Kulturmøter, kulturidentitet og musikk

I Kommunikasjon og kultur, KK1, arbeider vi med kulturforståelse, kulturidentitet og kulturmøter. I dette faget bruker vi ikke Facebook, men elevene har egne blogger, i tillegg til at klassen har sin har egen fagblogg administrert av meg, som klassens faglærer. På klassens fagblogg legges lenker, lekser og oppgaver.

Nasim Karim fra Drammen, forfatter av boka; Izzat for ærens skyld, besøkte kultur og kommunikasjonsklassene sist torsdag, der hun snakket om utfordringene ved å være annengenerasjons innvandrer, født i Norge av pakistanske foreldre, vokst opp i en pakistansk kultur med norsk kultur på skolen og ute blant venner. Hun omtaler seg selv som norsk-muslim, og fortalte om episoder sønnen hennes, som altså er tredjegenerasjons innvandrer, hadde opplevd, fordi han er født med noen flere pigmenter i huden enn norske barn av norske foreldre. Shazia Sarwar skrev om liknende episoder i sin kronikk i Aftenposten i mai; Nøkkelen til det norske. Elevene ble bedt om å sammenlikne disse to, oppgaven ble lagt ut på fagbloggen i KK1, og svarene skulle de skrive på bloggene sine.

Med disse to; Nasim Karim og Shazia Sarwar, fikk elevene høre og lese om kulturidentitet, kulturmøter og kulturforståelse, i begge tilfellene ble barn stigmatisert ut fra hudfarge og navn, og ikke sett på som norske, selv om de er født og bor i Norge med norsk tradisjon, norske venner og prater norsk.

Elevene blogget om temaet og leste opp egne innlegg i samlet klasse, deretter la de inn kommentarer på hverandres blogginnlegg, en god øvelse i å observere, lese og lytte, ta stilling til og svare på andres meninger og innspill.

Etter at elevene har lyttet, lest, reflektert og skrevet, er det å ønske at vi med dette temaet og bloggingen, lenket til Facebook og Twitter, vil være med på å bidra til større kulturforståelse i et kulturfellesskap med så mange ulike kulturer.

Katharina i KK1 fant fram til musikk på Spotify som passet temaene, klassen lyttet til STING med Englishman In New York mens de blogget om kulturforståelse, kulturmøter og kulturidentitet. Spotify er et sosialt medium med egen delingskultur av musikk, musikk som kommuniserer innen alle kulturer.

Dette innlegget står også på skolens prosjektblogg.

Ord for dagen

Jeg liker å åpne norsktimene med Ord for dagen, det er en fin måte å markere at timen er i gang på, all oppmerksomhet rettes mot den eleven som har ordet den dagen; eleven som har fått i oppdrag å finne et egnet sitat, et kort dikt eller et ordtak å framføre for hele klassen. Dette går på omgang, vi følger klasselista, slik at alle får muligheten til å komme med sitt ord, og jeg opplever elevene liker denne måten å begynne timene på.

Sist norsktime hadde Silje i 1STA ansvaret for Ord for dagen, hun hadde valgt ett enkelt ord: FRAMSNAKKING. Etterpå forklarte hun hva som lå i dette ordet, og vi fikk alle en god påminnelse om hvor viktig det er å snakke positivt om andre. På Facebook finnes en egen side som heter FRAMSNAKKING, der det i skrivende stund er 113 042 medlemmer. Siden denne klassen har egen norskguppe på Facebook (lukket gruppe), så vi på denne Facebook-siden og brukte litt tid på den, de fleste elevene kjente til siden og mange var allerede medlemmer. Positivt prat, positiv feed-back, viktigheten av ros og det å bli sett, var noe av det elevene nevnte som viktig for alle mennesker.

Deretter la Silje ut følgende kommentar på klassens faggruppeside på Facebook: "Dagens ord er frammsnakking :0)
snakk positivt om andre selv om de ikke er til stede"(sitat fra Silje, 1STA).

NRK-P1 sendte 30.08.2010 i programmet, Norgesglasset, et kåseri om årets framsnakkar, noe som gikk rett inn i Siljes valg av Ord for dagen. Denne lenken la jeg ut på klassens Facebook-side i norsk, slik at elevene selv kan høre på radiokåseriet om framsnakking og eventuelt kommentere.

FRAMSNAKKING - et ord til ettertanke, refleksjon og som grunnlag for egne holdninger resten av skoledagen, skoletiden og livet ut.

Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.

