Nynorskoppgåve om teikneseriar

I dei to fyrsteklassene eg underviser har eg gitt elevane i nynorskoppgåve å skrive om teikneseriar. Som lærar undrar ein seg over kva ein skal gje elevane av interessante skriveprosjekt for å få opp skrivegleda. Etter at eg hadde hell med sms-oppgåvene mine, tenkte eg å halde fram med noko av det som opptek elevane i kvardagen. Difor fall valet på ei oppgåve om teikneseriar, der eg tok utgangspunkt i at smurfane fyller 50 år i år. Elles som de ser, stod elevane ganske fritt. Her er oppgåva som elevane hadde 2 timar på. (Det viste seg at den mest populære teikneserien var Pondus, med Wendy og Donald Duck som tette oppfølgjarar). Bildet av smurfane la eg ved som inspirasjon.

Dei populære teikneseriefigurane fyller 50 år! Kva veit du om desse små figurane? Har du lese om dei eller sett dei på TV eller video? Kva for ein teikneserie likar du best? Fortel om den teikneserien som har hatt mest å seie for deg opp gjennom åra. Grunngje kvifor du likar den serien best. Skriv ca 500-600 ord der du svarar på desse spørsmåla.

Voki

Prøv ut voki.com og lag din egen hilsen, her kan du være kreativ:))
http://www.voki.com/

Legenden om St. Hallvard

Legenden om St. Hallvard forteller om Hallvard fra Huseby som i 1043 skulle ro over til den andre siden av fjorden. En gravid kvinne, som var på flukt fra to menn som beskyldte henne for å ha stjålet, bad om å bli med i båten, men de ble begge innhentet og drept. Sagnet forteller at liket av Hallvard fløt opp igjen etter en stund, selv om det var festet en tung stein rundt halsen hans. Hallvard ble senere begravet ved St. Olavs kapell på Huseby. Det fortelles at det over graven strålte et himmelsk lys, og på stranden kom det fram en helbredende kilde.

Nivåinndeing og differensiering

Her tar jeg opp noen tanker angående det å dele elevene inn i ulike grupper etter deres faglige nivå. Jeg er skeptisk til en inndeling som kan likne på den gamle kursplaninndelingen, da jeg er redd dette er med på å stigmatisere elevene, og at det heller kan bidra til en hemming av læringen mer enn å fremme den.

Analyse av nettstaden til Nynorsksenteret

Som ei av oppgåvene til kurset "Digitale tekster i norskfaget" skulle vi analysere ein nettstad. Oppgåva mi var Nynorsksenteret si nettside, ei oppgåve vi byrja med fyrste dagen, og som var sjølve oppgåva etter kursopplegget. Nynorsksenteret held til i Berte Kanutte-huset (biletet) som ligg på Høgskulen i Volda. Dagleg leiar ved senteret vender seg til Utdanningsdirektoratet i faglege spørsmål og til høgskulen i administrative spørsmål. Nettsida til Nynorsksenteret er multimodalt med både tekst, bilete og lenker til musikkfiler. Teksten har teksttype Times New Roman 12, med bilete av senteret (sjå over) under lenka Om senteret. Elles på denne nettstaden finst det mest mindre bilete til dei ulike emna på kvar side, det ser ut til at denne nettstaden satsar mest på det reint informative med tekst som berar av informasjonen. Sjølve framsida er altså rein tekst, berre med illustrasjon av sommarfuglar (som pynt) saman med Grammatikk og kjærleik, eit lite bilete med ein open pappask for å illustrere alle dei tekstane senteret kan tilby som ressurs. Nettsida ligg som eit ark på burgundarraud bakgrunn som fungerer som ramme, den same ramma går att rundt alle nettsidene, alle med overskrifta og logoen til senteret øvst på sida på det burgunderraude feltet; NYNORSKSENTERET, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, plassert utanom sjølve ”arket”. Det vertikale feltet med menypeikarar til venstre er grått, sjølve hovudsida har kvit bakgrunn, bortsett frå På nynorsk og Ressursar som ligg på blått underlag med undervisningsopplegg/kurs lagt opp frå Nynorsksenteret. Grammatikk og kjærleik ligg over desse to menypeikarane og er eit stort blikkfang på nettsida. Under desse igjen ligg ei overskrift; Nytt frå Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, under den følgjer fleire menypeikarar med tekst, der menypeikarane har funksjon som overskrift.

