Elevene arbeider i grupper og noterer i OneNote, jeg går rundt og kikker, lytter og overhører samtaler som foregår i de ulike gruppene. Ser og oppdager at mange har Facebook åpen, noen legger siden ned når jeg nærmer meg, andre lar den være åpen, vi har jo brukt Facebook i norsktimene før. Jeg må innrømme jeg føler litt på dilemmaet; skal - skal ikke ikke tillate Facebook i timen...? Denne timen velger jeg å ikke si noe, men begynner heller å tenke om dette kan brukes til noe konstruktivt. De gangene jeg har sagt fra til elevene at de skal lukke Facebook, altså ikke ha siden åpen, har jeg fått gehør for det. De gangene vi har brukt Facebook i timen, har det fungert greit og vært en kjapp mulighet for å sende lenker og chatte på tvers av gruppene. Dette har invitert mer til samarbeid og deling enn det har vært til hinder.
Siden elevene er på Facebook, begynner jeg faktisk å sysle med tanken om å opprette en egen norskside for klassen. Jeg vet at andre kolleger på andre skoler har gjort det samme, Marita Aksnes har facebookside i kommunikasjon og kultur , Anne Cathrine Gotaas i matematikk, norsklærer Johanne Nordhagen for sin VG2-norskgruppe, og Sandvika videregående skole har sin facebookside, det samme har Kirkenes videregående skole. Jeg går fra timen tilbake til min arbeidsplass og leser bloggen til kollega Ingunn Kjøl Wiig ved Sandvika videregående skole, der hun samme dag har skrevet om facebook i undervisningen. Hun skriver hun har opprettet en facebookside for lettere å kunne informere sine elever. Glimrende idé, jeg bestemmer meg for å gjøre det samme med min norskklasse.
Det å kunne opprette en egen side på Facebook for elevene blir på samme måten som andre grupper profilerer sin interesse eller organisasjon, med mulighet for å bli medlem, eller tilhenger, som det heter, uten å gå inn og bli venn med administratoren. Dette er viktig for meg som lærer, som denne facebooksidens administrator, da jeg ikke ønsker å være venn med elevene mine, men ha en felles arena for informasjon og nyheter som har med norskfaget å gjøre. Hensikten er å nå elevene der de er, nemlig på Facebook. Jeg oppretter facebooksiden for min norskklasse og velger å kalle den for Norsksida til 2STE- St. Hallvard videregående skole, Lier. Målet er å teste ut hvordan dette vil fungere i undervisningen som et supplement til læringsplattformmen vår; It's Learning. Tanken er ikke å kutte ut kalenderfunksjonen i It's Learning, men å bruke Facebook for å oppnå lettere kommunikasjon med elevene, enklere måte å dele lenker og å nå dem med informasjon på. Vil gjerne teste ut dette for å se hvordan det fungerer og om det har noe for seg. Allerede etter et par timer hadde flere elever blitt tilhengere, og dagen etter hadde mer enn halvparten kommet med. Siden dette er et tilbud, er det intet krav om at alle elevene MÅ være tilhengere av klassesiden på Facebook, men desto flere som blir med til bedre og morsommere blir det. Intensjonen er å kunne dele og bruke det vi legger ut med andre skoler, klasserommet vårt er jo utvidet og blitt større med sosiale medier, elevene våre kan det og bruker det, la oss bak kateteret også gripe sjansen og være med i den arenaen elevene vår er en del av. "Flotte greier. På denne måten deler vi jo også tips med hverandre. Jeg ser hva dere legger ut, og noe av det blir postet videre til mine elever. Like enkelt som på Twitter!" skrev Ingunn Kjøl Wiig i kommentarfeltet etter å ha lest statusoppdatering på min profil om opprettelsen av denne siden. Ja, jeg har tro på bruken av sosiale medier i undervisningen, ved å late som vi tror det ikke eksisterer, kan det heller bli et hinder og holde tilbake en utvikling av en samarbeidsform som fremmer læring og minsker tidsbruken, enn et tidsfordriv som kun vekker irritasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar