"Finn et dikt du liker godt, skriv opp tittel og forfatter her og si noe om hvorfor du liker akkurat dette diktet." Dette var oppgaven jeg la ut til elevene i VG1 på Facebook. Vi holder på med lyrikk i norskundervisningen, og i tillegg til den andre leksa på It's learning, fikk de i oppdrag å skrive om sitt dikt på Facebook. Jeg gledet meg til å lese det elevene la ut, og utover ettermiddagen og kvelden kom det ene bidraget etter det andre inn på Facebook-gruppa i norsk. Da dette er en lukket gruppe, kan jeg ikke legge ut hele siden til innsyn for alle, men en liten smakebit unner jeg leserne av bloggen:
Diktet "Mauren" av Inger Hagrup. Jeg liker dette diktet fordi dette er et enkelt dikt å lese, men det har en mening og en moral.
"God natt!" av Jo Tenfjord. Jeg liker dette diktet godt, siden det sier noe om hvordan alt i naturen gjør seg klar mot kvelden og natta. Det er skrevet på en koselig måte! Og det er et menneske som sier god natt til alt i verden.
Du må ikke sove - Arnulf Øverland. Jeg liker diktet på grunn av den klare rytmen, gode lyriske virkemidler og et fantastisk budskap!
"Høst" av Jens Bjørneboe.Jeg liker dette diktet fordi det minner meg om høsten. Høsten er en fin tid, og det skjer mye forandring. Diktet handler om akkurat dette, det med at løvet forandrer farget og detter ned fra grenen.
"Visdom" av Arne Garborg.Det jeg liker ved dette diktet er at det er en tankevekker med tanke på hvilken verden vi lever i. Penger har så høy status i dag i forhold til det som virkelig betyr noe. Man kan for ekspempel ha 1000 venner på facebook, men hvor mange av de kan du faktisk åpne deg for og dele dine tanker og følelser med? Diktet er også lett og lese og å forstå, selvom det er på nynorsk.
Det er en glede å lese det elevene skriver om sitt dikt på Facebook. Disse diktene skal elevene få lov å arbeide mer med i lyrikktimene, fordi de skal få lov å skrive om de diktene de liker aller best. Elevene fortjener det!
Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.
mandag 20. september 2010
fredag 10. september 2010
Mjølkerampa og rampetwitter
Eg voks opp på bygda med mjølkerampa tett inntil huset vårt. Der var det liv. Seint og tidleg. Gardbrukarane kom køyrande med mjølkespanna og sette dei opp på rampa, stoppa opp, prata med kvarandre, drog seg i håret, retta på skyggelua og klødde seg på dei små skjeggstubbane på haka. "Jaja, vi sjåast", nikka til kvarandre og fôr heim, vel nøgde med den stutte samtala dei hadde utveksla på rampa, eller ståande ytst ute på traktorhengaren. Det same gjentok seg dagen etter. Dei var ikkje ordrike, ofte var det som ikkje vart sagt, viktigare enn sjølve orda. Var det noko riktig ille, tok dei av seg skyggelua og klødde seg midt oppe på den blanke issen, rista på hovudet og knepte ihop munnen. Hugsar godt det vart djupt kommentert og alvorleg prata om drapet på president John F. Kennedy. Eg var berre sju år den gongen, men minnest det gjorde stort inntrykk.
På rampa sat vi ungane og lytta, observerte og fekk med oss meir enn dei vaksne var klar over, både om bygda og verda ute. Miljøet i den vesle bygda var lite og oversiktleg, som kjøpmannsdotter sat eg mye på mjølkerampa og følgde med, dette var mjølkerampe med overbygg og tak, av det eksklusive slaget. Om kveldane kom dei få ungdommane som budde i bygda, det var ikkje mange, dei heldt til på mjølkerampa, det var møtestaden deira. Da vart eg vinka inn att, og dagen etter var det ekstra spennande for oss småjentene å sjå kva "dei store" hadde krota inn på mjølkerampeveggen. Der kunne vi lesa om lengsel, kjærleikssorg, forelsking, brot, krangel og kven som var saman med kven, i tillegg til at vi lærte alle tabuorda vi ikkje fekk lov å bruke heime. Dei penaste jentene og kjekkaste gutane fekk namna sine krota inn ekstra mange gonger på veggen. Vi små lærte mye om livet og samfunnet, og vi skjønte fort at det var ikkje alt som skulle snakkast om.
