"Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det" (Aristoteles)
onsdag 21. november 2007
Oppgave sms, alternativ 2
Jeg har etter inspirasjon fra min gode og kreative kollega, Marita, gjennomført en nynorsktime på sms. Elevene fikk i oppdrag å skrive meldinger til hverandre på nynorsk, jeg valgte ut hvem som skulle sende til hvem, altså to og to, dette for at ikke noen skulle få VELDIG mange og andre ingen. Tema var: "Denne skoledagen". Det var noen som ikke hadde med mobil på skolen - tenk det!! De fikk tilbud om å gå på msn eller Facebook (fjesfjøla) som jeg kaller den (jeg er på Facebook jeg også). Noen av disse meldingene leste vi opp høyt i klassen, det var selvfølgelig frivillig, da noen kunne ha skrevet noe personlig i meldingene som ikke egnet seg for framføring i plenum. Deretter kopierte jeg Maritas opplegg med sms-dikt på nynorsk. Hver og en måtte skrive et dikt på nynorsk med bruk av metafor, etter at jeg hadde gjennomgått forskjellen på en sammenlikning og en metafor. Dette ble vellykket gjennomført, her bestemte jeg hvem som skulle lese sitt dikt opp for hele klassen. En fin måte å fokusere på enkelte detaljer i en analyse eller i språket, og elevene bruker sitt verktøy i undervisningen. De er jo digitale.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Morsomt opplegg, og fint å si at de skulle sende melding to og to slik at ingen blir sittende uten melding. Jeg tror at vi ved å ha slike timer innimellom (vi kan jo ikke drive med dette hele tida) holder elevenes motivasjon oppe, og at vi får dem til å synes at norsk er et morsomt fag. Samtidig som vi viser at vi faktisk er til stede i deres verden, noe jeg tror at de liker.
Fint å se at du tester ut sms i klasserommet. Opplegget ditt virker gjennomtenkt, og at du og Marita utveksler ideer og vegeterer litt på hverandre er jo "etter boka." At dere utnytter sidemålsdidaktikken i tilleg til lyriske og grammatiske aspekter er flott. Den ideen skal jeg ta med meg.
Harald Morten
Dette ser spennende ut! Jeg vil gjerne prøve jeg også.
Mvh
Ingunn Kjøl Wiig
Legg inn en kommentar