En lektors septemberblues

Starten på skoleåret opplevdes noe roligere i år enn de siste årene, uklart hva det egentlig skyldes. Selv mener jeg å ha like mye å gjøre hvert år ved skolestart; nye klasser, ukjente elever, nye lærebøker og kanskje også nye rutiner. Jeg må lære meg navnene på ca 90 ukjente elever, er jeg heldig så fortsetter jeg med de fleste klassene fra året før, og antall nye elever kan dreie seg om 30 - max. Det er drømmesituasjonen. Men like ofte er det nye klasser som sitter forhåpningsfulle og venter på læreren, en opplevelse av å være ønsket og satt pris på, der usikkerheten og forventningene er gjensidig fra begge parter.

I år var det som sagt mer tid til ettertanke og egen forberedelse, noe jeg kanskje tror henger sammen med innkjøringen av PC-er som var unnagjort i VG1 året før, sammen med Kunnskapsløftet og opplæring i bruk av digitale verktøy de to foregående årene. Kunnskapsløftet kom med nye læreplaner og bøker, og det digitale verktøyet var nytt, voldsomt og, for mange, skremmende. Man kan velge å lene seg tilbake og vente på pensjonisttilværelsen, eller kaste seg ut blant hundene og velge å overleve og bli av de beste og ikke la seg bli spist opp.

Elevene mestrer det digitale, så de har ikke problemer med å henge med, da er det desto verre å være læreren som ikke klarer de nye utfordringene og som må innrømme at "dette kan jeg ikke". Noen ganger er det reelt å si det, vi lærere må også sjekke ting vi ikke er sikre på eller helt oppdaterte innen, men når det gjelder et helt arbeidsverktøy som det digitale er blitt i skolen, blir det for avslørende å ikke mestre.

Det er ikke alltid tilretteleggingens skyld at noen ikke henger med i den digitale verden. Like mye som vi maser på elevene at de skal gjøre sine lekser, må også vi lærerne gjøre våre lekser og arbeide på egen hånd for å tilegne oss det nye og bli vant med nye arbeidsmåter. Først da kan den nye kunnskapen bli internalisert i oss og bli en del av vår tause kunnskap, på linje med å knytte skolisser og sykle. Vi gjør det fordi vi kan det, vi tenker ikke over at vi gjør det, fordi det er naturlig å utføre disse handingene. Men før vi kom så langt, så har vi alle vært nødt til å øve og streve for å lære nettopp det å knytte skolisser, sykle og noe så enkelt som å kle på oss. Det digitale lar seg heller ikke innplantes og brukes før vi har lært oss det og skjønt bruken av det. Nettopp ved selv å øve, terpe, gjøre, streve, gjøre om igjen og repetere lærer vi oss nytt stoff og kan ta det i bruk som vårt eget. Vi lærer fordi vi gjør det, ikke fordi vi kan det, for da har vi allerede lært det. Derfor kjære kolleger, vi kan aldri slutte å streve, øve og slite for å lære. Blir det borte i oss mennesker, da har vi tapt.

Superforeldre

Denne oppgaven laget jeg egentlig for min gruppe i kommunikasjon og kultur i VG3. Samtidig ser jeg at den fint kan brukes i norskfaget også, så med litt bearbeiding mot det norskfaglige kan oppgaven egne seg som skriveoppgave i norsk. Fullstendig oppgave her med video, brukt samme som den som ligger under innlegget Jarle blir pappa her på denne bloggen. Kan også se hele KK-bloggen min her: http://kk3sthallv08-09.blogspot.com/


OPPGAVE: Flere og flere unge enn før velger å få barn tidlig, det hevdes det er in å få barn i dag, være unge, spreke foreldre, ung, trendy og travel mor og far. Oftere enn før ser vi foreldre med barn kledd i moteriktige klær i butikker, på kaféer, kunstutstillinger og konserter. Barnevogna er supermoderne med tre hjul, liten og smart, tilpasset det urbane kafélivet. Kjøpestanden merker dette og lager flere og flere produkter med direkte adresse til småbarnsforeldre. Det åpnes små nisjebutikker som selger stæsj og småting til søte smårollinger, likedan små klesbutikker med eksklusive plagg i små størrelse, nesten en kopi av de voksnes merkeklær. Samtidig er det mer stuerent enn før å kle barna opp i secondhand, altså brukt tøy, kjøpt på Finn.no. Hva er det som har bidratt til denne kulturen? Har media noe skyld i dette? Skriv om dette på bloggen deres, ta gjerne utgangspunkt i videoen om superparet og superforeldrene Angelina Jolie og Brad Pitt, selv om de ikke er helt unge, i alle fall ikke Brad Pitt, så er de vel trendy nok? Brittney Spears er også en mamma i skuddet, men kanskje ingen rollemodell som mor. I alle fall, hva slags signaler sender disse moderne foreldrene ut med sin livsførsel og måten de blir presentert på?