Etter at orda og teikningane var krota godt inn i veggen, lot dei seg ikkje fjerne, med mindre ein gjekk på med høvel, og det var det ingen av oss som hadde. Det stod der for evig og alltid, som mjølkerampa, og den dagen ho vart riven, forsvann også det nedskrivne. Dette var den tidas møteplass, sosiale medium, med stutte meldingar og teikningar som passa ordlyden. Eit hjarte tydde kjærleik, berre ord utan teikning kunne vere alt frå privat sorg til offentleg nyhendesak.
Dei som skreiv, visste at det vart lese av fleire, med funksjon å fortelje siste nytt, gi hint om forelsking og tips om faste forhold. Veggen på mjølkerampa hadde sin eigen sjanger, med eigne kodar, teikningar og symbol, eit rampetwitter-system, eller rampekvitter, som J. Hammershaug (@hammershaug) kalla det på Twitter, krota inn på ein offentleg vegg som meldingane på Twitter og Facebook i dag. Medan meldingane på vår tids sosiale medium fort blir overskrivne av nye meldingar, lesarane mistar fort ei melding dersom dei ikkje held seg på nettet heile tida, heldt rableria på mjølkerampeveggen seg stabile og lesbare så lenge veggen stod. Det var ingen hast med å sjå dei siste skribleria, dei forsvann ikkje ut i lufta, sjølv om det vart skrive nytt på veggen. Det var alltid plass på veggen til meir rabling. Kreativiteten var det ingenting å utsette på, anonymt fekk mange mot til å skrive både det eine og det andre.
Rampa stod der i generasjonar, veggen vart fylt med tankar og opplevingar, eit sosialt medium der meldingane vart krota ned og ikkje borttvitra, men heldt seg levande på veggen som rampetwitter. Mjølkerampa er borte i dag, men sjangeren lever vidare på den digitale veggen:
"Heretter skal jeg karve alle mine tweets inn i den lokale mjølkerampa. #evighetskvitter" - sagt av @hammershaug etter mjølkerampetvitring på Twitter.
På rampa sat vi ungane og lytta, observerte og fekk med oss meir enn dei vaksne var klar over, både om bygda og verda ute. Miljøet i den vesle bygda var lite og oversiktleg, som kjøpmannsdotter sat eg mye på mjølkerampa og følgde med, dette var mjølkerampe med overbygg og tak, av det eksklusive slaget. Om kveldane kom dei få ungdommane som budde i bygda, det var ikkje mange, dei heldt til på mjølkerampa, det var møtestaden deira. Da vart eg vinka inn att, og dagen etter var det ekstra spennande for oss småjentene å sjå kva "dei store" hadde krota inn på mjølkerampeveggen. Der kunne vi lesa om lengsel, kjærleikssorg, forelsking, brot, krangel og kven som var saman med kven, i tillegg til at vi lærte alle tabuorda vi ikkje fekk lov å bruke heime. Dei penaste jentene og kjekkaste gutane fekk namna sine krota inn ekstra mange gonger på veggen. Vi små lærte mye om livet og samfunnet, og vi skjønte fort at det var ikkje alt som skulle snakkast om.
Etter at orda og teikningane var krota godt inn i veggen, lot dei seg ikkje fjerne, med mindre ein gjekk på med høvel, og det var det ingen av oss som hadde. Det stod der for evig og alltid, som mjølkerampa, og den dagen ho vart riven, forsvann også det nedskrivne. Dette var den tidas møteplass, sosiale medium, med stutte meldingar og teikningar som passa ordlyden. Eit hjarte tydde kjærleik, berre ord utan teikning kunne vere alt frå privat sorg til offentleg nyhendesak.
Dei som skreiv, visste at det vart lese av fleire, med funksjon å fortelje siste nytt, gi hint om forelsking og tips om faste forhold. Veggen på mjølkerampa hadde sin eigen sjanger, med eigne kodar, teikningar og symbol, eit rampetwitter-system, eller rampekvitter, som J. Hammershaug (@hammershaug) kalla det på Twitter, krota inn på ein offentleg vegg som meldingane på Twitter og Facebook i dag. Medan meldingane på vår tids sosiale medium fort blir overskrivne av nye meldingar, lesarane mistar fort ei melding dersom dei ikkje held seg på nettet heile tida, heldt rableria på mjølkerampeveggen seg stabile og lesbare så lenge veggen stod. Det var ingen hast med å sjå dei siste skribleria, dei forsvann ikkje ut i lufta, sjølv om det vart skrive nytt på veggen. Det var alltid plass på veggen til meir rabling. Kreativiteten var det ingenting å utsette på, anonymt fekk mange mot til å skrive både det eine og det andre.
Rampa stod der i generasjonar, veggen vart fylt med tankar og opplevingar, eit sosialt medium der meldingane vart krota ned og ikkje borttvitra, men heldt seg levande på veggen som rampetwitter. Mjølkerampa er borte i dag, men sjangeren lever vidare på den digitale veggen:
"Heretter skal jeg karve alle mine tweets inn i den lokale mjølkerampa. #evighetskvitter" - sagt av @hammershaug etter mjølkerampetvitring på Twitter.
torsdag 9. september 2010
Kulturmøter, kulturidentitet og musikk
I Kommunikasjon og kultur, KK1, arbeider vi med kulturforståelse, kulturidentitet og kulturmøter. I dette faget bruker vi ikke Facebook, men elevene har egne blogger, i tillegg til at klassen har sin har egen fagblogg administrert av meg, som klassens faglærer. På klassens fagblogg legges lenker, lekser og oppgaver.
Nasim Karim fra Drammen, forfatter av boka; Izzat for ærens skyld, besøkte kultur og kommunikasjonsklassene sist torsdag, der hun snakket om utfordringene ved å være annengenerasjons innvandrer, født i Norge av pakistanske foreldre, vokst opp i en pakistansk kultur med norsk kultur på skolen og ute blant venner. Hun omtaler seg selv som norsk-muslim, og fortalte om episoder sønnen hennes, som altså er tredjegenerasjons innvandrer, hadde opplevd, fordi han er født med noen flere pigmenter i huden enn norske barn av norske foreldre. Shazia Sarwar skrev om liknende episoder i sin kronikk i Aftenposten i mai; Nøkkelen til det norske. Elevene ble bedt om å sammenlikne disse to, oppgaven ble lagt ut på fagbloggen i KK1, og svarene skulle de skrive på bloggene sine.
Med disse to; Nasim Karim og Shazia Sarwar, fikk elevene høre og lese om kulturidentitet, kulturmøter og kulturforståelse, i begge tilfellene ble barn stigmatisert ut fra hudfarge og navn, og ikke sett på som norske, selv om de er født og bor i Norge med norsk tradisjon, norske venner og prater norsk.
Elevene blogget om temaet og leste opp egne innlegg i samlet klasse, deretter la de inn kommentarer på hverandres blogginnlegg, en god øvelse i å observere, lese og lytte, ta stilling til og svare på andres meninger og innspill.
Etter at elevene har lyttet, lest, reflektert og skrevet, er det å ønske at vi med dette temaet og bloggingen, lenket til Facebook og Twitter, vil være med på å bidra til større kulturforståelse i et kulturfellesskap med så mange ulike kulturer.
Katharina i KK1 fant fram til musikk på Spotify som passet temaene, klassen lyttet til STING med Englishman In New York mens de blogget om kulturforståelse, kulturmøter og kulturidentitet. Spotify er et sosialt medium med egen delingskultur av musikk, musikk som kommuniserer innen alle kulturer.
Dette innlegget står også på skolens prosjektblogg.
Nasim Karim fra Drammen, forfatter av boka; Izzat for ærens skyld, besøkte kultur og kommunikasjonsklassene sist torsdag, der hun snakket om utfordringene ved å være annengenerasjons innvandrer, født i Norge av pakistanske foreldre, vokst opp i en pakistansk kultur med norsk kultur på skolen og ute blant venner. Hun omtaler seg selv som norsk-muslim, og fortalte om episoder sønnen hennes, som altså er tredjegenerasjons innvandrer, hadde opplevd, fordi han er født med noen flere pigmenter i huden enn norske barn av norske foreldre. Shazia Sarwar skrev om liknende episoder i sin kronikk i Aftenposten i mai; Nøkkelen til det norske. Elevene ble bedt om å sammenlikne disse to, oppgaven ble lagt ut på fagbloggen i KK1, og svarene skulle de skrive på bloggene sine.
Med disse to; Nasim Karim og Shazia Sarwar, fikk elevene høre og lese om kulturidentitet, kulturmøter og kulturforståelse, i begge tilfellene ble barn stigmatisert ut fra hudfarge og navn, og ikke sett på som norske, selv om de er født og bor i Norge med norsk tradisjon, norske venner og prater norsk.
Elevene blogget om temaet og leste opp egne innlegg i samlet klasse, deretter la de inn kommentarer på hverandres blogginnlegg, en god øvelse i å observere, lese og lytte, ta stilling til og svare på andres meninger og innspill.
Etter at elevene har lyttet, lest, reflektert og skrevet, er det å ønske at vi med dette temaet og bloggingen, lenket til Facebook og Twitter, vil være med på å bidra til større kulturforståelse i et kulturfellesskap med så mange ulike kulturer.
Katharina i KK1 fant fram til musikk på Spotify som passet temaene, klassen lyttet til STING med Englishman In New York mens de blogget om kulturforståelse, kulturmøter og kulturidentitet. Spotify er et sosialt medium med egen delingskultur av musikk, musikk som kommuniserer innen alle kulturer.
Dette innlegget står også på skolens prosjektblogg.
onsdag 8. september 2010
Ord for dagen
Jeg liker å åpne norsktimene med Ord for dagen, det er en fin måte å markere at timen er i gang på, all oppmerksomhet rettes mot den eleven som har ordet den dagen; eleven som har fått i oppdrag å finne et egnet sitat, et kort dikt eller et ordtak å framføre for hele klassen. Dette går på omgang, vi følger klasselista, slik at alle får muligheten til å komme med sitt ord, og jeg opplever elevene liker denne måten å begynne timene på.
Sist norsktime hadde Silje i 1STA ansvaret for Ord for dagen, hun hadde valgt ett enkelt ord: FRAMSNAKKING. Etterpå forklarte hun hva som lå i dette ordet, og vi fikk alle en god påminnelse om hvor viktig det er å snakke positivt om andre. På Facebook finnes en egen side som heter FRAMSNAKKING, der det i skrivende stund er 113 042 medlemmer. Siden denne klassen har egen norskguppe på Facebook (lukket gruppe), så vi på denne Facebook-siden og brukte litt tid på den, de fleste elevene kjente til siden og mange var allerede medlemmer. Positivt prat, positiv feed-back, viktigheten av ros og det å bli sett, var noe av det elevene nevnte som viktig for alle mennesker.
Deretter la Silje ut følgende kommentar på klassens faggruppeside på Facebook: "Dagens ord er frammsnakking :0)
snakk positivt om andre selv om de ikke er til stede"(sitat fra Silje, 1STA).
NRK-P1 sendte 30.08.2010 i programmet, Norgesglasset, et kåseri om årets framsnakkar, noe som gikk rett inn i Siljes valg av Ord for dagen. Denne lenken la jeg ut på klassens Facebook-side i norsk, slik at elevene selv kan høre på radiokåseriet om framsnakking og eventuelt kommentere.
FRAMSNAKKING - et ord til ettertanke, refleksjon og som grunnlag for egne holdninger resten av skoledagen, skoletiden og livet ut.
Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.
Sist norsktime hadde Silje i 1STA ansvaret for Ord for dagen, hun hadde valgt ett enkelt ord: FRAMSNAKKING. Etterpå forklarte hun hva som lå i dette ordet, og vi fikk alle en god påminnelse om hvor viktig det er å snakke positivt om andre. På Facebook finnes en egen side som heter FRAMSNAKKING, der det i skrivende stund er 113 042 medlemmer. Siden denne klassen har egen norskguppe på Facebook (lukket gruppe), så vi på denne Facebook-siden og brukte litt tid på den, de fleste elevene kjente til siden og mange var allerede medlemmer. Positivt prat, positiv feed-back, viktigheten av ros og det å bli sett, var noe av det elevene nevnte som viktig for alle mennesker.
Deretter la Silje ut følgende kommentar på klassens faggruppeside på Facebook: "Dagens ord er frammsnakking :0)
snakk positivt om andre selv om de ikke er til stede"(sitat fra Silje, 1STA).
