidligere tiders kvedseto opprettholdt datidens folkediktning. De sosiale mediene har vi fortsatt, men de har endret karakter og form. Sosiale medier og kveldseto, samme funksjon, men tilpasset sin tid. Der de sosiale medier er nære i tid, men fjernt i kontakt, er kveldseto fjernt i tid, men nært i formen.
2 kommentarer:
Godt skrive og gode idear til å nytte media som er kjent for elevane i opplæring. Det er nesten så eg ynskjer at eg hadde hatt norsk i fagkretsen min. Men kvifor nyttar du ordet "kveldseto"? Denne endinga får meg til å tenke på området rundt Voss. Kveldsete er ordet bøygd etter dagens rettskrivingsnorm og er eit ord alle kan nytte i si daglegtale utan at det vert kopla mot nokon spesiell dialekt.
livmarieTakk for god kommentar, eg har alltid nytta ordet kveldseto, aldri kjent til noko anna, naturleg ut frå mi dialekt. Ordet vart brukt slik den gongen eg studerte folkeminne også. Men du er inne på noko interessant som eg vil sjekke opp, kanskje har eg brukt ein dialektisk variant, og at det eigentleg heiter kveldsete, som du skriv. Denne gongen skreiv eg bloggposten på bokmål, likar å variere mellom bokmål og nynorsk, sjølv om eg er nynorskbrukar.
Legg inn en kommentar