Facebook i VG1

Vi er i gang med egen gruppe på Facebook i norsk VG1, ikke en åpen side der alle kan se hva som skrives, men en lukket gruppe bare for inviterte medlemmer. Det betyr at det som skrives er synlig kun for noen få utvalgte, og ikke noe som vises for andre enn dem som tilhører gruppen. For noen kan det kanskje oppleves utrygt hvis alt som skrives på en fagside er åpent og tilgjengelig for alle, derfor bestemte vi som fikk tildelt IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune for å se på bruken av Facebook i undervisningen, at Facebook-faggruppene i norsk og engelsk skulle være lukket. Formålet med en slike gruppe er å få elevene til å være faglig aktive og vise engasjement, da er det viktig at ingen ytre faktorer skaper hindringer for kreativitet og innsats.

Denne fagsiden skal brukes som et verktøy i undervisningen sammen med andre undervisningsformer, elevene vil kunne bruke den som et diskusjonsforum, lese og kommentere lenker fra aviser, Tv og YouTube, kommentere fagstoff lagt ut som lekse, samt ulik informasjon fra lærer. Elevene har også anledning til å poste egne oppslag på veggen, selvfølgelig faglig relatert. Det er ikke tenkt å bruke Facebook i stedet for den vanlige læringsplattformen, men som et tillegg. Facebook skal altså ikke erstatte læringsplattformen It's learning.

Den første oppgaven elevene fikk, var å skrive hva de ønsket å gjøre i nynorsktimene framover. Dette skulle de skrive på nynorsk, noe som gjorde at de fikk brukt sidemålet sitt, og at norsklærer samtidig kunne få et inntrykk av nivået i nynorsk.

Etter å ha gått gjennom det utvidede tekstbegrepet; sammensatte tekster og nye muligheter på nettet med for eksempel blogg, sms og msn, ble elevene oppfordret til å diskutere i kommentarfeltet positive og negative sider de moderne medier gir for folk flest til å få publisert egne tekster på nettet. Her viste elevene at de har egne meninger om det som skrives offentlig, en konstruktiv debatt som vi fortsatte i timen ved å se på alle kommentarene i samlet klasse. Facebook ga her alle muligheten til å ytre seg, alle kom til orde, ikke bare de som er mest aktive muntlig, men alle fikk fred og ro til å tenke seg om og legge inn egne kommentarer, den ene like raskt som den andre, og kommentarene kom fram på rad og rekke. En skriveaktivitet som bidrog til videre debatt og muntlig aktivitet resten av timen.

Dette innlegget er tidligere publisert av meg på prosjektbloggen vi har opprettet på skolen vår i forbindelse med tildeling av IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune.

Kvifor Facebook?

Eg står i klasserommet, har akkurat lært namna på elevane i den nye VG1-klassa mi, og tek til å orientere om Facebook-prosjektet som vi har fått midlar til frå Buskerud Fylkeskommune, eit av IKT-prosjekta for skuleåret 2010/2011. Forklarer at vi skal bruke Facebook aktivt i timane, og at formålet med prosjektet er å sjå nærare på korleis Facebook kan brukast i læringsarbeidet.

Den store entusiasmen blant elevane let vente på seg, eg merkar ei avventande haldning i klasserommet. Fint, tenkjer eg, bra dei er kritiske og ikkje godtek alt med ein gong. "Kvifor skal vi bruke Facebook, er det ikkje nok med It's learning?", kjem det frå ein av elevane, medan ein annan spør: "Trur du ikkje vi da lettare går inn og sjekkar vår eiga Facebook-side i timane, når vi likevel er på Facebook?".

Eg ser meg rundt, kjenner at eg blir litt overraska over akkurat desse innvendingane frå elevane, hadde kanskje ikkje venta det, trudde dei skulle vise litt meir entusiasme. Dei fleste er jo på Facebook, det er der dei er, det er naivt å tru noko anna. Samstundes er eg glad for å bli møtt med kritiske innvendingar så tidleg i skuleåret, og til og med frå ei fyrsteklasse på vidaregåande som ikkje er varm i trøya på den nye skulen sin enno, dei har knapt vore elevar her ei heil veke. Det er jo dette vi freistar å lære elevane; den kritiske haldninga som gir rom for ulike meiningar og gjensidige utfordringar, det er derifrå dei djupe diskusjonane kjem. Likevel var eg ikkje heilt førebudd på å bli presentert for akkurat desse spørsmåla, ein augneblink nølte eg litt, klart elevane hadde rett i det dei sa, og inst inne hadde eg nok tenkt same tanken sjølv også.