NRK-P1 sendte 30.08.2010 i programmet, Norgesglasset, et kåseri om årets framsnakkar, noe som gikk rett inn i Siljes valg av Ord for dagen. Denne lenken la jeg ut på klassens Facebook-side i norsk, slik at elevene selv kan høre på radiokåseriet om framsnakking og eventuelt kommentere.
FRAMSNAKKING - et ord til ettertanke, refleksjon og som grunnlag for egne holdninger resten av skoledagen, skoletiden og livet ut.
Dette innlegget er også publisert på skolens prosjektblogg.
tirsdag 7. september 2010
Facebook i VG1
Vi er i gang med egen gruppe på Facebook i norsk VG1, ikke en åpen side der alle kan se hva som skrives, men en lukket gruppe bare for inviterte medlemmer. Det betyr at det som skrives er synlig kun for noen få utvalgte, og ikke noe som vises for andre enn dem som tilhører gruppen. For noen kan det kanskje oppleves utrygt hvis alt som skrives på en fagside er åpent og tilgjengelig for alle, derfor bestemte vi som fikk tildelt IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune for å se på bruken av Facebook i undervisningen, at Facebook-faggruppene i norsk og engelsk skulle være lukket. Formålet med en slike gruppe er å få elevene til å være faglig aktive og vise engasjement, da er det viktig at ingen ytre faktorer skaper hindringer for kreativitet og innsats.
Denne fagsiden skal brukes som et verktøy i undervisningen sammen med andre undervisningsformer, elevene vil kunne bruke den som et diskusjonsforum, lese og kommentere lenker fra aviser, Tv og YouTube, kommentere fagstoff lagt ut som lekse, samt ulik informasjon fra lærer. Elevene har også anledning til å poste egne oppslag på veggen, selvfølgelig faglig relatert. Det er ikke tenkt å bruke Facebook i stedet for den vanlige læringsplattformen, men som et tillegg. Facebook skal altså ikke erstatte læringsplattformen It's learning.
Den første oppgaven elevene fikk, var å skrive hva de ønsket å gjøre i nynorsktimene framover. Dette skulle de skrive på nynorsk, noe som gjorde at de fikk brukt sidemålet sitt, og at norsklærer samtidig kunne få et inntrykk av nivået i nynorsk.
Etter å ha gått gjennom det utvidede tekstbegrepet; sammensatte tekster og nye muligheter på nettet med for eksempel blogg, sms og msn, ble elevene oppfordret til å diskutere i kommentarfeltet positive og negative sider de moderne medier gir for folk flest til å få publisert egne tekster på nettet. Her viste elevene at de har egne meninger om det som skrives offentlig, en konstruktiv debatt som vi fortsatte i timen ved å se på alle kommentarene i samlet klasse. Facebook ga her alle muligheten til å ytre seg, alle kom til orde, ikke bare de som er mest aktive muntlig, men alle fikk fred og ro til å tenke seg om og legge inn egne kommentarer, den ene like raskt som den andre, og kommentarene kom fram på rad og rekke. En skriveaktivitet som bidrog til videre debatt og muntlig aktivitet resten av timen.
Dette innlegget er tidligere publisert av meg på prosjektbloggen vi har opprettet på skolen vår i forbindelse med tildeling av IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune.
Denne fagsiden skal brukes som et verktøy i undervisningen sammen med andre undervisningsformer, elevene vil kunne bruke den som et diskusjonsforum, lese og kommentere lenker fra aviser, Tv og YouTube, kommentere fagstoff lagt ut som lekse, samt ulik informasjon fra lærer. Elevene har også anledning til å poste egne oppslag på veggen, selvfølgelig faglig relatert. Det er ikke tenkt å bruke Facebook i stedet for den vanlige læringsplattformen, men som et tillegg. Facebook skal altså ikke erstatte læringsplattformen It's learning.
Den første oppgaven elevene fikk, var å skrive hva de ønsket å gjøre i nynorsktimene framover. Dette skulle de skrive på nynorsk, noe som gjorde at de fikk brukt sidemålet sitt, og at norsklærer samtidig kunne få et inntrykk av nivået i nynorsk.