I margen til venstre ligg følgjande vertikale hyperlenker; om senteret, ressursbase for skulen, forsking og utvikling og kurs/vidareutdanning. Eit blankt søkjarfelt til utfylling av tekst med søk som direktepeikar, som på kvasir, google og andre nettstader som til dømes aviser, gir lesaren høve til å søkje på dei emna han er ute etter i tilknyting til denne nettstaden. Her får ein da svar på treff anten under dokument eller nyhende. Ved å skrive inn eit ord, til dømes "kjærleik", kjem sida med Ros til grammatikk og kjærleik, og Grammatikk og kjærleik opp under nyhende, med null treff på dokument. (Andre søk kan da gi treff på dokument og null treff på nyhende, til dømes.) Vidare nedover følgjer full postadresse med namnet på leiaren Anne Steinsvik Nordal, e-postadressa til senteret , telefonnummer og telefaks. Heilt nedst ligg bildet av det britiske og det tyske flagget, ved å klikke på dei kjem anten den engelske eller tyske versjonen opp for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, alt etter kva for eit flagg lesaren klikkar seg inn på.
Den horisontale menylinja øvst som viser til Grammatikk og kjærleik, tydeleg framheva med gule bokstavar på blå bakgrunn, gir med farge og anna type bokstavar eit blikkfang for å få fram tilbodet i denne skulepakka om Ivar Aasens barndom og ungdom. Denne overskrifta er ein direkte hyperlenke til denne nettstaden og syner kor viktig det er for Nynorsksenteret å marknadsføre denne skulepakka. Her går både informasjon og kremmarånd hand i hand. Vidare nedover på hovudsida ligg overskrifter med hypertekstar til Gratis blad om nynorskopplæring og Endringar i læreplanen i norsk. Alle desse hyperlenkene er i fyrste omgang interne lenker til vidare sider i regi av Nynorsksenteret, lenka til læreplanen i norsk har ei ekstern lenke til Utdanningsdirektoratet, som kjem opp etter fyrst å ha klikka på Endringar i læreplanen eller Les meir under teksten. Det er ingen tekstintegrerte peikarar direkte i tekstane på framsida, dei ligg alle i overskriftene. Noko anna er dei sidene lesaren klikkar seg vidare på frå framsida, dei har alle tekstintegrerte peikarar i større eller mindre grad.

Framsida gir eit ryddig oversyn over aktivitetane til Nynorsksenteret, med dei viktigaste adressene og nyhende. Så kjem lesaren vidare ved å klikke på dei ulike lenkene, som til dømes På nynorsk, til Kva er ein nynorsk tekst , deretter bøyingssystemet, det heile er sjølvinstruerande. Dette er interne lenker til Nynorsksenterets sider, eksterne lenker finn vi til dømes under Ressursbase for skulen, Nynorskoppgaver på nett og Leik og lær – da er vi inne på Språkrådet, ei ekstern lenke.

Nettsida til Nynorsksenteret er ei offentleg nettside som vil vere nyttig og interessant for alle som arbeider med språk, særleg for skulen, lærarar og elevar. Her ligg nyttige hyperlenker til oppgåver, nettsider, musikklenker og informasjon om tilgjengeleg materiale for kjøp og bruk i skulen. Funksjonen til denne nettsida er å gi informasjon om språk, oppdatere om nyhende innan alt som har med nynorsk å gjere, både språkpolitisk og kulturelt, vise lenker til ulike nettsider og marknadsføre eigne produkt. Nettsida kunne nok ha vore meir innbydande med blant anna eit bilete på framsida, men ho står fram som informativ med vekt på det faglege og overlet til lesaren å søkje seg vidare på nettet frå menypeikarane utover i dei ulike sidene. Ein ressurs for oss som arbeider med språk til dagleg.

Lyrikk VKII norsk

I tredje klasse norsk arbeider vi no med lyrikken frå 1940-1965. Sentralt her står lyrikaren Halldis Moren Vesaas som ville ha fylt 100 år søndag 18. november. Det har vore skrive mye om ho i dei fleste avisene, ho har vore hylla frå ulike hald både lokalt og sentralt, særleg har Det norske teatret ei flott framsyning som har vore trekt fram på NRK, både i radio og TV. Eg har vist til elevane ulike klipp frå sendingane på TV dei siste dagane, der vi også får sjå små filmsnuttar av denne flotte lyrikaren, som ein mest får tårer i augo av berre ved å høyre stemma til. Søndagsrevyen 18. november viste dette innslaget til ære for den store kvinnelege nynorske lyrikaren. Halldis Moren Vesaas er svært aktuell for avgangselevane i år. NEI EG FÅR ALDRI NOK - (av) HALLDIS MOREN VESAAS 100 ÅR

Oppgave sms, alternativ 2

Jeg har etter inspirasjon fra min gode og kreative kollega, Marita, gjennomført en nynorsktime på sms. Elevene fikk i oppdrag å skrive meldinger til hverandre på nynorsk, jeg valgte ut hvem som skulle sende til hvem, altså to og to, dette for at ikke noen skulle få VELDIG mange og andre ingen. Tema var: "Denne skoledagen". Det var noen som ikke hadde med mobil på skolen - tenk det!! De fikk tilbud om å gå på msn eller Facebook (fjesfjøla) som jeg kaller den (jeg er på Facebook jeg også). Noen av disse meldingene leste vi opp høyt i klassen, det var selvfølgelig frivillig, da noen kunne ha skrevet noe personlig i meldingene som ikke egnet seg for framføring i plenum. Deretter kopierte jeg Maritas opplegg med sms-dikt på nynorsk. Hver og en måtte skrive et dikt på nynorsk med bruk av metafor, etter at jeg hadde gjennomgått forskjellen på en sammenlikning og en metafor. Dette ble vellykket gjennomført, her bestemte jeg hvem som skulle lese sitt dikt opp for hele klassen. En fin måte å fokusere på enkelte detaljer i en analyse eller i språket, og elevene bruker sitt verktøy i undervisningen. De er jo digitale.