Frå desse gode innspela valde eg å gå vidare på det positive vi kunne oppleve ved å bruke Facebook aktivt i timane, på same måten som eg forklarte at eg brukar tavla, projektor og les opp frå boka, alt etter kva slags emne som blir gjennomgått og arbeidsform som blir valt. Facebook er altså eit verkty på lik line med andre måtar å undervise på, arbeide på og lære seg fagstoffet på. Sjølvsagt er freistnaden stor for å gløtte innom si eiga Facebook-side for å sjekke siste nytt, men så lenge det blir gjort utan å miste fokus, så har eg ingen ting å innvende på det. Eg vel å stole på at dei ikkje let Facebook-oppdateringar og -hendingar forstyrre seg i arbeidet, men brukar sine eigne Facebook-erfaringar positivt på Facebook-fagsida. I dette ligg gjensidig respekt for det arbeidet som blir gjort i timane, ei positiv innstilling til dei gjeldande reglane i skulen og den forma undervisninga blir gjennomført i. Eg stolar på elevane mine, respekt avlar respekt.

Etter at elevane hadde hørt denne forklaringa, fekk eg fleire samtykkande nikk. No var ikkje meininga mi berre å oppnå semje, sjølvsagt kan dette diskuterast og det er ikkje eintydig positivt, men vi må saman sjå utfordringane og takle hindringane, det er einaste måten vi kan oppnå eit godt arbeidsfellesskap på. På same måten som elevane rettar seg etter skulekvardagen, må skulen rette seg etter den kvardagen elevane er ein del av. Her gjeld det å vere vidsynt, for båe partar. For korleis kan skulen oppnå kontakt med dei unge og få dei med på laget sitt, viss han ikkje viser interesse og respekt for den daglege arenaen deira?

Elevane såg etter kvart moglegheitene her og vart positivt innstilt på å prøve ut dette prosjektet. Vi prata litt rundt multitasking, elevane følte seg nok oppstykka og fragmentariske i måten dei arbeidde på, likevel meinte dei at dei greidde å arbeide konsentrert. Eg vedgjekk at eg sjølv har same opplevinga, at eg gjer det same, altså multitaskar, og vi fekk til ein god dialog om ulike sider rundt dette. Nettopp difor har eg tru på den faglege Facebook i timen, med stutte kommentarar, deling av opplysningar, fagstoff, forklaringar, invitasjonar og lenkjer som viser til nyhende og aktuelle saker som kan knytast opp til kompetansemåla i læreplanen. Det faglege blir styrka med ny bruk av Facebook, i ein skulekvardag som tek omsyn til elevane og deira digitale kompetanse.

Nytt Facebook-skuleår!

Attende på jobb, til arbeidspulten min, kollegaene mine, kaffekanna på personalrommet, vaktmeistaren som alltid er like blid, nybona golv og reine klasserom. Eg kjenner det er godt å byrje att, førebu meg og vente på elevane. Likevel er eg spent på å møte nye elevar, alltid er eg det, kvart år den same kjensla, går ikkje over sjølv kor mange år eg har arbeidd i skulen, "glegruar" meg på ein måte. Eg veit det vil bli bra, at alt vil gå seg til, etter nokre dagar. Det er berre litt kaos i starten.

Dette skuleåret blir ekstra spennande. Skulen har fått prosjektmiddel frå Buskerud Fylkeskommune for å sjå nærare på bruken av Facebook i læringsarbeidet, eit prosjekt eg og kollega Anita Storm Olsen skal arbeide med i felles klasse. Eg tek meg av Facebook i norskfaget, Anita vil bruke det i engelsk. Vi er spent, det er i VG1 vi skal bruke Facebook aktivt i faga våre.

Sia vi ikkje kjenner desse elevane enno, må vi bruke litt tid på å sette dei inn i prosjektet. Kva gjer vi dersom nokre nektar eller ikkje er på Facebook? Vi kan ikkje tvinge dei. Eller viss nokre ikkje er komfortable med at andre ser det dei skriv? Dette er problemstillingar vi må ta omsyn til og som kan bli ein realitet, elevane våre kan vere skeptiske til å dele offentleg sine eigne kommentarar. Kva gjer vi da?

Eg har erfaring med bruk av Facebook i VG2, der var alle elevane på Facebook, og det var slik sett ikkje noko problem å opprette eiga fagside dei skulle publisere og kommentere på.

Foreldra må også orienterast, dei skal vere orienterte om det vi driv på med. Det er mange omsyn å ta, difor er eg spent, på mitt nye Facebook-skuleår! Ønsk meg og oss lykke til!

Facebook i undervisningen

Skrev et innlegg om Facebook i undervisningen som ble publisert i Aftenpostens debattsider, tirsdag 22.06.2010, under tittelen Facebook i timen. VG Nett fulgte opp med bruker Facebook i undervisningen samme dag, etter først at Drammens Tidende hadde skrevet om Facebook i norsktimen.