Etter å ha gått gjennom det utvidede tekstbegrepet; sammensatte tekster og nye muligheter på nettet med for eksempel blogg, sms og msn, ble elevene oppfordret til å diskutere i kommentarfeltet positive og negative sider de moderne medier gir for folk flest til å få publisert egne tekster på nettet. Her viste elevene at de har egne meninger om det som skrives offentlig, en konstruktiv debatt som vi fortsatte i timen ved å se på alle kommentarene i samlet klasse. Facebook ga her alle muligheten til å ytre seg, alle kom til orde, ikke bare de som er mest aktive muntlig, men alle fikk fred og ro til å tenke seg om og legge inn egne kommentarer, den ene like raskt som den andre, og kommentarene kom fram på rad og rekke. En skriveaktivitet som bidrog til videre debatt og muntlig aktivitet resten av timen.
Dette innlegget er tidligere publisert av meg på prosjektbloggen vi har opprettet på skolen vår i forbindelse med tildeling av IKT-prosjektmidler fra Buskerud Fylkeskommune.
onsdag 25. august 2010
Kvifor Facebook?
Eg står i klasserommet, har akkurat lært namna på elevane i den nye VG1-klassa mi, og tek til å orientere om Facebook-prosjektet som vi har fått midlar til frå Buskerud Fylkeskommune, eit av IKT-prosjekta for skuleåret 2010/2011. Forklarer at vi skal bruke Facebook aktivt i timane, og at formålet med prosjektet er å sjå nærare på korleis Facebook kan brukast i læringsarbeidet.
Den store entusiasmen blant elevane let vente på seg, eg merkar ei avventande haldning i klasserommet. Fint, tenkjer eg, bra dei er kritiske og ikkje godtek alt med ein gong. "Kvifor skal vi bruke Facebook, er det ikkje nok med It's learning?", kjem det frå ein av elevane, medan ein annan spør: "Trur du ikkje vi da lettare går inn og sjekkar vår eiga Facebook-side i timane, når vi likevel er på Facebook?".
Eg ser meg rundt, kjenner at eg blir litt overraska over akkurat desse innvendingane frå elevane, hadde kanskje ikkje venta det, trudde dei skulle vise litt meir entusiasme. Dei fleste er jo på Facebook, det er der dei er, det er naivt å tru noko anna. Samstundes er eg glad for å bli møtt med kritiske innvendingar så tidleg i skuleåret, og til og med frå ei fyrsteklasse på vidaregåande som ikkje er varm i trøya på den nye skulen sin enno, dei har knapt vore elevar her ei heil veke. Det er jo dette vi freistar å lære elevane; den kritiske haldninga som gir rom for ulike meiningar og gjensidige utfordringar, det er derifrå dei djupe diskusjonane kjem. Likevel var eg ikkje heilt førebudd på å bli presentert for akkurat desse spørsmåla, ein augneblink nølte eg litt, klart elevane hadde rett i det dei sa, og inst inne hadde eg nok tenkt same tanken sjølv også.
Frå desse gode innspela valde eg å gå vidare på det positive vi kunne oppleve ved å bruke Facebook aktivt i timane, på same måten som eg forklarte at eg brukar tavla, projektor og les opp frå boka, alt etter kva slags emne som blir gjennomgått og arbeidsform som blir valt. Facebook er altså eit verkty på lik line med andre måtar å undervise på, arbeide på og lære seg fagstoffet på. Sjølvsagt er freistnaden stor for å gløtte innom si eiga Facebook-side for å sjekke siste nytt, men så lenge det blir gjort utan å miste fokus, så har eg ingen ting å innvende på det. Eg vel å stole på at dei ikkje let Facebook-oppdateringar og -hendingar forstyrre seg i arbeidet, men brukar sine eigne Facebook-erfaringar positivt på Facebook-fagsida. I dette ligg gjensidig respekt for det arbeidet som blir gjort i timane, ei positiv innstilling til dei gjeldande reglane i skulen og den forma undervisninga blir gjennomført i. Eg stolar på elevane mine, respekt avlar respekt.
Etter at elevane hadde hørt denne forklaringa, fekk eg fleire samtykkande nikk. No var ikkje meininga mi berre å oppnå semje, sjølvsagt kan dette diskuterast og det er ikkje eintydig positivt, men vi må saman sjå utfordringane og takle hindringane, det er einaste måten vi kan oppnå eit godt arbeidsfellesskap på. På same måten som elevane rettar seg etter skulekvardagen, må skulen rette seg etter den kvardagen elevane er ein del av. Her gjeld det å vere vidsynt, for båe partar. For korleis kan skulen oppnå kontakt med dei unge og få dei med på laget sitt, viss han ikkje viser interesse og respekt for den daglege arenaen deira?
