Takk for livet

Etter å ha skrevet om min hjertestans her på bloggen min og stått fram i Drammens Tidende, har jeg fått utrolig mange hyggelige og positive kommentarer. Det er godt å føle på den gode varmen fra folk som bryr seg, både kjente og ukjente. Jeg er svært takknemlig, og kan ikke få sagt mange nok ganger hvor glad jeg er for å leve.

Jeg valgte å skrive om dette, samt å stå fram med min historie, fordi jeg føler at så mange bryr seg seg om meg og tenker på meg. Siden dette skjedde i et offentlig rom, ble det mange vitner til denne hendelsen, og det gjør noe med folk når de opplever at et menneske holder på å dø midt foran øynene på dem. Selv føler jeg at jeg trenger komme meg videre, ikke snakke så mye om dette, jeg ønsker ikke være et offer, men jeg forstår at mange synes det er godt å se og høre at alt går bra. Jeg synes mine medmennesker fortjener den opplysningen på bakgrunn av all den varmen de har gitt meg. Så tusen takk til alle dere der ute, alle dere bloggere, lesere av bloggen min, og takk til Hege Ekholdt i Drammens Tidende som laget et så informativt og saklig oppslag.

Selv opplever jeg at jeg har så uendelig mye å takke mine to redningsmenn for. Uten deres innsats hadde jeg sannsynligvis ikke vært i live nå. Det at Ronny og Stein tok ansvar og satte i gang med hjertekompresjoner umiddelbart, reddet meg. Alle som kan litt om førstehjelp vet hvor viktig det er å komme raskt i gang med livreddende tiltak, her snakker vi om minutter før hjerneskade kan skje. Min takknemlighet er stor, og det har jeg uttrykt. Ord kan allikevel ikke formidle alt, men jeg er så glad for at akkurat de to var tilstede da jeg falt om og hjertet mitt sluttet å slå. Hadde jeg vært et helt annet sted, kunne utfallet ha blitt helt annerledes. Det gjør godt å vite at vi har slike medmennesker rundt oss som Ronny og Stein, som tar ansvar og handler når det er aller viktigst å få hjelp. Det hadde vært så veldig lettvint å bare vike unna det ubehagelige og prøve å overlate det dramatiske til noen andre, men i stedet for å gjøre det, gikk de inn i en kritisk situasjon og handlet slik at det reddet liv. Her snakker vi virkelig om hverdagshelter.

Jeg har ofte tenkt over den danske filosofen Knut Erik Løgstrups ord i Den etiske fordring fra 1956, men aldri har dette blitt mer virkeliggjort for meg enn gjennom Ronny og Steins handling, da jeg trengte dem som aller mest. Tillit til at vi kan stole på hverandre, at vi menneskene er der for hverandre, ikke bare i ord og tanker, men også i konkret handling, kommer så godt fram her. La derfor dette sitatet fra Knut Erik Løgstrup være til ettertanke for oss alle:

"Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ei."(K. E. Løgstrup: Den etiske fordring, 1956).

Takk!