Jarle blir pappa

Endelig er oppfølgeren her, Tore Renberg har skrevet tredje boka om Jarle Klepp. Nå blir Jarle pappa og opplever å slite mellom det å være en del av den akademske eliten og den vanlige pappaen med gryende farsfølelse. Hvor mange av oss er det ikke som kjenner igjen følelsen, vi har vel alle opplevd å være en del av en verden der barn ikke eksisterer, så plutselig står de og banker på soveromsdøra, bokstavelig talt. Den måten vi mottar denne sentimentaliteten på er forskjellig fra individ til individ. Men jeg tror denne boka har et budskap til og vil treffe de aller fleste som har opplevd å bli foreldre, det skjer ikke uten dramatikk, indre spenninger og en liten identitetskrise. Hva har jeg gitt meg ut på? Et spørsmål sikkert mange har stilt seg etter å ha fått servert denne lykken i fanget. En lykke som varer livet ut, en evig forelskelse.

Reproduksjonen har alltid eksistert, uten den ville ikke noen av oss ha vært her i dag. Men i dag hevder noen det er mote "det-å-ha-barn". Mye på grunn av alle kjendisene som får barn, noe som påvirker de andre vanlige til å hive seg på bølgen og gjøre det samme som Brad Pitt og Angelina Jolie, mange barn er lykken. I tillegg satser moteindustrien på trendy klær til de små, de skal kles opp og vises fram, som et speilbilde av sine unge, spreke og moteriktige foreldre. Barn er in, så blir boka om Jarle Klepp også in, selv om det kommer noe bardus på Jarle at han er pappa til en jente på sju år, et resultat etter en ungdomsfest på 80-tallet. Gleder meg til å lese om Charlotte Isabel Hansen, en bok Tore Renberg hevder å ha skrevet med et smil om munnen.

Superparet viser glede, lykke og trend som superforeldre.

NDLA og lærebok

Endelig har de fleste i VG1 fått utdelt PC. Skoleåret startet med problemer med det trådløse på skolen, deretter forsinkelse i utlevering av PC-er til elevene. Der stod jeg som norsklærer for to VG1-klasser og skulle bruke NDLA istedenfor lærebok. Når så det trådløse kom på plass, lå NDLA nede noen dager, derfor ble frustrasjonen såpass stor at jeg valgte å bruke lærebok; både PANORAMA og NDLA. Mener dette bør være en god løsning, da NDLA er gratis og således fritt tilgjengelig. Det er ganske krevende å basere seg kun på NDLA når både sidene til NDLA og det trådløse netteverket kan finne på å legge seg i dvale et par dager, sånn helt plutselig. For lærere som baserer seg kun på NDLA blir dette rimelig frustrerende i en hektisk arbeidshverdag. Jeg mener vi kanskje bør vente med å satse kun på NDLA, før alt har gått seg helt til både med sidene til NDLA og det trådløse nettverket på skolene. Dette sier jeg mest for lærernes skyld. Læreboka vil jo alltid da kunne være redningen. Nå med gratis lærebøker etter hvert for alle elever, blir jo heller ikke elevene belastet unødig med å kjøre kombinasjon. Når den digitale kompetansen er et av målene i læreplanen, blir det helt håpløst når ingenting fungerer. I det minste krever jeg at alle elevene skal ha med PC til alle timene, på lik linje med lærebøker. Jeg setter anmerkning på de elevene som ikke har med PC, på samme måte som glemte bøker. Vi jobber nå med PC på lik linje med bøker, og PC er like viktig som læreboka. Med en slik strategi blir det ekstra belastende når leverandørene(trådløse + NDLA) svikter.

Etter å ha kommet i gang med PC, NDLA og PANORAMA, har jeg brukt både læreboka og NDLA aktivt. Vi har arbeidet en del med kommunikasjon og det muntlige, satt det i sammenheng med det skriftlige, elevene har lest, gjort oppgaver og diskutert muntlig. Her har læreboka blitt brukt, så har vi brukt NDLA sine videoer og oppgaver under kommunikasjon. Her har NDLA gode videoer innen kommunikativ kompetanse, også oppgaver som innbyr til god diskusjon i klasserommet. Særlig likte elevene videoen om Piirka i IKEAS kunderadio, det er i alle fall lurt å begynne med noe elevene kjenner og kan si noe om. De aller fleste kjenner jo Piirka fra Borettslaget, og de aller fleste har vært på IKEA.