Elevane såg etter kvart moglegheitene her og vart positivt innstilt på å prøve ut dette prosjektet. Vi prata litt rundt multitasking, elevane følte seg nok oppstykka og fragmentariske i måten dei arbeidde på, likevel meinte dei at dei greidde å arbeide konsentrert. Eg vedgjekk at eg sjølv har same opplevinga, at eg gjer det same, altså multitaskar, og vi fekk til ein god dialog om ulike sider rundt dette. Nettopp difor har eg tru på den faglege Facebook i timen, med stutte kommentarar, deling av opplysningar, fagstoff, forklaringar, invitasjonar og lenkjer som viser til nyhende og aktuelle saker som kan knytast opp til kompetansemåla i læreplanen. Det faglege blir styrka med ny bruk av Facebook, i ein skulekvardag som tek omsyn til elevane og deira digitale kompetanse.
Den store entusiasmen blant elevane let vente på seg, eg merkar ei avventande haldning i klasserommet. Fint, tenkjer eg, bra dei er kritiske og ikkje godtek alt med ein gong. "Kvifor skal vi bruke Facebook, er det ikkje nok med It's learning?", kjem det frå ein av elevane, medan ein annan spør: "Trur du ikkje vi da lettare går inn og sjekkar vår eiga Facebook-side i timane, når vi likevel er på Facebook?".
Eg ser meg rundt, kjenner at eg blir litt overraska over akkurat desse innvendingane frå elevane, hadde kanskje ikkje venta det, trudde dei skulle vise litt meir entusiasme. Dei fleste er jo på Facebook, det er der dei er, det er naivt å tru noko anna. Samstundes er eg glad for å bli møtt med kritiske innvendingar så tidleg i skuleåret, og til og med frå ei fyrsteklasse på vidaregåande som ikkje er varm i trøya på den nye skulen sin enno, dei har knapt vore elevar her ei heil veke. Det er jo dette vi freistar å lære elevane; den kritiske haldninga som gir rom for ulike meiningar og gjensidige utfordringar, det er derifrå dei djupe diskusjonane kjem. Likevel var eg ikkje heilt førebudd på å bli presentert for akkurat desse spørsmåla, ein augneblink nølte eg litt, klart elevane hadde rett i det dei sa, og inst inne hadde eg nok tenkt same tanken sjølv også.
Frå desse gode innspela valde eg å gå vidare på det positive vi kunne oppleve ved å bruke Facebook aktivt i timane, på same måten som eg forklarte at eg brukar tavla, projektor og les opp frå boka, alt etter kva slags emne som blir gjennomgått og arbeidsform som blir valt. Facebook er altså eit verkty på lik line med andre måtar å undervise på, arbeide på og lære seg fagstoffet på. Sjølvsagt er freistnaden stor for å gløtte innom si eiga Facebook-side for å sjekke siste nytt, men så lenge det blir gjort utan å miste fokus, så har eg ingen ting å innvende på det. Eg vel å stole på at dei ikkje let Facebook-oppdateringar og -hendingar forstyrre seg i arbeidet, men brukar sine eigne Facebook-erfaringar positivt på Facebook-fagsida. I dette ligg gjensidig respekt for det arbeidet som blir gjort i timane, ei positiv innstilling til dei gjeldande reglane i skulen og den forma undervisninga blir gjennomført i. Eg stolar på elevane mine, respekt avlar respekt.
Etter at elevane hadde hørt denne forklaringa, fekk eg fleire samtykkande nikk. No var ikkje meininga mi berre å oppnå semje, sjølvsagt kan dette diskuterast og det er ikkje eintydig positivt, men vi må saman sjå utfordringane og takle hindringane, det er einaste måten vi kan oppnå eit godt arbeidsfellesskap på. På same måten som elevane rettar seg etter skulekvardagen, må skulen rette seg etter den kvardagen elevane er ein del av. Her gjeld det å vere vidsynt, for båe partar. For korleis kan skulen oppnå kontakt med dei unge og få dei med på laget sitt, viss han ikkje viser interesse og respekt for den daglege arenaen deira?