Fordjupingsemnet i VG3

Skuleåret nærmar seg slutten, planlegginga av norskfaget for neste år er i gang, berre ein sommarferie ligg mellom VG2 og VG3. Elevane blir førebudd for kommande skuleår med lesing av fordjupingsemnet som er eitt av kompetansemåla i norsk VG3:

•gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Her på skulen har norskseksjonen bestemt at fordjupingsoppgåva skal vere individuelt arbeid, likedan å definere omfanget til om lag tre verk innan eit sjølvalt emne. Vurderinga skal baserast på to skriftlege innleveringar og ei munnleg framføring på skulen til hausten. Dermed er vurderingsgrunnlag sikra innan alle tre disiplinane i norsk; hovudmål, sidemål og munnleg. Dette skal gå føre seg i fyrste termin, og vil vere gjeldande for karakterane der. Innan skuleåret er slutt i VG2 skal elevane fylle ut eit skjema der dei svarar på kva slags tankar dei har om fordjupingsoppgåva og kva dei skal lese i sommarferien. Dette er for å sikre at elevane er i gang med fordjupingsarbeidet innan skuleåret tek til i VG3.

Pensumet elevane skal lese, altså leggje opp i fordjupingsemnet, er tre bøker, pluss noko faglitteratur. Det vil bli vist indiduelle omsyn ved omfanget av desse bøkene, er det svært tunge verk, kan det vere nok med to hovudbøker, pluss faglitteratur eller sekundærlitteratur. Er det lettare lesnad, som til dømes stuttare verk (talet på sider) innan til dømes barnelitteratur, må lesne bøker aukast, alt etter omfanget. Det er viktig å vise skjønn her, slik at ikkje nokre elevar kjem ut med tyngre oppgåver enn medelevane sine, eller at det blir ei meir lettvint løysing for andre. Eit par av "verka" kan også vere film, dersom elevane til dømes vel å arbeide med filmadaptasjon som emne. Dessutan må artiklar og lenkjer frå internett også handsamast som såkalla verk, det er viktig å finne ein måte å telje "sider" på.

Den fyrste oppgåva elevane skal gjere til hausten, blir ei totimars innlevering i sidemål på skulen, der dei skal skrive ein førebels presentasjon av korleis oppgåva skal gjennomførast, kva dei skal leggje vekt på, granske nærare og kva slags resultat dei ønskjer å oppnå. Dei skal her presentere dei viktigaste hovudlinene i stoffet dei har lese og arbeidd med fram til denne tida. Denne oppgåva skal få elevane til å reflektere rundt sitt eige val og kor langt dei har kome i prosessen. Sidemålskarakteren let seg også sikre her.

Sjølve hovudoppgåva blir heildagsprøva i hovudmålet noko seinare på hausten, der læraren formulerer ei problemstilling til kvar einskild elev på bakgrunn av det emnet eleven har valt og seier han/ho vil granske. Grunnlaget for dette har læraren frå fagsamtalar, utfylling av skjemaet før sommarferien, og presentasjonen av emnet i sidemålsinnleveringa. Dette tel som ei heildagsprøve i norsk hovudmål.

Nærare jul skal elevane gjennomføre ei munnleg framføring på om lag 10 minutt framfor norsklæraren og heile klassen, dette skal vere ein samansett tekst.

Elevane vil få tolv norsktimar til førebuing og rettleiing i fyrste termin til fordjupingsemnet, men må rekne med å arbeide ein god del utanom desse timane for å kome i hamn med refleksjonane til dei to skriftlege oppgåvene og klargjeringa av den munnlege presentasjonen.

Sia det er mye som skal lesast i fordjupingsemnet, og at vi i norskseksjonen vel å gjennomføre dette kompetansemålet såpass tidleg på hausten, er det naudsynt at elevane har klart tema og bøker på slutten av VG2 og kjem i gang med lesing av verka allereie før skulestart i VG3. Frå tidlegare erfaringar veit vi det tek tid å lese og setje seg inn i fleire verk innan eit gitt emne, skal oppgåva bli bra, krev det innsyn, refleksjon og evne til å trekkje liner til fleire felt som kan brukast til drøfting av ei oppgitt problemstilling. Dette får den eleven som har arbeidd grundig høve til å vise på heildagsprøva og i den munnlege framføringa. Som i alt anna arbeid er det viktig at elevane sjølve vel det dei skal arbeide med, det må fyrst godkjennast av norskæraren som norskfagleg emne (innan sommarferien) for å sikre den faglege kvaliteten.