Lesing er noe jeg kommer til å begynne aktivt med i VG1, og siden NDLA ikke har så mye om det, mener jeg læreboka utfyller dette, nok en god grunn til ikke bare å satse på NDLA. I fjor leste vi roman før jul, tenker å gjøre det samme i år, samt starte en lesesirkel, der elevene legger fram bøker de har lest og som de kan låne av hverandre. Dermed får jeg oppfylt både målet om lesing og muntlig framføring.

Nytt skoleår!

Dermed er vi i gang igjen med et nytt skoleår, kjekt å komme tilbake og møte gamle og nye kolleger på St. Hallvard vdg skole, savner Marita, men via blogg, sms, mail, facebook, msn og telefon holder vi kontakten inntil vi møtes face to face igjen. Livet på St. Hallvard blir ikke det samme uten henne, men vi får prøve å gjøre det beste ut av det:( Etter en sommer der jeg har hatt problemer med å komme meg inn på bloggsidene, både min egen og andres, har frustrasjonen vært der, men ikke tatt overhånd, og ferie skal man jo ha, så..... Lettelsen var imidlertid stor da jeg fikk fikset det, og jeg nå er tilbake i manesjen. Imponerende alt Marita har gjort og lagt ut på sin blogg, her er det bare å henge med. Tja, hva jeg har som planer dette skoleåret, kanskje noe ambisiøst, men skal kjøre uten lærebok i norsk i de to VG1-klassene jeg skal ha. det blir både spennende og noe utrygt, men også en eraring - vil det gå bra? Støtter meg til NDLA og Leif sin årsplan for norskfaget VG1 som jeg kommer til å holde meg ganske stramt til. Noe papir og bøker regner jeg med å ta i bruk, men siden det meste ligger på nettet kommer jeg til å benytte meg av det. Kutter derfor ut lærebok. Blir spennende å se hvor fort elevene får sine PC-er og hvor fort de kommer i gang med den digitale jobbingen i timene. Også en utfordring å se i hvor stor grad jeg klarer å holde elevene unna smugtitting på Facebook, chatting på nettet og meldinger via msn såvel som på mobil. Siden jeg selv bruker dette titt og ofte håper jeg å få til en klar holdning at dette holder vi oss unna i timene, hvis det ikke skal gå inn som del av undervisningen, for det kan det nemlig også gjøres. Jeg gleder meg til å komme i gang med det nye skoleåret, møte de nye elevene som kommer i morgen, og skape et godt og trygt læringsmiljø der det digitale står i fokus.

NDLA

Nasjonal digital læringsarena skal gi fri tilgang til digitale læremiddel til bruk i vidaregåande opplæring, felles fylkeskommunalt initiativ, fagnettarena som skal erstatte lærebøker. Gjeld faga: norsk, helse- og sosialfag og naturfag, førebels vg1. Skal byggast vidare ut, ifølgje Marion Federl, Ragna Marie Tørdal og Arne Olav Nygard frå NDLA-kurset på Clarion Hotel, Gardermoen 22.-23.05.08. Alle kompetansemåla dekka gjennom skoleåret og "ferdigstilt" til skolestart 2008

Eleven skal ha moglegheit til å arbeide på og skrive vidare som på wikipedia.
Kjeldekritikk er viktig. Brukar kan ta med seg teksten, omforme han etter eige behov og publisere han. Arbeider etter følgjande mal: Lag 1 og Lag 2:
Lag 2: FAGWIKI er knytta opp til fagnettstaden, - dynamisk og i stadig utvikling. Her kan lærarar (og elevar) publisere fritt(klar til haust 2008).
Lag 1: Fagredaksjonelt, kvalitetssikra innhald (kjøpt, tilpassa) som kan brukast vidare og andre kan lære av. Etter kvart flytte ting frå Lag 2 til Lag 1.

Visjonen er fritt tilgjengelege læremiddel, sjølvsagt gratis, da vdg opplæring er prega av samhandling og deltakande læringsarbeid(elevar og lærare i aktivt deltakande læringsarbeid) i eit fagmiljø og nettverk som drivkraft for utvikling av digitale læremiddel.
NDLA er ein marknad som leverer innhald til bruk for lærarar og elevar.