Elevane såg etter kvart moglegheitene her og vart positivt innstilt på å prøve ut dette prosjektet. Vi prata litt rundt multitasking, elevane følte seg nok oppstykka og fragmentariske i måten dei arbeidde på, likevel meinte dei at dei greidde å arbeide konsentrert. Eg vedgjekk at eg sjølv har same opplevinga, at eg gjer det same, altså multitaskar, og vi fekk til ein god dialog om ulike sider rundt dette. Nettopp difor har eg tru på den faglege Facebook i timen, med stutte kommentarar, deling av opplysningar, fagstoff, forklaringar, invitasjonar og lenkjer som viser til nyhende og aktuelle saker som kan knytast opp til kompetansemåla i læreplanen. Det faglege blir styrka med ny bruk av Facebook, i ein skulekvardag som tek omsyn til elevane og deira digitale kompetanse.
onsdag 18. august 2010
Nytt Facebook-skuleår!
Attende på jobb, til arbeidspulten min, kollegaene mine, kaffekanna på personalrommet, vaktmeistaren som alltid er like blid, nybona golv og reine klasserom. Eg kjenner det er godt å byrje att, førebu meg og vente på elevane. Likevel er eg spent på å møte nye elevar, alltid er eg det, kvart år den same kjensla, går ikkje over sjølv kor mange år eg har arbeidd i skulen, "glegruar" meg på ein måte. Eg veit det vil bli bra, at alt vil gå seg til, etter nokre dagar. Det er berre litt kaos i starten.
Dette skuleåret blir ekstra spennande. Skulen har fått prosjektmiddel frå Buskerud Fylkeskommune for å sjå nærare på bruken av Facebook i læringsarbeidet, eit prosjekt eg og kollega Anita Storm Olsen skal arbeide med i felles klasse. Eg tek meg av Facebook i norskfaget, Anita vil bruke det i engelsk. Vi er spent, det er i VG1 vi skal bruke Facebook aktivt i faga våre.
Sia vi ikkje kjenner desse elevane enno, må vi bruke litt tid på å sette dei inn i prosjektet. Kva gjer vi dersom nokre nektar eller ikkje er på Facebook? Vi kan ikkje tvinge dei. Eller viss nokre ikkje er komfortable med at andre ser det dei skriv? Dette er problemstillingar vi må ta omsyn til og som kan bli ein realitet, elevane våre kan vere skeptiske til å dele offentleg sine eigne kommentarar. Kva gjer vi da?
Eg har erfaring med bruk av Facebook i VG2, der var alle elevane på Facebook, og det var slik sett ikkje noko problem å opprette eiga fagside dei skulle publisere og kommentere på.
Foreldra må også orienterast, dei skal vere orienterte om det vi driv på med. Det er mange omsyn å ta, difor er eg spent, på mitt nye Facebook-skuleår! Ønsk meg og oss lykke til!
Dette skuleåret blir ekstra spennande. Skulen har fått prosjektmiddel frå Buskerud Fylkeskommune for å sjå nærare på bruken av Facebook i læringsarbeidet, eit prosjekt eg og kollega Anita Storm Olsen skal arbeide med i felles klasse. Eg tek meg av Facebook i norskfaget, Anita vil bruke det i engelsk. Vi er spent, det er i VG1 vi skal bruke Facebook aktivt i faga våre.
Sia vi ikkje kjenner desse elevane enno, må vi bruke litt tid på å sette dei inn i prosjektet. Kva gjer vi dersom nokre nektar eller ikkje er på Facebook? Vi kan ikkje tvinge dei. Eller viss nokre ikkje er komfortable med at andre ser det dei skriv? Dette er problemstillingar vi må ta omsyn til og som kan bli ein realitet, elevane våre kan vere skeptiske til å dele offentleg sine eigne kommentarar. Kva gjer vi da?
Eg har erfaring med bruk av Facebook i VG2, der var alle elevane på Facebook, og det var slik sett ikkje noko problem å opprette eiga fagside dei skulle publisere og kommentere på.
Foreldra må også orienterast, dei skal vere orienterte om det vi driv på med. Det er mange omsyn å ta, difor er eg spent, på mitt nye Facebook-skuleår! Ønsk meg og oss lykke til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)