Digital tekstkultur og skuletekstane v/Arne Olav Nygard
Det å lage digitalt er ein arenatenking i læremiddel, eit digitalt tekstlandskap. Snunad over i det digitale som også er eit gjennomtrengane fenomen i samfunnet elles, ikkje berre når det gjeld læremiddel. Her kjem blogging og sms-språk inn, eit nytt språk, nye koder, aktivt språk og dialektnært; i tråd med det nynorske skriftspråket.

Den tradisjonelle skrivinga i skulen baserer seg på eit antikt syn på skriving, som til dømes det å skrive artikkel som sjanger til eksamen. Meir og meir blir den flytande tekstkulturen brukt, vi brukar flittig paste og copy, og skriv og delar tekstane våre med andre, brukar tekstar som allereie ligg ute(eks wikipedia om Loke).

DIGITALE TEKSTAR I SKULEN representrer skriving som ein reiskap for tanketeknologien, der skriving blir brukt for å presentere tankane sine for andre. Har vi her dei same skrivesjagrane som før? - Vi møter ein arena som skapar nye medium for å presentere tankane våre, brukt som reiskap for å sette tankane på plass, arena for å vise andre kva ein har skrive. Som til dømes wikipedia - ein open tekst, i endring heile tida.
Blogg-einsam forfattar, men open, der andre kan kommentere, der medkommentatorane på sitt vis også er medforfattarar. Dette er eit tekstfellesskap der ein lærer mye meir av å jobbe i eit tekstkollektiv enn åleine, her er NDLA sentralt.

NDLA tilpassar ulike behov, med fagtekst som passar dei fleste, tilleggsstoff for elevar som treng fleire eller større utfordringar, interaktive oppgåver, visualisering av delar av lærestoffet (brukt i naturfag), animasjonar, syntetisk tale(innprata tekst).

Kjem rett inn på sida her: http://fag.utdanning.no/vg1/norsk
Innlogging ikkje nødvendig med FEIDE.
Frå hausten 2008 NDLA på både bokmål og nynorsk

Der læreboka har ei opning og ein slutt, er det ikkje slik her, inga bok som følgjer frå a til å, her følgjer ein dei fire hovudomrada i læreplanen; munnlege- , skriftlege-, samansette tekstar, språk og kultur. I tillegg har vi basis (brukast på tvers gjennom alle tre åra), bibliotek og verkty (til dømes memoz og fabulaz).

Med andre ord: ein levande tekstarena i eit levande miljø, ein dynamisk læringsarena.

Reklame i moviemaker

Elevaktivitet er viktig, elevene skal skape, være kreative og produsere. Dette inspirerer til læring, men også til løsningsorientert samarbeid. I sammensatte tekster er det mulig å jobbe med både tekst, bilde, lyd og effekter. Derfor fikk elevene i VG1 i oppgave å lage en reklamesnutt på ca 1 minutt i moviemaker. REKLAME var altså stikkordet her, og elevene ble delt inn i grupper med fire deltakere. De fikk selv velge fritt hvilken reklame de skulle lage, hva slags tema og til hvilken målgruppe. De kunne filme selv, bruke private bilder eller bilder lagt ut på http://www.flickr.com/

Elevene fikk høre vurderingskriteriene på forhånd:

1. At budskapet kommer klart fram.
2. Samsvar bilder, tekst og musikk.
3. På hvilken måte effektene er satt sammen, at de står i harmoni med hverandre.
4. At reklamen samsvarer med den målgruppen den henvender seg til.
5. At reklamesnutten kommuniserer, den er forståelig både verbalt og visuelt.

Dette er tidkrevende, læreren må sørge for å sette av nok timer til dette arbeidet. I utgangspunktet planla vi å bruke fem timer, men innså etter hvert at arbeidet krevde opp til åtte timer. Arbeidsøkten ble avsluttet med en premiere, der alle viste fram filmene sine og fortalte litt om dem. Elevene fikk i oppdrag å evaluere hverandres filmer, ulike grupper fikk beskjed om å evaluere bestemte filmer, slik at alle fikk prøvd seg på å gi ros og konstruktive tilbakemeldinger(som betyr at de skulle lære seg å kommentere det de mente burde rettes på, men på en slik måte at det virket oppbyggende). Elevene likte å arbeide med moviemaker, de fleste kjente verktøyet på forhånd. Som en samlet evaluering til slutt kom det fram at elevene hadde lært mye om lyd, bilde og tekst, samtidig som de hadde blitt bedre kjent med hverandre. Samlet betyr ikke dette noe annet enn at sammensatte tekster er kommunikative tekster